Litt sånn nesesprayavhengig, sa du?


Du vet hvordan det er når stemmer senkes og det snakkes f o r t r o l i g om et tema. For eksempel om når folk gjemmer vinflasker i skuffer og skap. Jeg er i samme liga. Jeg gjemmer, men det er nesesprayen. 
Jeg tror du er litt avhengig, sier mannen min, hvorpå jeg protesterer mildt og med et tett snøft. Og helt i skjul roter i veska mi for å forsikre meg at den er der. Den elskede nesesprayen.

Som avhengig sørger jeg for at det er påfyll før den gamle går tom og jeg er ikke alene, kan du si. Det er ikke uten grunn de har plassert nesespray, røyk og snus ved kassa i butikken.

Og så en nesespray, sier man lett henslengt når alle varer er passert over båndet etter endt handling. Er litt forkjøla, skjønner du, legger man likegyldig til.
Som om det spiller noen rolle for de i kassa.
Og så tusler man hjem med nyervervet nesespray i veska og kjenner på en viss ro.

Her om dagen tok jeg livet med nesesprayen til nye høyder. Jeg hadde nettopp kjøpt en ny, men det var selvsagt litt igjen i det gamle. I et svakt, men glupt øyeblikk, syntes jeg selv der og da, satte jeg den gamle nesesprayen i badeskapet mitt mellom hudpleieproduktene.
Det så ikke bra ut.
Der og da innså jeg at jeg var blitt avhengig på ordentlig.

Så her er vi, nesesprayen og jeg. Til sommer´n er det slutt, tenker jeg. Da skal jeg klare noen klaustrofobisk tette timer akkompagnert av sjøsprøyt på Sørlandet, en eneste diger saltvannsgjennomgang via naturen på mine tette nesevegger og da, da skal jeg ikke kjøpe ny nesespray igjen, i hvert fall ikke på en stund.







Er det forresten noe som heter Anonyme Nesespraybrukere? Jeg vurderer et besøk der, i så fall. Sånn for å møte likesinnede. Snakke litt om den med eller uten menthol er den beste. Mens vi slutter sammen. Til sommeren.

En aldeles utmerket lørdag ønskes deg fra kjerringa med forholdsvise frie luftveier i skrivende stund!

Du finner meg på snippsnap: annesudmann

Klem 👃

Kommentarer