mandag 31. oktober 2016

Vil du være dronning og diva og ja takk, begge deler i 24 timer? Da må du lese dette!



Tenk deg følgende scenario. Du får være dronning, diva og ja takk begge deler i 24 timer. I konseptet du har ramlet inn i, inngår det ubegrensede mengder sjokolade, deilig mat, hvilerom med de skjønneste puter og deilig bakgrunnsmusikk, gode seminarer, byttekrok der du kan hente du alt du vil av klær og smykker og sko uten å betale noe for det (og selv få levert inn ting du ikke trenger og bruker mer), god musikk, underholdning, mer sjokolade, snasne karer som varter deg opp, rød løper, innsamling til krisesenteret, gavedryss, mer sjokolade, interiørbutikk med gode priser, snasne karer som har skiftet til smoking, enda litt mer sjokolade og så videre. Altså - om du kunne opplevd dette i 24 timer, hadde du blitt med?


Jeg har blitt med igjen. I år også! Miss City heter evenementet og det er både vakkert, morsomt og jeg føler meg rik når jeg har vært der! På opplevelser, velvære og også fordi det er et konsept der man ser andre og gir. Gir og gir og gir. Og får. 


Bildet her er fra en seminarøkt. Ut over disse øktene var det blant annet neglbar, der man fikk lakkert negler, ostekurs, selfie/portrettkurs, fotografering, kurs i blogging og kreativ skriving og så videre.


Jeg har mange kloke venninner og her er en av dem i gang i reneste Skavlandstil, skjønt med mer empati og varme. Ann-Kristin intervjuer jenter som har vært i svært vanskelige situasjoner - livet byr på sine humper.



Utsikt fra sofaen på hvilerommet. Jeg sovnet og snorket, i følge datter.


Siste helg i oktober til neste år er det nytt Miss City. Da er det veldig koselig om du blir med! Jeg skal dit! 

Det har vært en fin helg. Miss City fredag kveld og lørdag, På søndag tur til Elverum, der jeg møtte gamle venner fra barneskolen, hadde Mary Kay-kurs og spiste uendelige mengder nydelig mat! Mannen min har hatt konserthelg med spillejobb, så vi har vært opptatt på hver vår kant, men nå er det ukestart og i kveld har vi en finansdate, der vi skal planlegge div økonomi og oppussing av huset. Tirsdag må du følge med. Da kommer tiaratips jeg fikk av venninnene mine til 50-årsdagen min. Der er det mye glupt å hente!

Men først, god ukestart til deg! Lag deg en god mandag!

Følg meg gjerne på snap, Annesudmann, for direkte sprell og på Instagram for bilder og et vettig ord i ny og ne.

Takk for at nettopp du leste! Klemmer.


fredag 28. oktober 2016

En katastrofeberedskapers bekjennelser


Noen ganger går det på en måte opp for en, at man lever på en bestemt måte. Dag etter dag. Uten å reflektere over det, er man i et spor. Et av mine spor har vært bekymringer og frykt. Frykt faktisk. Å skrive noe om det kan kanskje hjelpe andre, kanskje hjelpe deg.



Å stadig leve i en indre katastrofeberedskap krever sitt. Det trenger ikke gjelde de store tingene. Det kan handle om regninger. Om uforutsette ting som oppstår. Om svik. Om aleneliv. Om barn. Om familie. Om en gammel bil som trolig svikter når som helst og hvordan skal en klare å betale for reparasjonen? Og for sårt tiltrengte nye vinterdekk. Det kan handle om ansvarsfølelse som strekker seg alle veier og man ser at man ikke klarer innfri over alt. Om at man bærer andres byrder i for stor grad og glemte seg selv et sted langs veien. 

Når livet smeller en i bakhodet en del ganger, kan disse følelsene oppstå uten at man reflekterer over dem til daglig - faktisk. 
Høres det rart ut? Kanskje ikke for deg som kjenner deg igjen.

Så en dag når tryggheten og kjærligheten innhenter en eller gode dager kommer, forstår man at man har levd med for høye skuldre for lenge og at det kanskje har forårsaket fibromyalgi og andre kroppslige plager. Vi henger sammen, kroppen og sjelen. Deretter tar det tid å la katastrofeberedskapen senkes. Kjenne på gode ting i livet igjen. Forstå med hele kroppen og sjelen at det er greit. Livet er faktisk greit.

Ja, jeg skriver om meg. Ante du det? At jeg har hatt det slik bak humoren og smilet? At jeg har våknet i nærmest panikk noen netter og ikke ant hvordan jeg skulle betale den regningen eller hvordan jeg skulle løse den saken? Så har jeg snakket til meg selv, påmint meg om jeg ikke får gjort noe med dette midt på natta - og prøvd å sove videre. Søvn er tross alt viktig om man skal klare å fungere neste dag.
Jeg tror mange har det slik jeg beskriver. Og jeg tror det finnes medisin mot dette. Her er min medisin:

  1. Definer problemet. Det blir ikke borte. Du må ta tak og jobbe og spise elefanten bit for bit. Om du må ringe noen for å begynne å nøste rundt problemet, så ring.
  2. Ting er som de er. Problemet blir ikke borte selv om du stikker hodet i sanda. Dessuten får du ikke puste heller da.
  3. Alt er perioder. At livet er vanskelig, er en periode. Nye perioder kommer, de kan være gode, men det kan hende du må jobbe aktivt for det selv.
  4. Hard jobbing hjelper. Problemer løses sjelden ved sutring med mindre man er to år gammel og andre løser problemene for deg. Ettersom du leser dette, er du trolig ikke to år.
  5. Begynn å jobbe målbevisst for å løse problemene du har definert. Du vil trolig oppleve at frykten blir mindre og mestringsfølelsen større.
  6. Når du gjør dette, vil selvfølelsen og den indre styrken øke, samt opplevelsen av din egen verdighet. 
  7. Du vil bli gladere. Helt sant :)



Men du skriver jo så mye om glitter i hverdagen, sier du. Dette henger jo ikke på greip. Joda, det gjør det. I de tøffeste tidene er det så viktig å kunne sette seg på trammen med en kopp kaffe eller te og høre småfuglene kvitre (forutsatt at det er vår, sommer eller tidlig høst - slik at du ikke fryser rumpa av deg og får blærekatarr og enda en bekymring) og kjenne glitterstøvet danse litt rundt hodet ditt. Så gjør det. Jobb hardt på din måte og strø glitter på hverdagen. Det er min oppskrift i livet.

God fredag og takk for at du leste!

Hardtarbeidende glitterklemmer 

torsdag 27. oktober 2016

Høsten - hva gjør vi med den liksom?


Er du av de som synes høsten er deprimerende og tung? Vil du fortsette å ha det slik? Da må du ikke lese dette innlegget! Herved er du advart. Det skakke stå på det.


Men om du vil tenke litt fargerike tanker sammen med meg, så bli med nå. 


Vi går inn i den mørkeste tiden på året. Vi ER der. Dagene blir kortere, i hvert fall lysmessig. Nettene blir lengre. Trærne står i brann før de slipper bladene. Er det ikke vakkert? Du kan velge å se på den grå himmelen eller fokusere på de vakre fargene langs veien. 
Løvene faller av og dør. Men langt der nede i jorda, er det liv. Det gamle må bli borte for at det nye skal spire frem neste år og gi oss våren og fotosyntese og alt det derre der som er bra for kloden og oss. Er det ikke fint? 
Nå vet jeg at sydligere lang på en måte lever i fotosyntesen og det grønne året igjennom, men vi bor nå engang her i dette vakre landet vårt og før du aner det synger du Ja, vi elsker igjen, mens løvet spretter og allergien risler sammen med alle små bekker av smeltet isvann - også kalt flom i Gudbrandsdalen. Men våren er vakker, slik bortsett fra det.


Høsten er løftet om nytt liv. Høsten er lune kvelder med mildt lys. Høsten er den fine stien inn mot jul. Høsten er hekletøy og varm kakao på kafe etter en tur i skogen, der vanter og lue er på. Høsten er egentlig det vi gjør den til. Så nå kan du velge :) Jeg er glad om du er med meg inn på min reise mot julehus og lune tanker.

Takk for at du leste!

Fargerike klemmer

onsdag 26. oktober 2016

Har du skrivesperre og bloggelyst?


Sliter du med skrivinga? Har du mye på hjertet, men du vet ikke helt hvordan du skal få det ut?


Da kan du melde deg på kurs i kreativ skriving og blogging på Miss City førstkommende lørdag! Jeg kjører to workshops og jeg håper å se deg der! Forutsetningen er at du er påmeldt her! Er du ikke det, fortvil ikke, det kommer nye anledninger, kanskje i form av webinar. Jeg jobber med nye konsepter og det kommer mer info om spennende prosjekter etterhvert!


Kreativ onsdag ønskes!

Følg meg gjerne på snap: annesudmann. Nå er den berømte tanna ute og jeg er klar for mer aktiv snapping igjen etter noen labre dager i senga med betennelsen hylende rundt tanngarden.

Klemmer!

tirsdag 25. oktober 2016

25 tips når du fyller 50


Å bli 50 var noe jeg tenkte på og forberedte meg på i hele mitt 49-ende år. Å bikke 50 er en stor sak. Man er ikke lenger mellom 40 og 50, men mellom 50 og 60! How scary er ikke det?

Det hjalp ikke at folk generelt sa jeg så så ung ut og de som synes jeg så gammel ut, holdt vel klokelig munn om det, jeg ser den. 
50 er 50 og det er og var en stor dag. 
Fram til fylte 50 vil jeg dele noen tips og råd med deg, visdom og humor som har blitt klarere og klarere med åra og skrevet med gullskrift - ihvertfall noen av dem. Her er de 25 første:

1.   Det er helt ok og innafor å ikke være perfekt
2.   Vi sitter alle i glasshus
3.   Vi kan velge glede
4.   Å tilgi gir en gladere sjel
5.   Velg å vokse i hvert vennskap du er i
6.   Om noen sladrer til deg, sladrer de trolig om deg (uuuups)
7.   Høye forventninger er ok, folk vil gjerne strekke seg etter dem
8.   Depresjoner tar slutt
9.   Livet er perioder. Vanskelige perioder går over etterhvert
10. Det er glede i små, små ting hver dag
11. Noen ganger er det verdt å kjøpe en kaffe til 48 kroner
12. Alle vil ikke forstå alltid
13. Noen synes at du (og jeg) er litt håpløse . Det er greit. 
14. Denne må jeg ta på engelsk: You can not please everybody. You are not at Nutella Jar.
15. Vi er sterkere enn vi tror.
16. Vi kan være modige
17. Noen ganger er Netflix og en isboks den beste løsningen på problemet der og da.
18. Det kommer alltid en morgendag, ha en plan, arbeid etter den.
19. Alle ønsker å bli sett og å få være viktige i livet sitt
20. Vi kan velge takknemlighet - hver dag
21. Barna våre er vår største arv
22. Familie kommer først
23. Takk og lov for venner som fortsatt er der etter hektiske jobbeperioder
24. Gamle, lange vennskap er gull
25. Sommerfugler har ikke alltid vært vakre


Og denne er for tiaratirsdagen: bruk tiara når det passer deg! Du er sjefen over din egen tiara.

Takk for at du leste!

Kloke klemmer

mandag 24. oktober 2016

Tapet til begjær og besvær - hvilken skal man velge? Laura Ashley møter Rusta til kamp.


Jeg skal pusse opp en stue. Min stue. Vår stue. Det blir en del rom å ta fatt på og den ene stua skal få en fondvegg der grønt er hovedfargen. Så - skal man velge grønt med lys grunnfarge eller grønt med mørk grunnfarge?


Vesentlig i valget er prisen. Den øverste er fra Laura Ashley, som jeg elsker, og koster 750,- per rull.


Den andre tapeten er fra Rusta, som jeg ikke helt elsker på samme måte, og koster 149,- for rullen.


Her er fargen som er i rommene. Rommet med trepanel blir sofa- og tvstue. Ikke treningsrom, som det kan se ut på bildet, hehe.


Denne stua blir spisestue og her skal en vegg tapetseres. Spørsmålet er hvilken tapet vi skal velge? Lys eller mørk? Dyr eller billig? Hva synes du?

Her blir det flere rom som skal pusses opp, så følg med!

For malingsflekker og tapetkrøll, følg meg på snap: annesudmann

Takk for at du leste og hva ville du valgt, Laura Ashley eller Rusta?

Klemmer!

fredag 21. oktober 2016

Hurra, jeg skal til tannlegen!

 Bilde: Pinterest

Rekk opp hånda, de som har lyst til å gå til tannlegen!
Tenkte jeg det ikke. 
Ikke en.
Jo vent, jeg har! I dag har jeg lyst til å gå til tannlegen, enda jeg gruer meg for å sitte der med gapet åpent en times tid.

 Bilde: Pinterest

Men det er verdt det. For i dag skulle tanna ut! Du veit du går på en hestekur av antibiotika når det lukter apocillin når du tisser og at du går på rimelig heftig smertestillende, når det går snurr rundt for deg bare ved å ha gjort noe så utagerende som å ta et bad i håp om å lukte bittelitt bedre for omgivelsene. Men så ender det med at du kryper ned i den samme duvende dyna og dunster videre. Da er du ikke i form, for å si det slik. Og alt på grunn av ei litta tann som forpester kjevebein og omegn. Men i dag skulle tanna ut! 

 Bilde: Pinterest

Men. Det er alltid eller ofte et men. Men på morgenen nå har tannlegen min, dr. Hannani ved Solheim tannklinikk og ettersom antibiotikaen nå virker, bestemt at skal tanna få ro og betennelsen få fortsette å gå tilbake, hvilket er det beste. Så skal jeg smile tappert til omverdenen en tann fattigere etterpå, men det er først på tirsdag. Det er takk og lov ikke en fortann! Og jeg skal fortsette med antibiotika og smertestillende til tirsdag (og sikkert onsdag og torsdag) og fra nå av gå trofast til tannlegen på kontroller både titt og ofte, det har jeg lovt meg selv. 
Så smil på en halv antibiotikasnurr, det er fredag!


 Bilde: Pinterest

Takk for at du leste!

Tanndrama og annen sjukdom kan oppleves nærmere på snap; annesudmann

Fredagsklem!

torsdag 20. oktober 2016

Gleder du deg til jul? Les dette! Gruer du deg til jul? Les dette!


Gleder du deg til jul?
Eller gruer du deg?
Vi har så ulike minner fra barndommen - og disse påvirker oss i voksen alder. Om du er en som gruer deg, kanskje du kan lage nye opplevelser, nye spor som gjør at du kan begynne å glede deg?
Forskning viser at det dannes spor i hjernen av ulike vaner og opplevelser. Vi kan øve inn nye vaner og få nevronene som snakker sammen mellom hjernehalvdelene til å lage nye veier. Men det tar litt tid. Traumer, imidlertid, lager så dype spor, at de ikke lar seg viske ut. Man kan likevel lage mange nye gode spor over traumesporet, slik at verden likevel blir et bedre sted. Enkelt sagt.



Så om du har gode minner, gode opplevelser, hjelp noen som ikke har det. Det er to måneder til jul Kanskje vi kan invitere noen til et morsomt juleselskap? Kjenner vi noen som er alene på julaften? Har vi plass til en til rundt bordet? Kan vi hjelpe til på Fattighuset? Kan vi gi noen som ikke forventer det en gave? Det er så mange ting og så små ting som skal til. Og fortsatt er det slik, at den største gleden vi kan ha, det er å gjøre andre glad!


Jeg gleder meg alltid til jul. Jeg var heldig og hadde, har, en mamma som skapte gode minner. Vi hadde ikke all verdens, men vi hadde hverandre og det var gode dager. Hjertevarme, humor og tid sammen er gratis investering som gir stor verdi. Jeg var heldig. Jeg håper jeg får gi noe av det samme videre. For nå kjenner jeg at julegleden kommer krypende og Pinterest flommer over at inspirasjon, tips og ideer i feeden min der. I dag er bildene lånt derfra. Å ta en tur på Pinterest disse dagens anbefales! 

Takk for at du leste!

Pinterestklem med granbarduft oversendes!

onsdag 19. oktober 2016

Liten tue kan velte stort lass


Det er velkjent at få sykdommer er så røffe som manflu. Men har du aldri hatt tannverk, skal du for det første være takknemlig for det, for det andre sørge for å ikke få det og for det tredje vite at det er på høyde med manflu. Minst.



For halvannet år siden sa tannlegen min til meg at jeg måtte gjøre noe med en tann der plomben var delvis falt ut. Det er så innlysende. Det kreves så lite intelligens for å forstå det, at selv en amøbe ville fatte det. Nå er amøber encellede organismer og har høyst trolig ikke tenner, men likevel.



Jeg lever stort sett likevel i en realitetsoppfatning at det meste går over. Levde i. Plomber som har falt ut går ikke over. Og realiteten dunker taktfast i kjeven. Snart en uke har det holdt på. Akutt tannlegetime forrige fredag. Borreborreborre og litt bedre. Men nei du, vi var ikke ferdige. Status nå: hestekur på antibiotika og en ny type godteri som heter paralgin forte.



Jeg synes kanskje de kunne forte seg å virke, det er vel tross alt det som ligger i navnet? 
Av erfaringer blir man klokere - forhåpentligvis, og jeg skal aldri drøye tannlegetimer igjen, selv om de er dyre og selv om jeg ikke forstår hvorfor tennene ikke er en del av kroppen rent politisk og refusjonsmessig. Denne kroppen kjenner svært godt at tennene er en del av den.



Enten tar tannlegen tanna ut til fredag om elendet ikke gir seg eller så venter hun til oppsatt time neste tirsdag - med vondt skal vondt fordrives og jeg er full av anger og en dæsj selvmedlidenhet her jeg troner i dynene mens betennelsen raser i kjeven. Liten tue kan så sannelig velte stort lass.


Bildet er lånt fra Nicole Montez sin Instagram og kontoen anbefales et besøk eller mange!

Ofte har jeg ikke vett til å hvile i tide, men nå tvinges jeg. Fra nå av tenker jeg at jeg er bittelitt klokere og skal huske at livet er et maraton, ikke en sprint, jeg må ikke stresse, men eie mitt eget løp. Og det innebærer å løpe til tannlegen i tide!

For ytterligere tannpineopplevelser, følg meg på snap: annesudmann

Takk for at du leste, del gjerne, slik at vi flinke piker kan bli klokere i tide!

Klem på høyre side av ansiktet - den venstre er for vond ;-)


tirsdag 18. oktober 2016

Jantelov eller jentelov?

Bildet er lånt fra Pinterest

Janteloven har alle hørt om, men har du hørt om jenteloven?

Noen vil mene at det må være to sider av samme sak, men i mitt hode er det ikke det.
I mitt hode er jenteloven slik at jenter heier hverandre frem. Det er sisterhood og girlpower, det er støtte, heiarop og delingskultur! Og der inngår tiara som en naturlig del av bekledningen ~ den indre og noen ganger helt konkret også.

Da jeg giftet meg, var det helt naturlig å bære en tiara. Å være brud, pyntet vakker og ikke minst utvalgt ~ alt dette inneholder elementer tiaraen symboliserer.

Noen ganger finner jeg ikke tiaraen min. Jeg er trøtt, irritert, sliten, det er rot og møkk over alt og sjokolade oppleves som en naturlig løsning på det hele. 
Eller tiaraen er helt på snei. Bak-frem. Eller i veska.
Men den er der.

Hver tirsdag har jeg erklært for tiaratirsdager i livet mitt! Noen ganger, når jeg har glemt det bittelitt, er det alltids noen som påminner meg, enten inne på facebooksiden vår, Tiaratirsdagens venner, eller irl - in real life.

Så i dag du, i dag er det tiaratirsdag!
Finn tiaraen din, og om du ikke trodde du hadde, så har du det. For tiaraen er selvrespekten, verdigheten, motet, kort sagt den du er, uansett om du føler det slik eller ikke. Du er uendelig verdifull! Ferdig snakka.

Takk for at du leste! Del gjerne, slik at andre jenter kan bli bevisst på tiaraen sin!

#sisterhood #girlpower #empowerment #tiaralife #livelovelead #uniquelyou

Tiaraklem!


mandag 17. oktober 2016

Et innlegg som er på grensen til å være mandagsmorgenens andakt for vanlige mennesker. Som deg, ja.

Har det vært en god helg?
God helg, sier vi jo. 
Hva forbinder du med helg?
Fest og moro? Ro, fred, gullrekka og kafe på lørdag? Action og spenning eller hjemmets lune arne (som barn lurte jeg alltid på hvem Arne var)?


Jeg sitter her og mimrer litt og tenker igjennom helgen for min egen del. Da ungene var små, byttet vi på å få sove lenge en av dagene. Lørdag eller søndag, lykken over å få nok søvn en morgen i uka, ble etter hvert erstattet med unger som sov lengre enn oss og slik er det fortsatt. De er og ofte lengre oppe en gamlisene, så det hele henger på greip.



Foreldrenes trygge nærvær hver morgen ble erstattet med foreldrenes sjåførvirksomhet på kveldstid. Det var en trygghet i det og. Og så en dag var ungene unge voksne og ikke bare kom de seg hjem og i seng selv, de klarte og å stå opp selv og selv om de sov lenge når de var på besøk, kom de etter hvert tuslende ut i kjøkkenet, uten at vi måtte følge dem på do. Takk og lov for det. Det er sannelig en tid for alt.



Denne høsthelgen har vært fin. På morgenen har det vært flere timer alene for mammaen. Litt tv, hekletøy, en titt ut av vinduet, lage scones, lys tent fordi morgenen var preget av høsten.
Så plutselig var de der, to av ungene.  I kjøkkenet. Sultne. Er det tranebær i sconesene? Hva smaker tranebær? Småprat og en kopp kaffe med sønnen. Sannelig har tiden gått. Kjøkkenet.  Et trygt sted. Ro og varme.



Levende lys, kinesiske lykter. De sistnevnte er råfine å tørke. Visste du det? Fantastisk dekorative på et høstbord og som mine, hengende i vinduskarmen i tillegg. Jeg har egentlig litt oransjeangst, men disse passerer nåløyet glatt. Alt kan ikke være rosa. Bare nesten. Eller pastell. Uansett - det er ikke det dette innlegget handler om. Tilbake til kjøkkenet. Blomstene henger til tørk i vinduskarmen. Vi titter ut.



En titt etter rådyra. Ingen rådyr er ute denne morgenen, men vi har elg på lysene. Vi skal ha for innsatsen!



Kjøkkenet er det tryggeste rommet i huset, synes jeg. Kanskje utenom doen tidvis. Skjønt de to rommene definitivt bør være separate. What comes in, must come out og den slags. Men alt til sin tid.




Så er det blitt søndagskveld. Huset er gått til ro. Ungene har reist hjem til sine hjem. Sine nye trygge steder. Sine kjøkken. Jeg sitter her. Kjøkkenet er rommet der jeg planlegger neste uke. Det er rommet der jeg titter på tv og sjekker fjesboka. Kjøkkenet er trygt.




Den trygge basen gjør oss klare for verdenen som venter der ute. Det er ukestart. Kanskje vi kan smile til noen som ikke forventer det og gi et koselig kompliment? Gå litt ut av komfortsona og trygghetsregisteret og øke omfanget av medmenneskelighet? Det er like mye en utfordring til meg selv, som til deg.
Lag den en god dag! Så har vi fem dager å gjøre verden til et bedre sted på, før det igjen er god helg.



Takk for at du leste!

Følg uka mi på snap; annesudmann.
Og del gjerne innlegget. Det er stas!

Trygge klemmer ~

fredag 14. oktober 2016

Gidder du sende meg glitteret?


Bli en som forgyller hverdagen din!

Men du vet ikke hvordan jeg har det, sier du.
Nei, og du vet ikke hvordan jeg har det.
Eller hvordan naboen har det. Eller kollegaen. Sånn på ordentlig.



Det sies at det er forskjell på hvordan man har det og hvordan man tar det og jeg mener bestemt at du kan ha det bra - selv når det stormer.

Misforstå ikke, jeg har virkelig hatt mine nedturer, jeg grått håret grått og vært så deppa at min eneste lykke var å finne ut om jeg skulle velge potetgull med havsalt eller løk, samt å stalke eks-boyfriends på facebook!
Been there - done that. Og så har jeg krabba meg opp igjen. Funnet fram glitteret i hverdagen og strødd litt på her og der.
Så har vi det ikke bra hele tida. Det skal være plass til sorg. Å ha glitter på alt hele tida, er utopi.
Om sorgen får riktig plass, er og gleden så mye større når vi går videre.
For det kommer du til å gjøre. Denne gangen også.

Underveis når tenna sitter i tapeten og det hjemmefargede håret blir mørkere og mørkere må man lære seg å ta tak i de små gledene.
De små gyldne øyeblikkene. For de er der.



En kopp kaffe på trammen i en vakker kopp.
Har du ingen vakre kopper, sier du? Da bør du kjøpe deg din første. Eller ønske deg en.

Jeg innser at jeg etterhvert har fått mange vakre kopper og er her og nå usikker på om det er en diagnose eller en konsekvens av mange nedturer. Uansett, jeg har skaffet et stativ til dem, slik at jeg kan nyte synet på benken. Det er glitter, det!

Eller du kan gå en tur, lytte til skogens ro og nå er trolig hjortelusa frosset ihjel, og det bedrer den helhetlige opplevelsen. Eller kanskje du kan møte noen på kafe? Invitere noen på kafe, til og med?

Eller passe barnslig sette et klistremerke i jobbeboka di fordi du har gjort en skikkelig innsats? Klappe deg selv på skulderen og fortelle deg at jammen duger du! Om ingen andre ser det, se ihvertfall deg selv og så kan du kanskje se andre og gi dem en skikkelig lærepenge, sånn i all kjærlighet.



Så gidder du sende meg glitteret?
Tusen takk! Du er god!

Takk for at du leste!
For mer glitter i hverdagen, samt en real dose kopper, følg meg på snap: AnneSudmann

Glitterklemmer!