Sorgen over det som ikke var

Fra Gibraltar julen 2015 ~ godt liv på ekte

Facebook påminner oss daglig om minner fra et år tilbake, to år, flere år og vi titter og smiler - som oftest.


Dette er et personlig innlegg om dager og minner som er borte, som er fjernet av redaktøren for eget liv, meg selv.


Ikke så ofte nå lenger, men ofte nok, ser jeg huller i livslinjen Facebook daglig presenterer. Slutten på året 2009, stort sett hele 2010 og første halvdel av 2011, er fjernet.
Fjernet fordi det ble for vondt å se.
Fjernet i sinne,
fjernet i sorg.
Det handlet om svik. Om håp og drømmer som ble realiserte og som ble gruslagte.
Jeg ble inderlig gjort slutt med. Ikke på, heldigvis, selv om det føltes slik da.
Jeg ble lurt og bedratt og gråt i mange uker våren 2011, før jeg begynte å leve igjen.
Det har tatt tid og nå er jeg lykkelig.


Den tøffeste dommeren i saken var meg selv. Hvorfor hadde jeg ikke sett, ikke forstått og hvorfor handlet jeg selv om magefølelsen sa nei? Fordi man blir glad i - mennesket, familien.
Og så kom sviket.
Egen dom over eget liv varte i flere år.


Dere visste det ikke, for utad er jeg sterk.
Reservert, tross smilet og åpenheten, om du ikke kjenner meg godt.


Facebook viste i ettertid smilende munner, glade mennesker på ferie, hverdagsstatuser skrevet i tro, håp og kjærlighet.
Uvitende fasade. Ikke sant likevel.
Slett - slett - slett.
For vondt å se, for hard dom over eget liv, la det bli borte. Et høylytt visuelt hån som avslører og forsterker sorgen over det som ikke var.


Men livet er likevel. Denne delen av livet mitt skjedde. Selv om minnene er fjernet.
Stillheten, gapet av fjernet tid som daglig popper opp, roper.


Forhold deg til det, Anne.
Det er legedom i det.
Tør å se på egen tilkortkommenhet, egne feil. De andre har tilgitt og forstått for lengst. Gå videre. Lev. Lær av det. Vær lykkelig.


Takk for at du leste.

Poppyplanner - plan your work, work your plan!

For en tid tilbake, kom jeg over disse utrolig fine planleggerne! Det var venninne og blogger Anne_Brith som viste fram planleggerne og her ble øyet stort og vått. Den gode gamle filofaxen og kalenderen fra Utdanningsforbundet bleket brått. For her kommer planleggerne i dustbag!

Jeg er opptatt av planlegging, ikke minst for å lage luker til restitusjon, hvile, og jeg er opptatt av å ha det vakkert rundt meg. Denne lille diagnosen kombinert med en forespørsel om jeg ville holde en I-story (et lite foredrag) på en utvidet Mary Kay-sammenkomst tirsdag denne uka, gjorde at jeg kom i kontakt med Poppydesign og voila! Ikke bare hadde jeg fått min egen Poppyplanner grande, men i tillegg fikk vi en planner til giveawayen sammen kvelden og gjett om det ble populært! Designer Vibeke sponset meg med en Poppyplanner moyen, se bildet under, som jeg fikk den store glede å gi videre på giveawayen!

 Lekker, ikke sant?

 Og ikke nok med det! Skjønne designer Vibeke gir dere en rabattkode dere kan bruke nå for å kjøpe egne produkter på nettsiden! Bruk rabattkode MARYKAY20 og du får 20% avslag!

Jeg bruker planleggeren min hver dag. Hver søndag skriver jeg inn ukas mål og gjøremål. Hver dag
tar jeg en titt på The six most important things to do ~ og gjennomfører disse. Jeg skriver inn ukas sitat øverst på siden, slik at jeg holder målsettingen klar for meg selv - og for konsulentene mine i Mary Kay som ofte er utsatt for den samme setningen, haha!
Å ha en planlegger som er lekker og innbydende er utrolig viktig for meg. Den gjør rett og slett dagen bedre! Å strø bittelitt glitter på hverdagen, burde vært på blå resept! Nå gjør Vibeke sitt for at dette skal bli virkelighet for deg, så gå inn på www.poppydesign.no og kos deg!

Takk for at du leste og lag deg en god dag!

Klem fra Anne :)

Hvor mange anmerkninger får du i løpet av en dag?

Er du plettfri?
Jeg mener, av de som er skikkelig ordentlige, som ikke kommer for sent, ikke kjører for fort og som aldri tar den halve skiva ekstra med appelsinmarmelade (den sukkerholdige varianten) selv om du egentlig er litt mer sulten?  Leverer du alltid bøkene i tide på biblioteket og er bilen din nyvasket? Tar du av deg skoene når du går inn og setter du aldri inn en tom melkekartong i kjøleskapet?


Det er bra.
Hvis ikke måtte vi gitt deg anmerkning.


I hvert fall om du var i en skolesituasjon. Og kanskje ville du vært av den typen som lot seg korrigere og straks bli forholdsvis plettfri, men like sannsynlig ville du glemme deg bittelitt bort igjen og kanskje komme for sent en gang eller to og da ville vi selvsagt gitt deg anmerkning.
Selv om vi kom for sent selv.
Men det gjør ikke noe, for vi er makta.


Trolig ville du etter hvert gi opp, for antallet anmerkninger ville vokse og når de oversteg 15 eller 20, ville du uansett bli satt ned i orden eller oppførsel eller begge deler - så løpet ville uansett være kjørt og du kunne like så godt fortsette å komme for sent og synes de voksne var urettferdige.
Med rette, trolig.


Mora mi er klok. Hun har jobbet i skolen i et langt liv.
På personalrommet spurte hun en gang en lærer som strødde om seg med anmerkninger, om han kom for sent på jobb noen ganger. Det gjorde han. Deretter pepret hun ham videre og stakkaren kom til den konklusjonen at han tok seg friheter både her og der, hvorpå mora mi repliserte at da måtte hun nok inndra bilnøklene hans som en slags anmerkning.
Han ble stille. Men jeg tror han tross alt kjørte hjem den dagen,.


Jeg tror på oppdragelse og grenser. Jeg tror på kommunikasjon, relasjon og respekt.
Men jeg tror ikke at anmerkninger hjelper i særlig stor grad for å forme ungdommer dit vi vil ha dem. Like lite som anmerkninger ville bidra til å strø glitter på din arbeidsdag og bidra til at du fikk ut ditt fulle potensiale.
Å ha troa på, å støtte, oppmuntre og være forutsigbar derimot, det tror jeg også på. Samtidig som man stiller krav.
Men anmerkninger satt i hytt og kanari og ofte uten at advarsel er gitt, har liten eller ingen positiv effekt, er min påstand - uten at jeg kan følge opp med verifiserbare data (mulig jeg får anmerkning for det), men heller basert på mange år i skolen med utallige ungdommer med ulike vansker og samtaler med disse.


Så bør anmerkninger aldri brukes?
Joda. Når ting virkelig er alvorlige. Konsekvens er viktig.
Men for at det hele skal ha virkning, må tiltaket ikke ha mistet sin kraft fordi det har blitt oppbrukt. Omtrent som når du vet du har tapt fordi du oppdager at du skriker der du burde brukt innestemme. Been there ;-)


Takk for at du leste!


Ps. ~ jeg har jo giftet meg og lovte lage et blogginnlegg fra bryllupet. Det kommer selvsagt! Med bilder!