mandag 5. oktober 2009

Årets båttur tur-retur Hvaler

På årets fra før omtalte Hvalertur, fikk jeg testet noen grenser.
Venninne Line hadde kommet til den positive beslutning, at vi skulle kjøre egen båt. Line sin båt. Ikke den trauste Hvalerferga som stamper seg vei uansett vær og føreforhold.
Men Line sin båt som hun nå hadde øvd seg på kjøre.
Fordelen var at vi nå kunne parkere gratis der båten lå og ikke være avhengig av rutebåten tidsmessig. Så ja, Nanni lot seg overtale og etter at damene hadde handlet 4 fullstappede poser med mat, dratt to svære sekker ut av bilen, en hund med tilbehør, en pc-veske med min dyrebare laptop, blondeveske og ymist anna... trasket vi ned mot brygga.
Det så ikke bra ut ved første øyekast. Visstnok skinte solen, men bølgene var litt over middels. Jeg satte min lit til litt størrelse på båten og sukket lettet da Linedamen strenet forbi de minste båtene nærmest land. Utover brygga ble båtene større og større og Nannis mot vokste i brystet. Line trasket i vei med bikkja i hælene. Brygga var lang og dagen ble vakrere og vakrere.
Slike båter åpenbarte seg etterhvert:
~
~
Og slike..
~
~
... men Linedamen strenet forbi dem alle, og stoppet omsider henrykt ved siden av...
.... et frimerke!
~
~
Ok, tenk deg denne båten (som er enda mindre i nannihodet) fylt av to damer, en hund, to enorme sekker, en diger pc-veske, fire stappfulle bæreposer, vesker.....
... og i bølger.
Men det gikk så bra, så bra. Idyllen var nærmest slik utover i helgen:
~
~
Da vi omsider skulle hjem, feis naboen på hytta avgårde i en passe stor og fin båt.
Du.... sa nanni forsiktig... dere skulle ikke hatt en slik da?
Men det har vi da! - sa Linedamen, og den er da mye større også!
Og hvor er DEN? - utbrøt nanni (vi skal jo hjem igjen på et vis)...
Den er for tiden på land, denne her bruker vi jo egentlig bare her ute på øyene, smilte Linedamen fornøyd.
Kanskje vi kan bruke den store til neste år... sa nanni...

Og kanskje vi kan det.
Uansett er det herlig å ha trosset litt redsler og sjø og faktisk våget seg ut på et lite eventyr med sjøsprøyt og natur.
Noen andre som har presset grensene litt?


Mandagsklem fra

8 kommentarer:

  1. Herlige Nanni! Elsker historien og kan se dere for meg... din fortellerevne er som alltid førsteklasses!

    Neste gang må du ikke glemme at det skal en dame til (med diverse poser og kofferter) oppi frimerket!

    Stor klem fra meg.

    Kom innom meg da vel!

    SvarSlett
  2. hei søte nanni,kan tenke meg og kjenne den følelsen du hadde,vi bor ved vannet,men jeg er jo opprinneli en landrabbe fra landet i skien,med bare gårder rundt..men har nok sprengt en og annen grense etterhvert,å ikke minst på vannet.n er det bare moro.
    ha en fin dag vennen.
    klem fra sylvia

    SvarSlett
  3. Hei igjen!
    Jeg har visst ikke hengt helt med i svingene i det siste, mye som skjer i ferier...
    Skal du gifte deg!! Så koselig!

    Gleder meg til å følge forberedelsene til bryllupet her på bloggen - regner med at vi får litt del i det...?

    Ha en fin dag!

    Klem fra Lenemora

    SvarSlett
  4. Hihiiiiiiiiii! Nanni!!!
    Jeg trodde det var deg i bikini på øverste bildet....HELANNE!
    Kjempemorsomt, og vofsen fikk bli med.
    Kjenner meg igjen vdr. bagasje....og jeg er heller ikke modig på havet...trives best i luften vettø..
    Ha en fiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiin dag, snupp!
    Klem, M

    SvarSlett
  5. Hei, hei;)
    DU er vel i full fart på hobben nå tenker jeg;) Du min eldste bloggevenn som gav meg uvurderlig starthjelp!!! Kommer aldri til å glemme det vet du;) Ja jeg hadde vannskrekk og kunne ikke svømme før jeg var 12-13 år- men nå tror jeg at båtturen hadde gått greit- så lenge man vet at man kan svømme...og det er nogenlunde vær. Det er mange som har båt her vi bor, ja det er jo faktisk et lite ferieparadis med like mange ferieboliger som hus med folk i --men vi har ikke fått oss båt enda, men kanskje en vakker dag- liker meg veldig godt på havet- og det er kjempeironisk at jeg er vokst opp med en sjømann til far- men han fikk tydeligvis nok av hav på jobben- for vi var aldri på sjøen som barn..antageligvis er det tjukkt av sjøfolk bakover i slekta både på min side- og på min manns side- han er jo fra sørlandet og seilskute skippere florerte jo der;)
    Neste gang får du vel prøve den store båten- kan jo være greit å begynne i det små;)
    Håepr du ahr en fin dag!

    SvarSlett
  6. Beklager alle skrivefeilene- det skjer hele tiden;)

    SvarSlett
  7. Hehe, så morosamt innlegg! Flink du er som trossar grensene dine:)Imponerande.
    Ha ei flott veke!
    Klem Anne:)

    SvarSlett
  8. Heisann, Nanni !

    Det var en historie som både luktet og smakte av sjøsprut og salt !!
    Flott beskrivelse, he-he :)
    Kan tenke meg at det var betenkelig ..
    Heldigvis berget du laptopen :D

    Takk for innlegget, ja, det hender av og til at innlegg forsvinner, og klok av skade kopierer jeg innlegget før jeg trykker på publiser-knappen :D

    Ha en flott tirsdagskveld !

    Klem fra Lilleba på Rusk og Rask

    SvarSlett