Kunsten å være syk ~

Jeg har blitt syk og jeg vil ikke! Jeg vil være frisk, rask og aktiv i jobb og hjemme. Og nå sitter jeg her, hostende under dyna, men feber, hodet på halv snei og verk i kroppen... Burr!
*
*
Men Nanni har blitt ei hard nøtt med åra, jeg satt i møte denne morgenen/formiddagen og planla å jobbe til åtte i kveld mens feber snek seg inn og jeg tilslutt skalv av kulde i solvarmen. Da la Nanni ned kampen, tuslet hjem og krøp under dyna. Og her blir jeg minst et par dager. Jeg tror det er vanlig influensa og ikke av arten svin eller fugl ... Den eneste som har sitt faste grynt, er Nannimannen, og det gjelds ikke, tror jeg..
*
Det er en kunst å være syk. Som jobbedame er jeg så inne i de tingene jeg skal gjøre fra dag til dag, at det å plutselig gå ned for telling passer bare ikke! Jeg har tuslet halvsyk på jobb før (og smittet folk og fe rundt meg?) og er det egentlig lurt? Bør man ha vett til å legge seg ned under dyna når man kjenner det begynner å krasle i halsen? Forebyggende?
*
Det er en kunst å være syk med barn i huset.
De krever fortsatt sitt, men har fortsått at nå er mamsen nede for telling. Så store har de takkoglov blitt. Min elste, en kjapp fyr med krøller, saggebukse (når slutter de å sagge?) og masse hunor, har laget middag. Jentene gjør sitt. Og mannen har syklet ut etter endt handletur fordi Nannimor kom på at det eneste hun kunne spise var rød gelé, må vite...
*
Noen er alvorlig syke, Regine for eksempel. Da blir dette bare peanuts. Andre er kronisk syke, gjerne med sykdommer som ikke synes og som derved ikke er så lette å forstå og få aksept for. Det er også en kunst i tålmodighet, tror jeg.
Et gipset brudd synes, men har ikke stor alvorlighetsgrad (som oftest).
Den eldste jenta mi, går med et åpent brudd i nakken etter fall fra hest over to år siden. Rett under pustesenteret i hjernen, ligger det. Det er svært alvorlig, men synes ikke. For andre ungdommer kan det være vanskelig å huske å ikke dytte eller dulte til henne eller å forstå hvorfor hun får særbehanding på skolen iblant. Den særbehandlingen hadde hun gladelig byttet ut mot en frisk nakke. Legene på Ullevål og AHUS vet ikke helt hva de skal gjøre, og har mildt humoristisk henvist til overlege Gjerstad på Snåsa...
Det er jammen så jeg skulle tatt de høye herrer på ordet.
*
*
Nå tar jeg bloggekvelden, men det er fortsatt ikke for sent å melde seg på konkurransen! Den yngste Nanniungen skal få trekke i morgen, ettersom hun ikke er våken ved midnatt. Det er nok ikke mora heller, denne kvelden.
Host og hark fra Nanni i dyna :/
~ og hold dere friske der ute :-)

Kommentarer

  1. Huff kor trasig at du er blitt sjuk. Eg håpa det går fort over og at du får kreftene tilbake.
    Grusomt det eg leser om din elste datter. Eg håpar inderlig det går bra..
    Men dette er svært alvorleg.
    Nå vil eg ønske deg best mulig kveld,og hold sengen.
    Klem

    SvarSlett
  2. Uff a meg så leit å bli syk... Håper du friskner til raskt...
    Legg deg i sengen du ...så ut som du kunne få kink i nakken hvis du skal ligge sånn vettu venenO=)
    klem og god bedring

    SvarSlett
  3. Hei....håper du kommer deg raskt igjen...Har faktisk Bono harkende ved min side her også.....Hm...snakker vi svin....
    Håper du får kost deg med din "franske"mor midt oppi alt da?..Venter spent på trekningen jeg da..hi-hi..Go`bedring til deg fra meg

    SvarSlett
  4. Hei Nanni!

    Håper du kommer deg raskt igjen og er frisk til 17 mai. Ta tiden til hjelp og slapp av så skal du se at du er frisk i en fei.

    En god bedringsklem fra Kristin

    SvarSlett
  5. Stakkars deg som er blitt syk, ta det med ro noen dager, og går det ikke over, så kom deg til legen.
    God bedring!

    SvarSlett
  6. Uff, da.. Ikke så bra. Det hørtes alvorlig ut med datteren din. Er det ingenting som kan gjøres for å "reparere" dette, da ?

    Og for din del, kjøp Ferrum phosphoricum D6, og ha stående mørkt i skapet. Med det samme du synes du kjenner at du begynner å få den minste antydning til forkjølelse/influensa, så spis 5-6 kuler av dette med et par timers mellomrom det meste av dagen, og med litt lenger mellom de neste par dagene, så kuperer du all elendigheten. Prøv, så skal du se :) :)

    Riktig god bedring, pusle om deg, så kommer du på beina til 17. mai !

    Klem fra Lilleba på Rusk og Rask :)

    SvarSlett
  7. Hei igjen.
    Forhåpentligvis en liten oppmuntring til deg, eg trakk trøstepremien frå konkuransen i bloggen min.
    Kan du sende meg adressen din på mail til meg så får du en liten gåve frå meg.
    anna-ice73@hotmail.com
    Klem

    SvarSlett
  8. feil mail adresse i forrige kommentar.
    anna_ice73@hotmail.com
    Beklager dette.
    Klem

    SvarSlett
  9. vellformulert innlegg, Nanni!! trist å høre det med jenta di.. :o/ håper det går bra med henne.. skumle greier..

    God bedringklem til deg :o)

    SvarSlett
  10. Huff ikke kjekt å være syk, vi har jo egentlig aldri tid til sånt tull...Håper du blir frisk fort og at det går bra med jenta di ;)Åpent brudd i nakken høres litt skummelt ut...håper legene finner ut hva de skal gjøre med det. Og jeg som syns at mitt halebensbrudd var ille!!!
    God bedring ;)
    Klem fra Maja

    SvarSlett
  11. God bedring til deg. Så får vi håpe at vi alle kan forstå at det kan feile folk noe - selv om de ser friske ut - utvendig- Det er så dumt når jevnaldrene ikke forstår at de må ta hensyn..Håper legene kan finne ut av det etterhvert, ikke lett å leve med så mange spørsmål svevende i lufta. Synd at Snåsamannen har pensjonert seg- men jeg skjønner han godt, fortjener virkelig fred og ro nå. Spennende dag i morgen;)

    SvarSlett
  12. Hmmm...
    Du er så flink til å ta ting på kornet, du Nanni.
    Det å være syk ER ganske riktig en kunst som krever god, og ofte langvarig trening.
    En ting er å leve, noe annet er å det ha et "liv."
    Det siste er absolutt ingen selvfølge.
    Jeg pleier å si, at man skal ha god helse for å være syk. I det ligger det en god del sannhet.
    Først skal man takle/lære seg å leve med, sin egen sykdom. Så må man lære seg å takle andres tankeløshet, som kan gi seg de utroligste utslag.
    Og det å leve med kroniske smerter over lang tid, tapper både kropp og sjel for energi.

    Uff, du har ditt å stri med du også, Nanni. Håper inderlig du har folk i rundt deg som støtter deg og gir deg oppbacking når det trengs! Og nå høres det ut som om DU trenger litt omsorg og støtte.
    Lytt til de signalene kroppen gir deg, skru ned tempoet betydelig, og la deg bli dullet med. Man skal være sterk, for å vise seg svak...
    God bedring, og varm klem fra meg

    SvarSlett

Legg inn en kommentar