Vær snill ....

~
Det har vært en deilig og lang lørdag, Nanni har vært hos frisøren, handlet vårblomster som en trøst på en iskald vinterdag, kost seg i sofaen og vært i Oslo på kino med mannen. Vi så forøvrig Sykt lykkelig, en til dels morsom, litt rå, litt fin og festlig film som landet på en ok måte. 
~
Etter filmen tuslet mannen og jeg ned på Nasjonalteateret stasjon. Gjennom folkemylderet hørtes vakker sang. Gitar og en god stemme sang en svensk vise. Blikket mitt fulgte lyden og kontrasten i det jeg så, gjorde historien jeg nå skal fortelle enda mer trist. 
En av gatas gutter, møkkete og fillete var sangeren. Han sto med bøyd hode og med gitaren sin i -20 grader. Så kom en ungdomsgjeng. En ung mann og tre-fire knisete unge damer. Den unge mannen stilte seg opp foran vår sanger og skrek av full hals en slags sang, han skrålte og viftet med armene og gjorde narr av. De unge kvinnene kniste henrykt og lo høyt. Det hele var et trist syn. Gatesangeren sluttet å spille og følget av unge mennesker skrålte videre mot oss, den unge mannen lo høylydt over egne prestasjoner og de unge kvinnene hylte med. Gatesangeren sto med senket hode, latterliggjort, tross sitt åpenbare talent.
Jeg var så perpleks over det hele, at jeg ikke klarte å si noe.
Hvor er respekten for medmennesker?
På vei ned mot toget så jeg ungdommene igjen og hadde ikke en glassvegg skilt oss, hadde jeg klart signalisert hva jeg mente om oppførselen etter at jeg hadde fått summet meg litt.. Trist, bare trist. 
Hva tenker dere? Hvordan kan vi øke respekten hos og i unge mennesker? Hvor er det vi går feil som voksengenerasjon? Er dette et fenomen i tiden eller har det alltid vært slik?

Kommentarer

  1. Jeg tror nok dessverre at det alltid har vært slik. Noen vil alltid prøve å hevde seg på bekostning av andre, og dem som er lettest å sparke er dessverre dem som allerede ligger nede.
    Hva skal vi gjøre med det? Nei, se det er ikke lett. Om vi ikke klarer å si i fra, så skal vi i det minste ikke oppmuntre til slik oppførsel når vi ser den. Om ikke damene hadde knist og syntes det hele var så festlig, så hadde vel den unge mannen skjønt at det var han som oppførte seg dumt.
    Og selvsagt må vi si kraftig i fra om vi ser slik oppførsel i våre nære krets, særlig blant de unge.
    Ha en fortsatt god helg! :-)

    SvarSlett
  2. Nå gråter jeg nesten.
    Jeg tror vi som voksne alltid må gå i oss selv og tenke over våre egne holdninger og hva vi formidler til de unge.
    Og vi skal ALDRI godta sånn oppførsel.
    Der og da var det vel ikke så mye du kunne ha gjort, tenker jeg. Men viktig sak du tar opp uansett !
    Klem fra Ingunn :)

    SvarSlett
  3. Huff og huff er leie saker sånt.Ja,hva er det dette samfunnet formidler???Jeg sier det igjen det skulle vært et obligatoriskt fag fra 1 klasse som heter medmenneskelighet,empati og respekt for menneskene rundt deg..
    Ha en fin søndag Nanni,jeg sitter og vurdere om det er for kaldt eller ikke til og dra i Birkelunden i dag..
    klemklem

    SvarSlett
  4. Hei. Viktig tema du tar opp. Empati etc. Er faktisk et stort tema I 1. Klasse om ikke som eget fag. Tror likevel det burde vært repetert m gjevne mellomrom da d synes som om egoismen er det rådende tankemønsteret som ukritisk får utfolde seg hos enkelte. Og som blir sett på som ok - I lys av individualsmen som tross alt står mye sterkere I dag enn for endel år siden? Gjelder jo ikke bare de yngre, voksne trenger seg innpå bussen, reiser seg ikke for eldre og gravide. Et kaldere og mer kynisk samfunn. Er dette helt uavhengig av den paralelle avkristningen av landet, tenker da på verdier som nestekjærlighet, er det en overdreven trang til å tolerere alt og alle (inkl. filosofien jeg'et i sentrum) og samtidig absorbere en ny væremåte enn før? Personlig mener jeg mangel på alminnelig dannelse og kunnskap om dette bidrar til moralsk forfall du så et graverende eksempel på på din bytur.

    SvarSlett
  5. Ikke alle er slik, men de mest usikre er ofte de "tøffeste"; men trist er det uansett...vitner om fullstendig uforstand og umodenhet.

    Nyt denne dagen, klem fra meg;)

    SvarSlett
  6. Helt klart enig med deg Nanni!
    Det var en trist opplevelse av noe som hørtes ut til å være en flott sang.
    Den stakkars mannen prøvde så godt han kunne å formidle en melodi etter beste evne, men ble så desidert trykket ned av denne tullingen.
    Når jeg så og hørte din reaksjon tror jeg tullingen skal være glad det var en vegg av glass som skilte dere....
    Uansett, en så totalt unødvendig oppførsel av hele følget, men det er vel slik enkelte ungdommer tenker.. En "må" jo tøffe seg for dee tre-fire fjollete jentene...

    SvarSlett
  7. Jeg blir virkelig uvel av sånn oppførsel!!!! Det er toppen av feighet å behandle andre mennesker på den måten.Var nettopp på et sted hvor det var en pasient som slet med narko. Det var mange som ikke ville prate med henne, hun ble kjempe glad da jeg spurte hvordan hun hadde det om dagen. Er veldig glad at mine barn har klart å holde seg unna dette. Man skal ikke være så raske til å dømme, vet ikke hva egne barn blir utsatt for i livet.Det er ikke alltid foreldrens feil, det kan skje med alle idag. Dette var bare en utblåsning fra meg. Hilsen Anne Elisabeth Sundeliusss

    SvarSlett
  8. Jeg har bestemt meg for å lære å spille gitar- og det er ikke så enkelt..og i minus 20 må det være nærmest umulig...Jeg tror det er viktig at omgivelsene reagerer- hvis ingen reagerer på denne type adferd i det offentlige rom- så er det jo bare fritt frem for denne unge herremannen å fortsette, han har åpenbart aldri spilt gitar eller sunget en ren strofe i sitt liv. Jeg tror vi må bli flinkere til å løfte frem alle menneskers iboende verdi, og at man ikke skal la seg lure av det ytre...tenk hva vi kan gå glipp av hos andre- bare fordi vi ikke tør å se dem? Mange har så evig nok med seg og sin lille krets- eller klikk- ofte er det ikke rom for nye mennesker. Tenk om vi kunne levd med den holdningen at en fremmed er en venn vi ikke kjenne? God morsdag til deg min venn;)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar