Jeg vokste opp på Elverum, et kuldehøl, og husker hvordan våren gjorde sterkt inntrykk. Det sildret og rant fra bekker og i grøfter mens sola tok livgivende grep. Skoleveien ble en labyrint rundt pytter og små gjenstridige topper av is og snø. Og til slutt måtte vinteren gi slipp.
I år har jeg hengt ut flagget som vanlig. Jeg har aldri gått i tog denne dagen, likevel kjenner jeg en stille takknemlighet for det som er kjempet fram før min tid. Mange sier alt var så mye bedre før, det stemmer trolig ikke over hele fjøla. Flagget er oppe og jeg er evig takknemlig for landet vårt og de godene vi har.
God 1. mai!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar