tirsdag 29. november 2016

Kjære Therese Johaug

Kjære Therese Johaug, det har jeg lyst til å si ♡

Nå i dag leser jeg at du kanskje får 14 måneder utestengelse fra jobben din, hvilket er helt absurd i den vanlige jobbeverdenen. 
Jeg mener, enhver supernaver med interesse for økt fritid, ville jublet!
Jeg snakker ikke om de som er kronisk syke, men om de som er bittelitt late.
For de finnes.
Vi må kunne si det.



Men der er du og der er snøen og du er noe av det minst late jeg vet om.
Jeg er helt overbevist om at du kommer til å gå på ski, herlighet, slikt kan da ikke forbys, men du må passe deg for hvilken lebepomade, som det het da jeg var liten, du bruker.

Mannebrannen min og jeg husker godt da vi så deg på tv med det gigasåret på leppa, mannen min var sågar bekymret for deg i flere dager. 
Vi husker og at du hadde på et preparat, lebepomaden, men vi ante ikke at den kunne få deg til å gå fortere på ski! At den kunne få deg enda kjappere oppover monsterbakkene og i mål der ingen kunne tru at  nokon kunne bu.
Jeg tror ikke legen din visste det heller, men han burde sikkert lest på lappen. Når alt annet feiler, les bruksanvisningen, liksom.
Det der har han nok lært til evig tid.

Når vi er inne på det med lebepomader. Jeg selger et forholdsvis kjent makeup-produkt og jeg må innrømme at jeg heller aldri har lest den bittelille skrifta på pakken og det er mest fordi jeg stoler på produktet og dernest fordi jeg ikke kan se hva som står der uten å bruke briller tjukke som melkeglass. Derfor lurer jeg nå på om jeg eventuelt opptrer som langer når jeg selger produktet mitt. Det der har begynt å bekymre meg bittelitt, men jeg tenker sjekke om kundene mine blir merkbart bedre til å gå på ski denne sesongen, før jeg eventuelt skaffer et forstørrelsesglass og sjekker innholdet på produktet.




Så kjære Therese Johaug, vi kommer til å savne og se deg i løypene og vi gleder oss stort til neste år når denne galskapen er over. Da håper jeg du har frest rundt i skogene og oppover bakkene og at du tar revansj så det suser og vi skal sitte med norske flagg og kakao og heie høyt og juble!

Så i tillegg til å spørsmål om når Oddvar Brå brakk staven, må vi nå vite når Therese Johaug brukte lebepomaden - og lære av det.

Takk for at du leste!

For utagerende lebepomadebruk, følg meg på snap 👉 annesudmann

Klemmer!



3 tiaratips som letter livet litt!


God tiaratirsdag damer - og herrer om dere skulle slumpe innom bloggen! Man vet aldri. Og uansett oppfordres du til å lese videre, for her kommer dagens tiaratips - en liten føljetong fra noen tirsdager tilbake.


For å påminne deg litt. På 50-årsdagen min skrev gjestene sine beste tiaratips i en bok og slikt vet du, er gull å se tilbake på senere ♡


1, Kaste alle bekymringer på Gud!
2. Treffe gode venner som spriter opp hverdagen.
3. Bestill mat gjennom kolonial.no og følg oppskriftene fra trinesmatblogg.no

Da er livet godt å leve!
Herlig, takk damer! 

Flere tips kommer!
Men først skal jeg tipse deg om at jeg faktisk har holdt et bloggekurs, både med praktiske tips, men og med kreativ skriving. Flere spennende nyheter kommer rundt dette senere ♡
Dette bildet er fra kurset jeg holdt på Miss City 2016 med dunkende tannverk og antibiotika tytende ut av ørene, men the show must go on!



Så om du drømmer om å skrive, just do it! Skjønt noen tips er lure å ha med seg på veien.


Lag deg en deilig tirsdag!
Jobb godt, betal skatt (så vi andre slipper å skattes i hjel), pust, smil og skriv!

Legg meg gjerne til på snap: 👉 annesudmann

Tiaraklemmer!

mandag 28. november 2016

Ting jeg liker NO 1

Foto: AnneS

I et vanvittig utvalg av produkter, velger jeg kvalitet når det kommer til hudpleie og makeup. Selv jeg, gjenbruksdronninga som til mine barns fortvilelse, har entret containere på tur, hellig overbevist om at det har vært skatter å finne i dem, skjønner at hudpleie og sminke er det ikke gjenbruk på. I skrivende stund ligger mannebeinet mitt og slumrer på sofaen, og litt humrende ser jeg for meg blikket hans når mor (meg) taktfast tråkker mot teltet på Gjenbruksstasjonen på Dal når vi er der for å kaste søppel, og ikke hente, jeg mistenker at han tenker i de baner tidvis. Gjenbruksstasjonen har et telt der kan kan sette ting man synes er for fine til å kastes og man kan hente ut hva man vil. Så det gjør jeg. Det er gjerne ting av god kvalitet der.
Men sminke finner man tross alt ikke der. Det må kjøpes og man kan kjøpe kvalitet og produkter som varer lenge.
Så denne mandagen velger jeg meg Mary Kay.

Foto: lånt av Mary Kay

Mascaren og oil free makeupremover - et must have.

Foto: lånt av Mary Kay

Mascaraer har en levetid på tre måneder. Dette fordi de inneholder midler som gjør at øynene våre beskyttes mot infeksjoner fra et produkt som tross alt er ganske så nært innpå.

Foto: lånt av Mary Kay



Tenk å få ha det beste fra to verdener. Gratis skatter på Gjenbruksstasjonen og fantastiske hudpleie- og sminkeprodukter. 
Det var mandagens ting jeg liker. I helgen var det stille fra fruen, ettersom vi da ikke hadde fått nett i det nye huset. Nå er vi kobla til et eller annet og det er fint.

Lag deg en fin kveld der du er ♡

Takk for at du leste! Vil du vite mer om Mary Kay, kan du kontakte meg her 💖

Klemmer!

torsdag 24. november 2016

Nei til Black Friday!



Om jeg hadde fått betalt for antall pling i mobilen i dag for alle Black Friday-tilbud som har ramla inn, hadde jeg kunne finansiert en gallamiddag til fem. Minst! Og om vi legger på all reklame i radioen i tillegg, ja da snakker vi kronasje!
Det kan da ikke være en sjel som handler i dag?
For i morra er dagen!

Jeg vet ikke hva det er med oss sidrumpa bondeknøler fra nord, men når vi først finner på å favne et eller annet amerikansk, da gjør vi det med hele vårt hjerte og sjel og med lommeboka. Det er Halloween og nå Black Friday,
Men hvorfor ikke Thanksgiving - eller høsttakkefesten, som den heter på norsk?

Trolig tjener man ikke mange nok penger på den. Kalkun er tross alt billig kjøtt og familieverdier gratis.

Mitt forslag er at vi gjør om Black Friday til White Friday og lager det til en hvit dag, slik man har hvite perioder som innebærer avholdenhet.
Erru blitt helt gæern, tenker du kanskje. Men her og nå mens jeg skriver, ramler sms nr 548 inn med Black Friday-reklame inn på mobilen og jeg er enda mer sikker i min sak.

Ja til Blåmandag der man heller selger det man har for mye av og får rydda i overfloden. Det innebærer og gjenbruk og gjenbruk liker vi.
Ja til verdier som ikke koster penger, som turer sammen til Ekebergåsen med kaffe på termos eller et slag Uno mens latteren runger i veggene.

Så mens halve Norge hutrer i kø klokka sju fredag morgen for å skaffe de billigste tingene vi ikke trenger, nyter jeg kaffen min i fred og ro i kjøkkenvarmen og tenker gjennomføre en kjøpefri dag.

Kanskje du blir med meg på det?





God hvit fredag og takk for at du leste! ♡

For festlige fredager, følg meg på snap: annesudmann

Klemmer!

onsdag 23. november 2016

Tre nøtter til Askepott - tre daglige gleder

Tre - fire nøtter til Askepott og tre - fire daglige gleder

Tre nøtter til Askepott - tre daglige gleder. 
Tre nøtter kan i eventyrets verden utgjøre forskjellen mellom et liv i aske eller et liv som prinsesse. Kan det overføres til din hverdag? Tja, jeg tror det. 
Hør bare.
Livet blir liksom det vi gjør det til.

Selv om det kan virke som om enkelte kjører på livets motorvei rett frem og uten trafikklys, i hvert fall uten rødt lys, er jeg sikker på at det tidvis er rimelig humpete vei for dem og. 
I hvert fall en liten punktering.
Så gjelder det å være rustet med termos med kakao og litt niste om punktering skulle inntreffe.

Du veit ikke åssen jeg har det, sier du.
Nei, jeg veit ikke det, sier jeg.
Og du veit ikke åssen jeg har det.

Men det du kan få vite, er at jeg uansett "har´n" har bestemt meg for å lete etter daglige gleder.

Det tror jeg har redda vettet mitt mange ganger.

En kopp kaffe eller te i ro. Et streif av duft av nybakt brød. Små gleder, men viktige gleder.

Et stk av eget avkom har fått i oppgave å finne tre daglige gleder. Så spres det litt. Venner av henne har blitt opptatt av det samme. Hva er dagens tre gleder?
Så kult, tenker jeg!

Så - hva er dine dagens tre gleder?
Se etter dem. De finnes der!

Takk for at du leste!
Flere gleder er på snap: annesudmann

Klemmer!

tirsdag 22. november 2016

Hvordan pynter du treet ditt?



Under trappa opp til et digert loft i min elskedes ungkarshule på rundt 600 m2, er det et skattkammer. Det er helt sant.
En eller annen tilbake i tid har laget et system av små avlukker, der det sikkert har vært verktøy, spiker kanskje, eller skruer? - men hvor det nå er gamle skatter, blant annet denne julepynten jeg fant i dag.


Skjøre kuler pakket inn i silkepapir, beskyttet i hver sine rom i esker. Det lukter svunnen tid og det lukter godt.



 I år skal denne julepynten få komme frem og kose seg på juletreet. Jeg vet ikke sist den ble brukt, og kjenner jeg min kjære rett, har det ikke vært i hans tid. Det har han ikke trengt fordi han har rett og slett har arvet et ferdig pyntet tre som står på loftet og som tas ned årlig. Det enkle er ofte det beste, men kanskje ikke det vakreste. 
Mannebrannen vil ha kunstig tre (og jeg mistenker det ferdig pyntede), mens jeg ønsker å ta inn et av trærne som står rett nedenfor ungkarsboligen, fritt og for intet, grønne og vakre og fulle av smådyr, men kanskje og litt granduft. 



Det skal ikke stå på ulike stiler å pynte på. Jeg har en skjønn venninne som har hvitt tre pyntet med turkise kuler, eller var det rosa? Min kjære fru mor bruker tape lys oppover langs et vindu i juletrefasong og vips! - har man juletre garantert uten småkryp. Selv bruker jeg holde treet i rødt og med en ny kule hvert år - en liten tradisjon jeg har laget for min flokk, men i år tror jeg treet blir pyntet med disse noe sartere kulene blandet med mine små kuleskatter kjøpt inn fra Kathe Wohlfarhts fantastiske julebutikk i Rothenburg til Krukkegaarden her i gamlelandet.


Hvordan pynter du treet ditt?
Har du kunstig eller ekte tre? Er det en salig blanding av barnas hjemmelagede julepynt eller holdt stilrent i rødt, gull eller sølv?

Det lurer jeg på :)

Takk for at du leste! Følg meg på snap for å se andre skattefunn: annesudmann.

Julekuleklemmer!

mandag 21. november 2016

Her er min store, lille kjærlighet

Bilde tatt på hundemessa i Lillestrøm denne helgen, Dogs4all2016                                        


Her er min store, lille kjærlighet.
En av dem.
Men han er den yngste. Sju måneder nå og bestemammas lille skatt.

Full av liv, inderlig snill og hengiven.




Han er så hjemmelaga som det går an å bli og født i bestepappas seng, Lille hundemor tok ikke hensyn til rødrutete, lekkert sengetøy og insisterte på å nedkomme nettopp der. Selv var jeg rustet til tennene med alskens remedier, klargjort i en liten kurv. Sterilisert saks, kokt tråd (ren i hvert fall), til nybakte valper, rene håndklær og veterinær i bakhånd.

Veterinæren fikk trolig en samtale å legge til i julebordstalen der halvhysteriske hundeeiere humoristisk omtales, dog med varme og respekt - det er jeg sikker på. 



For på en lørdag kveld i beste sendetid i april utspant seg følgende samtale over telefonen.
Jeg: nå tror jeg det skjer noe altså, hun er så rar!
Anders veterinær: det kan ta tid. Ikke stress. La naturen gå sin gang du, dette kan ta hele natta.

To minutter går. Visstnok har jeg født fire egne valper, men dette er mye skumlere. Nå er det jo jeg som har ansvar for død og liv her. Det er ikke ei jordmor i nærheten. Og selvsagt følger jeg opp da hundemamma klynker til, ved halvhysterisk å ringe Anders igjen
Jeg: du - nå er hun om mulig enda rarere (som om det å være rar kvalifiserer for det å føde). Hun slikker seg bak og ...
Anders - vennlig rolig: det er naturen, det der. Og husk at du ikke trenger ringe meg hele natta. 
Ser du noe der? Hvis ikke, kan du nok ta det med ro.
Jeg ser ingenting, men i det jeg legger på, går vannet.
To sekunder senere er jeg på tråden igjen
Jeg: VANNET GIKK!!! (ingen introduksjon eller hei, det er Anne her)
Anders: ja, men så fint. Det kan fortsatt ta tid. Bare vær hos henne hele tida. Vi snakkes, hei.

Halvannet sekund etter:
Anders: hei, det er deg igjen ja - takk og lov hører jeg at han smiler i stemmen.
Jeg: NÅ KOMMER VALPEN, HVA SKAL JEG GJØRE?
Selv om jeg nå skriver i store bokstaver, betyr det ikke at jeg s k r e k. Jeg var bare veldig tydelig.
Anders: la den komme. Dette order hun trolig opp i selv. 

Vi legger på og ikke et sekund reflekterer jeg over at Anders trolig har andre pasienter.
Herlighet, det kommer en varm liten hvit og sort sak, GURILAND, HVA GJØR JEG MED NAVLESTRENGEN?

Det eneste fornuftige er å ringe - igjen: hva gjør jeg med navlestrengen? 
Jeg har jo sterilisert saks og bomullstråd klar, må vite!
Anders: dette ordner hun høyst sannsynlig selv - la henne jobbe og sørg for ro.

Og det gjorde hun. Og det gjorde jeg. Jeg tror et bånd mellom meg og hundemamma ble skapt der og da.
Valpene kom. Alvin kom først og jeg har ikke vært så tussete siden jeg hadde eget avkom på babystadiet.
En kan bare undre seg over hvordan det skal gå når barnebarna kommer.



En ting er sikkert, og det er at Anders skal slippe å få delta da og at Alvin og jeg skal stå først i køen når nye små skal kosemoses!

Takk for at du leste! Følg meg gjerne på snap for valpestreker av ulikt slag: annesudmann

Klemmer!

   Bildene er tatt av Stine Marie Hov Karlsen   41268523   www.stinekarlsen.com

fredag 18. november 2016

Blått til lyst og jul med din glede


I fjor i jula var vi i Spania ved Marbella på Marriott Beach Resort og det var en fantastisk og annerledes jul. Husfrua har aldri bodd i så luksuriøse miljøer før. Det var lett å venne seg til, for å si det slik. Bassenget var blått og havet blått og nesene var ikke blå av frost, med andre ord en utypisk jul for Kari og Ola Dunk.
Det nærmeste vi kommer tilsvarende blå herlighet i år, er fargen på det kommende soverommet.


Å leve så intenst blått hele året vil trolig utfordre den mentale helsen og kanskje blir vi politisk påvirket, det er i det hele tatt risikofaktorer her vi ikke kan ta og konklusjonen er klar. Det må males.
Ettersom mannen ikke drikker kaffe, fyren drikker te, er det intet mindre enn et lite mirakel at han elsker fargen kaffe latte. Når man ikke drikker det, tåler man trolig store doser av ikke drikkbart slag. Ved nærmere ettertanke, kan man jo drikke maling, men jeg fraråder det på det sterkeste.
Uansett, her skal malinga på veggen og ikke i magen, og tanken er at det i løpet av helgen skal se slik ut.

Bildet er lånt fra Pinterest


Rett og slett lekkert, synes frua. Hvite lister og duse vegger og tilsvarende drømmer. Så er vi snart et skritt nærmere juledufter som fortrenger malingsdunst og juletreet kan tennes der hjemme, samtidig som minnene går et år tilbake til juletreet i resepsjonen på Marriott.



I år blir det enklere, men vakkert skal det bli. Det kommer mer fra gårdshuset og dertilhørende herligheter i ukene fremover. Lag deg en god fredag!

Takk for at du leste!
Følg meg på snap: annesudmann - for imaginær duft fra svibler i vinduskarmen og kaffe latte på veggene :)

Klemmer!

torsdag 17. november 2016

Kvinnen bør ta mannens etternavn ved giftemål!



Og de ble ett og to og ett igjen osv.

Første gang jeg giftet meg, var det en selvfølge for meg at jeg skulle ta min nybakte ektemanns navn. Helt til jeg stod der og het Anne Torsøe. 
Hvem i all verden er det? - tenkte jeg, og det tok flere år å finne ut av det.
Navn er så inderlig identitet.
Anne Sudmann var med ett borte. I hvert fall på papiret. 

Jeg savnet Sudmann-navnet, men mintes noen onde medelever, i hvert fall definert som det da, sikkert gode borgere nå, i sin grusomhet redefinerte navnet til sutte-puppe-mann og konkluderte i nåtid med at Sudmann kanskje var greit å bli kvitt åkkesom, da. 
Så døde pappa. Det gjorde noe med identitetsbehovet. Røtter er dype greier.

Det er ikke mange som heter Sudmann i dette landet, 76 stykker i skrivende stund, og kanskje det egentlig var litt stas å være av de sjeldne? Så jeg puttet inn Sudmann i livet mitt igjen og het en stund Sudmann-Torsøe.

Før pappa døde kunne han og fortelle at vi direkte nedstammet fra selveste Alexander Kielland, ikke plattformen, men forfatteren. Dette måtte jo sjekkes og i følge kirkeboka stemmer det tidsmessig med et såkalt uekte barn (et helt vanvittig begrep) i familien og jammen ligna ikke pappa litt på det som måtte være hans bestefar, så kanskje Kielland-navnet kunne være noe?
Litt litterært shwung, liksom.

Så ble jeg skilt. Torsøe-navnet ble etterhvert avviklet, skjønt ungene lyder det vakre sørlandsnavnet og det burde ved lov bestemmes at navnet skal uttales på sørlandsk. Bare prøv sjøl og hør hva som klinger best - Torsøe på østlandsk eller sørlandsk? Det gir seg selv.

Så ble jeg gift igjen. Mange av dere kjenner den historien. Denne gangen med et med sen-navn. Hansen, Olsen, Arnesen, Martinsen, det er mulig vi skal la denne -sen forbli så anonym som mulig, for etter å ha insistert på at jeg skulle hete Sudmann-....sen til etternavn, flagga fyren ut under ett år etter inngått ekteskap og jeg var tilbake til start, etternavnmessig. Det gikk fort å fjerne ...-sen navnet. Jeg ringte folkeregisteret, fortalte historien og på den andre siden av høreluren satt en dame med samme historie og vips! - het jeg Sudmann igjen. Girlpower og felles forståelse er ikke å kimse av.

Et gedigent note to self ble etablert: ikke bytt etternavn igjen!

Så giftet jeg meg igjen med en som het så langt fra -sen som mulig. Bjortjønnli.
Jeg kan ikke hete det, sa jeg til min elskede.
Han aksepterte det og lurte på om han skulle hete Sudmann? 
Du kan ikke det, sa jeg. Ingen aner hvem Jarle Sudmann er. Haugevis av mennesker vet hvem Jarle Bjortjønnli er. Men kunne vi finne et felles mellomnavn?

Hva skal det stå på dørskiltet vårt i det nye huset?


Kielland? (det er sikkert beskytta)
Finnvoll? (gården i Lofoten)
Eller noe annet? Noe som binder sammen? Von- et eller annet hadde passet utmerket. Eller Figenshoug. Det er en viss stil over det.
Men etter å ha stavet Sudmann i en kvinnesalder, tror jeg ikke jeg orker noe for komplisert. Det er måte på hvor mye av livet man skal bruke på å stave etternavn. Eller bytte det. Men jeg vil gjerne vise verden at jeg hører sammen med kjæresten min, til og med ut over giftering og samme adresse. Jeg heter Sudmann videre, han heter Bjortjønnli. Hvordan forene dette?

Har du et forslag? Det mottas med takk!

For å runde av påstanden innledningsvis. Det er fint å være to og være ett. Det er fint å samle seg om et familienavn, voksne og barn. Men det tar tid å vokse inn i det som forsåvidt blir en ny identitet, selv om den skal være integrert i det bestående. Og er det alltid kvinnen som skal bytte navn?

Takk for at du leste! På snap heter jeg annesudmann, følg meg der!

Klemmer!

onsdag 16. november 2016

Jeg gleder meg til desember!




Det sies at jula er artig for dem som er små, men jammen funker det for meg og! De første sviblene er kjøpt inn og jeg kjenner på julegleden. Like mye førjulstida som jula i seg selv. De tre p-ene som å pynte, pakke og preppe for gode dager sammen! I år kommer mamma og Hans Henrik for å feire med Jarle, meg og komplett antall unger og jula slik den var da store unger var småkryp, blir nesten som før. Dengang de var små, pakket jeg på det verste, eller var det beste, inn 96 pakker til kalendrene og i år er jeg igang igjen. Men ikke si det til dem. Det er bare småting, men med digre doser mammakjærlighet. De slipper aldri unna den.


Jeg har og begynt å pynte i ny-heimen og det før det er ferdig malt. Må man, så må man. Det er lov å la seg friste, visstnok, og om fristelsen begrenser seg til noen svibler og litt pynt i vinduet, får det stå sin prøve.


Dype vinduskarmer på grunn av at huset er et tømmerhus er rett og slett for gode til å være sanne, men her er de det. Sanne.



Og ikke nok med det. Da husfrua ramlet inn på kjøkkenet i går etter mange timer på jobb, hadde husbonden kjøpt ikke mindre enn to glansede julemagasiner til fruen. Det falt så til de grader i smak. Nå har jeg gjennomgått minst fem ulike bloggerjulestiler og nå holder det ikke bare med maling, tenkte jeg til husbonden (jeg turte ikke si det), nå blir det total makeover av stuer og julepynt og vi begynner til helga! Jeg tror han blir overlykkelig.


Takk for at du leste! Vinduspynt og julegleder finner du og på snap: annesudmann

Klemmer!



tirsdag 15. november 2016

Om å løfte seg selv der man kan - tre spørsmål som får deg videre


Jeg har ei snapvenninne i Bergen. Hun er umåtelig dyktig til å ta på seg tiaraen uansett vær og føreforhold!
Snapchat har ikke helt fått med seg dette med tiaratirsdag og la inn tiarafilter på en mandag, hvilket i og for seg er nyttig og en god tanke, skjønt tiaratirsdag er tiaratirsdag. I dag er filteret borte. Snapchat bør skjerpe seg.
Uansett - venninna i Bergen la ut snap med tiaraen på og erklærte en regnfull og grå dag for litt mer glitterfylt med vilje til og ønske om en god dag for seg selv - og andre.
Slikt liker vi i Tiaratirsdagens venner! Jeg ble rett og slett gladere av det!


I går tilbragte vi ettermiddagen og kvelden i det nye huset. Det er fredelig der. Gamle gårder bruker ha et navn og jeg håper denne gården heter Fredely eller noe slikt. Hvis ikke og uansett kanskje, tror jeg vi skal kalle stedet nettopp det.
Jeg skal vise dere de intenst blå soveromsveggene. Til helga skal det males! Endring kan gjøre godt, selv om det er krevende prosesser tidvis.

Så til slutt i dag, tenk over følgende og svar gjerne i kommentarfeltet! Mange leser bloggen og svarer på facebook og det er helt toppers! Jeg kunne i tillegg tenkt meg mer liv i leiren i kommentarene her inne i tillegg. Mykje vil ha meir, som vi sier nordpå.

What if I told you
10 years from now,
your life would be 
exactly the same?
I doubt you´d be happy.

So, why are you afraid of change?
Karen Salamansohn - ThinkGrowProsper

Nå som jeg havnet så i det poetiske hjørnet, kunne jeg brått glemt det jeg skulle skrive, men her kommer det:
Hvor er du om 10 år?
Hva gjør du?
Hva skal til for endringen som trengs?

Takk for at du leste! Skriv gjerne! 

Klemmer!

mandag 14. november 2016

Alle gode ting er tre tips for uka


Så er det mandagen igjen.
Den kommer ofte litt brått på her i huset, i hvert fall hos de av oss, ca halvparten av menneskene her i heimen og det vil si meg, som er i overkant glade i å sove om morgenen, men ikke om kvelden. 
Tidvis tror jeg at jeg lever etter prinsippet, at om jeg ikke legger meg, skjer ikke neste dag.
Men her er vi!

Ettersom jeg ser det er populært å komme med gode tips og råd i ulike blogger, tenker jeg servere tre ting som er lurt å ta med seg inn i en ny uke.



1. Sett deg et ukesmål. 
Det kan være lite eller stort. Du er sjef i eget liv. Det skjer ikke så mye med mindre du vil det selv. Gå for målet ditt.




2. Planlegg. 
Skriv ned seks ting daglig du skal gjennomføre og gjennomfør for å nå målet ditt.
Noen av oss jobber mye, andre har dager med mer space - uansett, organiser deg selv. Skriv gjerne tidspunkt for jobb, studier (hjernen er en muskel, bruk den!) og for hvile. Om dagene sklir i ett, forsvinner de bare på en måte.


3. Me time.
Me time høres ufattelig mye bedre ut enn jeg-tid. Men det er i bunn og grunn det samme. Sett av tid til bare deg, der du kan puste og høre innover i deg selv. For å holde oss på den engelske linja, siteres herved noe jeg leste på Instagram i helgen: Life whispers, listen closly.

For de som har x antall unger under småskolealder i heimen, høres dette helt vanvittig ut, men jeg kan love deg, om du har dumpa innom denne middelaldersbloggen, at det kommer stille stunder igjen. Hold ut!
Da jeg hadde små barn, gikk jeg, etter avtale med barnefaren som da var barnevakt, ned på den lokale kafeen med en bok i hånda. Vel plassert med kaffe og bok kom jeg etter en time tilbake som en ny og bedre mamma. En skal ta vare på vettet.

So many times we are given the right answers, we don´t hear the quiet voice.

Takk for at du leste! Følg meg gjerne på snap: annesudmann og på Instagram.

Mandagsklemmer!


søndag 13. november 2016

Dagen i dag, den kan bli vår beste dag


Facebook legger daglig ut minner og på denne dagen for tre år siden, skrev jeg følgende:




Samme dag som jeg postet dette innlegget, skulle jeg på date med Jarle. Vi skulle møtes på Lillestrøm og jeg var for tidlig ute, et forholdsvis sjeldent fenomen og kun fordi et møte i Oslo var avlyst. Så satt jeg der med god tid å forvente et eller annet. Mannen hadde jeg visst om siden 90-tallet, sett i koret og snakket med den siste tiden. Ikke noe ukjent blad, med andre ord, men likevel ikke kjent.
Så kom han.


Med langstilket rød rose og spanderbuksene på. Det er ikke vrient å falle for slikt. Men det var noe mer. Det var god magefølelse. Og når vi skilte lag den kvelden på parkeringsplassen ved Bingsfoss ungdomsskole, hadde intet annet enn et mirakel skjedd. Jeg var forelsket.
Det hadde jeg ikke trodd kunne skje igjen.
Jeg har ikke så lett for det der.

Mangt skal vi møte, mangt skal vi mestre, men dagen der for tre år siden, har lagt grunnlaget for gode dager og for et godt liv. Jeg er takknemlig her jeg sitter i søndagsstillheten.

Quiet is turning down the volume knob of life. Silence is pushing the off button. Shutting it down.
Khaled Hosseini

Farsdag er det og. Jeg er takknemlig for mennene i mitt liv. Alt fra pappa selvsagt, til mine barns far, til Hans Henrik som er gift med mamma, til svigerfar Per og for Jarle. For sønnen min Michael, som jeg håper blir far selv en dag slik at jeg kan gå bananas i bestemammarollen og skjemme bort smågull helt uhemmet og gi dem fra meg når bleiene skal byttes.


Ettertenksom søndag. God farsdag!

Takk for at du leste!

Klemmer

lørdag 12. november 2016

En politisk bekjennelse





Dette er ikke et innlegg om det amerikanske presidentvalget. Er det ikke deilig?
Det er tvert imot inderlig lokale tanker om politikk og sånt.

Sannheten er at jeg har prøvd å være politiker i mange år og nå prøver jeg å ikke være det. Å være et politisk talent er ikke for hvermannsen, de fleste av oss må jobbe beinhardt og skjønne ting etterhvert. Og som regel medfører det og en viss empatisk evne - eller dumskap om du vil. Man skjønner på en måte at man ikke er et geni. Det medfører i sin tur mangel på fenomenet spisse albuer.
Det kan virke som om politiske ambisjoner bør ha lokalt tilpassede kroppsdeler for virkelig ha suksess.
Skjønt noen få har den gullglitrende kombinasjonen av politisk talent, hardt arbeid og et varmt hjerte. 

Tilbake til min politiske vandring, som jeg tenker avslutte, skjønt man må nesten på politisk avrusning for å få det til og jeg skal love det at tilbakefallene står i kø!
For noen år siden, for eksempel, hadde jeg lovet meg selv real nedtrapping i politikkens verden. Så røyk jeg på en smell i form av et landsmøte og da var det gjort. Lukta av nye verv tirret neseborene og fellesskapet dere, fellesskapet og alle talene, foredragene fulgt av nikkende hoder og sylskarpe replikker og noen ikke så sylskarpe, men for all del, en show off på talerstolen ble det i hvert fall. Og vips var jeg i et par styrer igjen.

Tilbake til mitt manglende politiske talent, skjønt godt erstattet av trofast arbeid og oppmøte i komiteer og styrer. Jeg tenker slutte med det der. Oppmøtebiten.
Når man har tatt slike avgjørelser, er det naturlig å klokt lene seg tilbake og nikke mildt med hodet, klappe seg selv på skulderen og tenke at noe har man i hvert fall fått igjennom i det stille. Og uten å sammenliknes med møbelhandleren fra Jessheim, har jeg da fått gjort litt og takk og lov, er det eneste vi har til felles en lidenskap for møbler og bosted på Øvre Romerike.
Men å kunne smile lurt inni seg tidvis, over utspill, innspill og mennesker som har kommet i riktige posisjoner, det er ganske fint.



Så takk for meg, politikken!
Jeg skal bare gjennomføre noen få komitemøter til, og feire med et døgns seminar med skolerings-utvalget i Akershus KrF, så er det slutt.
Tror jeg.

Takk for at du leste! Lag deg en lystig lørdag!

Klemmer

fredag 11. november 2016

Grå leire og himmelvendte tanker


I går i fire-fem tiden fikk jeg en annerledes sms. 
Er alt bra meg deg (raset)? - stod det. Ras? - svarte jeg og fikk via telefonen forklart at det var gått et stort leirras på en vei jeg kjører til daglig. 
På nøyaktig det stedet jeg har stått flere ganger i uka og ventet på grønt lys grunnet veiarbeid.
Denne dagen stod jeg ikke der.
Tre mennesker er antatt omkommet. Søket fortsetter i dag.


Livet er skjørt. 
Ta vare på hverandre, lag en god fredag for deg selv og de rundt deg.

Klemmer

onsdag 9. november 2016

Få ord


Dagens bilde ~ til deg

Takk for at du besøkte bloggen i dag og.
Jeg jobbet egentlig med et lengre politisk innlegg på en dag som dette, men jobb er jobb og her sitter jeg fortsatt og nå vil frua hjem. 

Lag deg en god kveld videre.

Klemmer!

Livet er ikke perfekt. Knees hits the ground eller hit? Uansett - ta til deg budskapet

tirsdag 8. november 2016

Bristol og en nyutsprungen koordinator


Du vet de dagene når alt går i ett? 
Jeg vet.
I dag har det vært en slik dag og jeg kom ikke på å ta på meg tiaraen min før langt utpå dagen. Det er jo tiaratirsdag! Å være leder er til daglig like glamorøst som en gjennomsnitts flanellspysj. Men for oss som liker slike pysjer kan det med sikkerhet sies at vi liker lederliv as well.
Gårsdagen, derimot, bød på glam i stor stil. Universitetet i Oslo bød på koordinatorsamling for partnerskoler og bare Bristol i seg selv er god nok grunn til å ta oppgaven. Svartkledde kelnere hastet rundt oss og det var mat i alle bauger og kanter. Det er en slik dag det er svært ugunstig å være slankeoperert.
Nå var jeg ikke der bare for maten, men du verden som både den og lokalitetene hjalp på beslutningen om å ta oppdraget. Min vurdering er at ILS ved UiO (Institutt for lærerutdanning og forskning) bør ha samlinger hver måned på Bristol, skjønt det blir trolig en gang i året. Jeg lengter til neste år, for å si det sånn.


Jeg burde sikkert skrevet noen bevingede ord om oss som partnerskole for UiO og vår rolle som lærerutdannere, men nå vil jeg heller reise til kjæresten som er i det nye, gamle huset vårt med levende lys og Rett i koppen, da vi omsider har husket å ta med vannkokeren. Første middagen i nyhuset! 
Ta på deg tiaraen om det enn er sent på dagen, Rett i koppen er og mat (innimellom) og gi noen en klem!

Takk for at du leste. Del gjerne tiaratankene!

Klemmer!