Alle disse dagene

Tirsdag denne uka ble Sara begravet og i dag, Tiril. Sammen med hele Norge har jeg vært tom for ord og full av inderlig medfølelse ovenfor foreldre, søsken, familie.
For alle disse dagene som er selve livet, kommer i en tid til å være ikkedager. Dager da det skulle vært feiret en bursdag, dager da julegavene skulle vært delt ut til, dager da konfirmasjoner skulle vært gjennomført. Og så kommer de ikke.
Nå begynner et stort sorgarbeid.
Vi som har mistet noen nære vet.
Ikkedagene er der. Og med tiden glir de over i takknemlighet over det som har vært, i en glede blandet med vemod. Vemodet blir mindre og gleden større.
I sin tid.


Bildet lånt av VG

Kommentarer

  1. Takk at du deler!
    Innimellom kan livet vere FOR hardt og FOR brutalt..

    klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, tidvis. Og så må man leve igjennom disse dagene. Da kommer man styrket ut.

      Slett
  2. Utrolig trist dette og mye annet vondt som skjer i verden.
    Tenker masse på familien til jentene og andre som har det
    vondt. :) Syns det er fint at du skriver om dette jeg Anne,
    god du.
    Klem.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for gode ord! Jeg tror det er viktig å sette ord på ❤️

      Slett
  3. Tusen takk for fin melding hos meg! Og ja, denne saken er så ufattelig trist....
    Klem klem♥

    SvarSlett

Legg inn en kommentar