Med plaster på hjertet

Tusen takk for alle tilbakemeldinger jeg fikk på gårdagens innlegg som du kan lese her!
Det strømmet inn via statusen på Facebook, på innboksen, via bloggen, via Verdidebatt.no og via Twitter.


Jeg tror på åpenhet og raushet, jeg tror på å snakke sant om livet og å se det helhetlige bildet. Metaperspektivet. Og det er ikke alltid like lett å ha.


Flere skrev til meg i går om den andre parten i en relasjon der en av partnerne holder sin homofili skjult. Der lever det mange tause sorger. De er et stille alibi i relasjonen som skal fremstå som normal.
Jeg var et barn av fortielsen. Å kunne snakke høyt via tastaturet gjorde godt, skjønt det var krevende. Nå håper jeg på en større åpenhet.
Vi skal få slippe å dømme. Budet vi er pålagt, er å elske hverandre. Og kjærligheten tror alt, håper alt, tåler alt.
Men mange har plaster på hjertet sitt.

Jeg har fortsatt en stillhet i meg. En redsel for hva som kunne skje om jeg begynte å pirke i det som er sant, har begynt å slippe taket, men reisen er ikke over.
Nå er det straks helg og jeg gleder meg til å hvile i sofaen hjemme, der haugevis av myke puter er klare til å ta imot familien.


Del gjerne, lik innlegget og følg meg på snapchat: annesudmann.


Takk for at du leste! Dette innlegget engasjerte også veldig! Les og lag deg en god fredag.














I dag er bildene lånt fra Pinterest og Instagram.

Nanni og Maria i Norsk Ukeblad denne uka!

Da jeg skrev om datteren min, Maria, i høst, utløste det en strøm av kommentarer. Det var så mye omtanke og godhet her i Bloglandia, at jeg var helt overveldet.... Det samme var Maria, som var mildt forundret over at så mange ble engasjert i hennes situasjon. En av de som kommenterte, var en journalist, Cathrine Lyngbø. Dette resulterte i denne artikkelen som står i Norsk Ukeblad denne uka. Artikkelen er godt og varmt skrevet, så Nanni sier bare:

Løøøpg og kjøp!

~

~

Ha en god dag og ta vare på hverandre <3

Klem fra en takknemlig

Nanni er tilbake online!

FØR var det helt vanlig å være en uke uten nettilgang...

Men det var før og itte nå.

Likevel ~ det har vært deilig med bloggepause på ordentlig (og Nannis svake nett-sjel krever nesten at tilgang ikke er mulig, for Nanni er rågod på `skal bare´.....).

Så etter en deilig uke i Marielyst i Danmark (med kun en nettkafé der pc´en ikke lot meg sjekke facebook en gang, da facebook senset og sa ifra om at Nanni var på en fremmed pc... SO WHAT! Nanni er da myndig! ~ nuvel), legges herved interiørbilder fra Lofoten ut! Siste runde med deilige bilder fra Drops-butikken:

~

~
Like ved Drops lå Mors Hus som også var nydelig full av vakre saker ~
Og veska over her, kjøpte jeg på Drops. Love it! Den er håndlaget av dama som bor i etasjen over butikken. Ære være den dama! Hun hadde mange lekre vesker hengende i butikken.
~
~
Litt lenger nede i gata i Henningsvær, ligger Lysstøperiet. Makan til sted, fyllt av lys og varme, kanelsnurrer og nydelig stemning... Duranceprodukter har de også, en deilig hylle full!
~
Og så noen glimt fra Danmark... Sene kvelder med voksenliv med vin, Vri åtter og prat ~ etter at de yngste hadde lagt seg...
~
~
Den nye veska var med...
Og innendørs basseng burde vært på blå resept for barnefamilier på tur i variabelt vær. Ungene badet og badet og deretter badet de mer...
Marielyst ligger ved en strand på 5 kilometer... Deilig liv der også, Nanni fant skjell i skjell og Miriungen samlet sand og skjell og hoppet i bølgene...
~
~
Nå er vi altså vel hjemme med nettilgang og greier.
TAKK for alle koselige mannfolkparkeringskommentarer! Nå er Nanni mer parkert mens Nannimannen ser siste del av Tour de France....

Smil fra

Et grunnleggende prinsipp ~

Nå er det snart vel overstått pinse. For en helg vi har hatt her på østlandet! Denne helgen reåpnet utebassenget her i bygda og takk og lov for det!! Ungene har bodd der. Lekkert basseng for store og små, beliggenhet helt nede ved Glomma ~ nydelig.

Og jeg har fått en award av Lenemora og av M ~ dere herlige damer, tusen takk!

*

*

Jeg blir så glad for slikt, det ligger jo litt heder og ære i denslags...og så tenkte jeg litt på det (Nanni tenker mye støtt), det hele bunner gjerne i et behov for å bli sett. Det ligger aksept i det. Jeg ser deg og jeg gir deg tilbakemelding. Og dette er jo et grunnleggende behov i oss alle, fra vi er små. Noen trenger å bli sett mye, andre mindre, men vi trenger å være i relasjoner der vi blir kjent, gjenkjent, får tilbakemelding, blir sett. Blir vi sett og får tilbakemelding på oss selv, konstruktiv, øker mestringsfølelsen.

Jeg vil gjerne gi awarden videre til

• min venninne som nettopp har begynt som blogger fordi jeg vet hvor kreativ hun er og jeg er sikker på at bloggen hennes blir knallgod (den er allerede preget av den kvaliteten jeg kjenner godt i denne dama); Dreamgirl i Sweeter Living ~
• min yngste datter som synger, spiller, blogger, svømmer, stuper og som jeg elsker høyt (slik jeg elsker alle Nannibarna); Miripews ~
• en av mine nye venninner som jeg småsnakker med i hverdagen og som jeg stadig må innom; Ralfefarfarsparadis ~
• Lisa Cecilie i Lisas hjem og skatter der der stadig kommer koselige kommentarer, vi følger hverandre i Bloglandia, herlig ~
• Heidi-Anitha i White Vintage som skriver masse og koselig og som stadig har noen gode ord ~

Jeg er innom mange fler blogger og hvem skal man go´blunke til? Det er ikke lett, det. Men her var dagens. Og her er kjørereglene for awarden ~ lykke til med videre utdeling:

Regler for denne award er:

1. Kopier utmerkelsen til din side

2. Link til den som ga deg denne

3. Gi awarden videre til andre bloggere

4. Link til disse fra din blogg

5. Legg beskjed på deres blogger, at du har noe til dem

*

*

Denne helgen feiret familien min kommende bursdag (onsdag 3. juni, jeg sier det jeg, ettersom Nanni er skikkelig glad i oppmerksomhet, apropos det å bli sett...) og det var så koselig! Nannimannens familie kom fra sin lille by ved fjorden, fetteren kom fra den kule jobben i Oslo, fru mor med mannen kom fra Provence via Lofoten, storesøs kom fra hytta si (egen historie) i Oslo ~ og alle var samlet på terrassen hos oss. Det var så koselig!

Over et lite tips om hvordan man gjør kanten der parasollfoten går gjennom bord og duk penere, pynt med steiner. Mine steiner plukker jeg fra Antibes og bort mot Nice, herlige polerte steiner som bærer med seg saltvann og historier fra havet...

*

*

Denne utrolig vakre rosen fikk jeg av storesøs og med den ønsker jeg dere alle en god ukestart i morgen! Jeg setter sååå stor pris på alle som skriver kommentarer og det er en slik rikdom å få bli kjent her via tastetrykk, nå skal jeg ut på en runde i Bloglandia og kommentere tilbake ~

Klem fra en takknemlig

Kunsten å være syk ~

Jeg har blitt syk og jeg vil ikke! Jeg vil være frisk, rask og aktiv i jobb og hjemme. Og nå sitter jeg her, hostende under dyna, men feber, hodet på halv snei og verk i kroppen... Burr!

*

*

Men Nanni har blitt ei hard nøtt med åra, jeg satt i møte denne morgenen/formiddagen og planla å jobbe til åtte i kveld mens feber snek seg inn og jeg tilslutt skalv av kulde i solvarmen. Da la Nanni ned kampen, tuslet hjem og krøp under dyna. Og her blir jeg minst et par dager. Jeg tror det er vanlig influensa og ikke av arten svin eller fugl ... Den eneste som har sitt faste grynt, er Nannimannen, og det gjelds ikke, tror jeg..

*

Det er en kunst å være syk. Som jobbedame er jeg så inne i de tingene jeg skal gjøre fra dag til dag, at det å plutselig gå ned for telling passer bare ikke! Jeg har tuslet halvsyk på jobb før (og smittet folk og fe rundt meg?) og er det egentlig lurt? Bør man ha vett til å legge seg ned under dyna når man kjenner det begynner å krasle i halsen? Forebyggende?

*

Det er en kunst å være syk med barn i huset.

De krever fortsatt sitt, men har fortsått at nå er mamsen nede for telling. Så store har de takkoglov blitt. Min elste, en kjapp fyr med krøller, saggebukse (når slutter de å sagge?) og masse hunor, har laget middag. Jentene gjør sitt. Og mannen har syklet ut etter endt handletur fordi Nannimor kom på at det eneste hun kunne spise var rød gelé, må vite...

*

Noen er alvorlig syke, Regine for eksempel. Da blir dette bare peanuts. Andre er kronisk syke, gjerne med sykdommer som ikke synes og som derved ikke er så lette å forstå og få aksept for. Det er også en kunst i tålmodighet, tror jeg.

Et gipset brudd synes, men har ikke stor alvorlighetsgrad (som oftest).

Den eldste jenta mi, går med et åpent brudd i nakken etter fall fra hest over to år siden. Rett under pustesenteret i hjernen, ligger det. Det er svært alvorlig, men synes ikke. For andre ungdommer kan det være vanskelig å huske å ikke dytte eller dulte til henne eller å forstå hvorfor hun får særbehanding på skolen iblant. Den særbehandlingen hadde hun gladelig byttet ut mot en frisk nakke. Legene på Ullevål og AHUS vet ikke helt hva de skal gjøre, og har mildt humoristisk henvist til overlege Gjerstad på Snåsa...

Det er jammen så jeg skulle tatt de høye herrer på ordet.
*

*

Nå tar jeg bloggekvelden, men det er fortsatt ikke for sent å melde seg på konkurransen! Den yngste Nanniungen skal få trekke i morgen, ettersom hun ikke er våken ved midnatt. Det er nok ikke mora heller, denne kvelden.

Host og hark fra Nanni i dyna :/

~ og hold dere friske der ute :-)

I fengsel....

*

Vi har hatt en knalldeilig weekend og avsluttet den i fengsel. Jepp. På Bastøya.

Bastøya ligger i Oslofjorden og er en del av Horten kommune. Bastøy fengsel disponerer øya og er landets største åpne anstalt med 115 soningsplasser. Før det ble fengsel (jeg lurer på om interiørbloggedamene fortsatt leser ~ nuvel, dette er historie og historie er viktig, det er både grusomhet og nostalgi på dette stedet), var Bastøy både alkoholikerhjem og ungdomsanstalt. Det lages sågar i disse dager en film om guttene på Bastøya. Overgrepene var mange. Og ingen bruker å bli nevneverdig bedre mennesker av det. Kanskje kun i det ytre.

Disse sinktallene fant jeg i kirken på øya, guriland, så lekre, men ikke røre (vi er i et fengsel, hallooooo!) ;o)

*

*

Men hvorfor var Nanni og mannen i fengsel? Vi var i konfirmasjon til Nannimannens nevø. En i familien jobber på Bastøya og derfor fikk vi være på dette utrolig naturskjønne området med helt fantastiske bygninger, se selv:

*

*

Vi har vært på Åpen dag i fengslet før og der har vi møtt vanlige mennesker, som deg og meg. Livet tok bare en annen vending. Det kan ha vært atferdsvansker, omsorgssvikt eller bare tilfeldigheter som ligger i bunn og grunn. Så har livet fått lov å utvikle seg mer eller mindre uheldig oppå det I går var flagget på full stang for konfirmanten. Flere av de innsatte hadde utsatt permisjonene sine for å være med å hjelpe til i konfirmasjonen.

*

*

Høye dører, høye vinduer, vakre hus, økologisk drift, hester, kuer, grønne enger, hav og strand, hardt arbeid for de innsatte, krav om tilpasning til samfunnet, tilpasning for å bli gode borgere ved tillit og hardt arbeid.

Selvom det er to ulike verdener, er prinsippene likevel av de samme for alle unge konfirmanter som går inn og ut av kirkene i disse dager. Og de prinsippene gjelder oss alle. Det hadde vært deilig om vi alle kunne leve etter Kardemommeloven, dere:

*

Man skal ikke plage andre,

man skal være grei og snill

og forøvrig kan man gjøre som man vil ~

Politimester Bastian

*

*

Såh! Nå har Nanni til de grader vært samfunnsnyttig i bloggen. Det får være måte på. Dette er tross alt en interiørblogg!

Så over til noe som alltid er digg: kaker! Jeg har forøvrig også en kakehistorie fra fengslet. I fjor da vi var der på Åpen dag, hadde en kraftkar på to meter og bare muskler ansvaret for oppskjæring av de stooore bløtkakene som var til de besøkende. Kakene var vel ca 15 cm høye og kraftkaren skar stykker til alle på minst 15 x 15 cm. Det er mye kake! Det er kakeparadis! Det var vondt å ikke klare å spise opp. Det var og er sjeldent å ikke klare å spise opp. Men denne gangen hadde jeg møtt min overmann.

Kaker hører hjemme i konfirmasjon og denne hadde jeg bakt, den forsvant på kort tid dog uten kraftkarens medvirkning ;o)

Den nedarvede oppskriften på fromasjkaka er såre enkel ~ si ifra om du er interessert :)

Hurra.....!

Her i heimen har vi i dag feiret husets yngste, som har blitt 10 herlige år... I går kveld bakte hun og jeg muffins med rosa glasur og hvite og rosa hjerter....

*

Muffins på det lekre stettfatet (Maison de Campagne) jeg fikk av en av mine beste venninner i fjor til bursdagen min...

*
Bursdagskort og gaver i senga på morgenen....jippiiiiii...!
*

Fredag kveld var vi på badeland på Askim og det var en helt topp måte å feire på! Jentene lekte i vannet i fem timer til ende, hadde knapt tid til å spise og vi foreldrene kunne slappe av ~ etterhvert utpå kvelden, ble det disko på badelandet og det senket ikke akkurat stemningen :o)

*

Og her er jenta mi...

Gratulerer med dagen, snupp!

*

Stolt mammaklem!

Doruller som bytter seg selv og selvrensende barn ~

Som mor til fire, har jeg mine hverdagslige betraktninger og utfordringer i forhold til de helt små tingene og ofte de tingene som av en eller en annen grunn gjør seg helt selv. Som skifte av dorull, for eksempel.

Er det fler av dere der ute som har automatisk-dorull-skifte-oppheng?

Automatisk-dorull-skifte-oppheng er en gammeldags oppfinnelse. Den fungerer stille og effektivt og er et undervudert produkt på markedet. Spesielt barn benytter seg av produktet.

*

Mange barn lider også av en spesiell dropparm. Dropparmen fungerer slik, at tøy helt umerkelig faller ned på guvet der barnet står og måtte finne på å skifte (for n´te gang den dagen). Dropparmen fungerer kun en vei ~ nedover.

*

Etter fire barnefødsler, har jeg også gjort meg noen betraktniger over vedlikehold av barnet. Det sies at

* Det første barnet bades morgen og kveld

* Det andre barnet bades hver kveld (og vaskes lett over om morgenen)

* Det tredje barnet vaskes hver kveld (og om morgenen hvis man har tid)

* Det fjerde barnet tørker man støv av

*

Barn er altså ikke selvrensende ...

*

Husets yngste fyller 10 deilige år til mandagen. I den anledning har hun og bestevenninna (og deres automatiske-dorull-skifte-opphengsmødre) invitert til badebursdag i morgen. Der skal det såklart bades og jeg regner med at prinsessa nå er rengjort for en stund fremover ;o)

Oppmerksomhet i hverdagen, hespetredame og rosenknopp ~

Det hender at Nannimor ikke er helt i vater. I dag har det vært en dag i passe seilas mot egen grunnstøting. Jeg har rett og slett ikke vært i humør. Det er ikke ofte, heldigvis, men når det skjer (what happend???), er det godt at Manden er full av overbærenhet og til og med sendte følgende sms denne formiddagen: Jeg ser du trenger et smil. Jeg elsker deg. Sukk hjerte....

Blomstene er fra Manden fra en annen anledning. Blomster fra Manden er veldig kos å få (jeg burde kanskje vise ham dette innlegget...?)

Under her har jeg satt inn et bilde fra mormors snurrepiperier som står lagret i Lofoten. Dette er et hespetre! Og gjett om jeg har følt meg som et det siste døgnet! Nå har jeg imidlertid krøpet opp i sofaen og koser meg med tv, fredagsaviser og bloggen.... Og med en rundtur i Bloglandia, blir man jo i godt humør, ~ så mye vakkert å se på!

Ha en god kveld, alle medsøstre!

Klem