Morsdagsbetrakninger - bør man selge unga mens de fortsatt er små?


I dag er det morsdag i kongeriket. Det er alltid stas, skjønt i år er det første året uten kidsa i huset. Hunder stiller ikke med frokost på senga, så her sitter jeg med en kopp kaffe og en eske Toffifee. Yngste har farta avgårde til Spania, du vet, det var den historien om politiet. I min uendelige morskjærlighet hadde jeg pakket et par makroner til henne og flyturen. Det vites ikke om barnet spiste dem, skjønt jeg lot henne forstå at makroner er ikke billige. Hun ringte forresten fra Spanialand i stad, slikt varmer et moderhjerte ♡ Jeg glemte å spørre om makronene.

Det der med unger er mye jobb. Det er veldig fint og veldig mye jobb. De griper deg langt inn i hjerterota og utvider hjertet på en måte du ikke ante før de ankom. 
Før den første ankom her i huset, var eksmannen og jeg på svangerskapskurs. Det er et merkelig ord, for akkurat det å bli svanger hadde man jo forsåvidt allerede klart og forstått. Nå venta resten. På beste Oslo vest satt vi i regi av Mental barnehjelp eller noe i den dur. 
Hva gjør man hvis den nybakte mora er så sliten at hun bare har lyst til å slenge ungen ut av vinduet, spurte kurslederen.
Hjelper henne å åpne det? - sa eksmannen, daværende husbond.
Det er et mirakel at vi ikke ble meldt til øvrigheta der og da. 

Det må nevnes, jeg elsker stickersa fra PoppyDesign!

En ting er barnevernet, tenker jeg, men hvor i huleste er voksenvernet? Når kidsa er våkne på femte døgnet når tennene kommer i småbarntida (de sover bare på dagtid når du må få gjort bittelitt av de allerede ekstremt senkede kravene du hadde til husarbeid) og når de gror til og du ikke vet sist du tok en bitteliten slurk vin 34. fredag på rad fordi du er i kjøremodus i tilfelle avkommet skulle finne på å legge seg i en grøft et sted. Da kjenner du at du er mor. 
Her om dagen stod en utslitt kollega midt på gulvet på personalrommet med stor mage og en allerede født unge på litt over et år i tankene.
Du må selge dem mens de er små, vet du. Det kommer jo en til der, sa jeg, og pekte på magen hennes.
Det er i de øyeblikkene man bør kjenne dem man stiller forslaget til.
Ofte er det ikke langt mellom gråt og latter i de situasjonene. Heldigvis for meg, ble det latter.
Og ærlig talt, har du barn, kan du trolig kjenne deg igjen.


Etter å ha blitt mor for snart 26 år siden forstår jeg hva kjærlighet er. Vi hadde aldri orka alt styr, alt for lite søvn, legoklosser i kaffekoppen og under beina og minst Disneychannel og Hanna Montana, om det ikke var for den vanvittige kjærligheten som legges i hjertene våre når barna kommer. 

Grei påminnelse fra Boka ♡

Så vi selger dem ikke. Vi elsker dem herfra og til evigheten og forbi, for å blande inn litt Buzz Lightyear og ToyStory som holdt mine små rolige under mang en ammeøkt, der jeg i fred kunne titte på det lille ansiktet ved brystet og vite at dette er alt jeg trenger. Denne ungen, denne roen, disse små som sitter og titter på Buzz og gjerne 39 timers sammenhengende søvn. Men det kan jeg ta senere.


Nå kan jeg sove de timene. Det er en tid for alt og i fare for å høres gammelklok ut, vi har dem til låns - unga. De er hos oss i hektiske, krevende, vidunderlige år og deretter skal de ut å fly (om det så er med nødpass) på egen hånd. Vår oppgave er å gi dem vinger til å fly med og dype røtter, slik at de er godt jorda.
I dag kommer tre av fire hjem til middag. Den fjerde har allerede ringt fra Spania ♡.

Selv skal jeg ringe min mamma som gav meg livet, som stiller opp og som ennå ikke helt har gitt opp å oppdra meg bittelitt, som bekymrer seg når jeg har det tøft, som ringer for å bare høre stemmen min, som skriver lange, fargerike mailer med hjerter i alle bauger og kanter. Gratulerer med morsdagen, mamma ♡!

Så alle mammaer der ute, englemammaer, bonusmammaer, tantemammaer, ekstramammaer, - gratulerer med dagen og takk for den du er i de barnas liv som er rundt nettopp deg! ♡

Kaffeskål for oss alle som har en plass i disse barnas liv!

Takk for at du leser! ♡

Klemmer!

Snap: annesudmann 👻

Kommentarer