Har du riktig fokus?

I skrivende stund rydder jeg i reklame-eposter og melder meg av både her og der.
We´re sorry to let you go, responderer nettstedene. 
Mens jeg er glad for å fjerne alle disse tingene som tar fokus vekk fra hvile, ro, kontemplasjon, familietid - de viktige greiene. 
Det blir så mye av alt, at fokus forsvinner. Personlig trenger jeg ikke flere glass, gryter, abonnementer og vitaminer som forbrukssamfunnet forkynner at jeg vil bli lykkelig av. Jeg blir ikke det, vet du. Trolig ikke du heller. Det blir for mye. 
Jeg slår et slag for det å ha det litt enklere.

For mange ting og for mye i livet kan forårsake stress. 
Stress fører til at hormonet kortisol blir frigjort, noe som kan skade hjernen og på lang sikt redusere immunforsvaret og skade hjerte- og karsystemet, sier nevropsykologen Rick Hanson (fra artikkelen Umiddelbare stressdempere/Mindfulness). 

Vi er som aldri før utsatt for inntrykk og uttrykk konstant via smarttelefoner og nettbrett, der travelhet og det perfekte bildet gir oss inntrykk av et lykkelig liv.
Det kan være et lykkelig liv, men bildet er mye større enn det som er i fokus. 
Det er ikke lenge siden jeg postet et vakkert bilde på Instagram fra kjøkkenbenken min. Haugevis trykket liker (og det likte jeg jo), men til høyre for bildet bugnet oppvasken. 
Helhetsbildet er som regel mye større. Det er viktig å ha fokus på de vakre tingene, det er nydelig å dele gode ting, men pass på at helhetsbildet ikke stresser deg - for da må du rydde.
Ferietiden er en fin tid til å rydde i eget liv og kanskje i egen mailboks.
Hvis vi rydder mer i eget liv, åpner det seg muligheter for å kunne vise et større bilde i fokus - til og med oppvaskbenken kanskje.
Hvis vi rydder mer i det store bildet og tar bort alle små ting vi egentlig ikke trenger, blir det også mindre travelt. 

Stop the glorification of busy, står det på en Instagramkonto jeg nettopp har begynt å følge (homegrown_halo).

Forbrukssamfunnet hyler av slike ord. La det hyle.
Rydd, pust og skap deg godt fokus.

Nydelig dag ønskes deg! ❤️

Friuke fra sosiale medier via mobil innledes i dag!

Du tror det er en spøk, du?
Men nei. Jeg har tøysa fra meg på både fjesbok og snap i dag da jeg kunngjorde at dette var dagen da jeg skulle til frisøren for å bleke håret helgrått - og forbli grå. Det ligger alltid litt alvor i tøys, for jeg har nevnt for frisøren min at jeg ønsker ta frem mer av det naturlige grå som trenger seg på, men der har jeg altså møtt motstand.
Det kan vi snakke mer om senere.

På denne lørdagen 1. april, har jeg lest en artikkel i A-magasinet som heter Dagdrømmer dør mens du surfer. Det handler om det faktum at vi mer og mer befinner oss med oppmerksomheten ned i telefonen og tror vi slapper av, men det gjør vi ikke. Hjernen bombarderes med inntrykk og får ikke sin sårt tiltrengte hvile. Denne delen av aktivitetsmønsteret heter default mode network. Mønsteret er aktivt når personen ikke er fokusert på verdenen utenfor, og når hjernen er i en våken tilstand , slik som ved dagdrømmer. Det er også aktivt når en person tenker på andre, tenker på seg selv, tenker på fortiden og planlegger fremtiden. Mønsteret aktiveres automatisk når en person ikke foretar seg noe (kilde: A-magasinet #13 31.mars 2017, s. 22). 
Professor i nevrobiologi ved Københavns universitet, Albert Gjedde, forteller at vi oftere og oftere avbryter denne hviletiden hjernen trenger og heller ber om at den skal forholde seg til internett. Det fører til at vi reflekterer mindre og heller og i større grad forholder oss til akutte utfordringer her og nå. Hjernen mister sine reflekterende og forutsigende perioder.
Dette gjør oss mindre forberedt og i langt større grad ofre for tilfeldigheter. Vi blir i mindre grad i stand til å forutse konsekvensene av våre handlinger og derfor langt mer impulsdrevne enn før. 
Professoren mener at de virkelige konsekvensene av pausefyllet med mobiltelefon, vil vi først se om 10-20 år.
Jeg tror han har rett.
Derfor kjører jeg et lite, og nok i følge min ektemann, sårt tiltrengt eksperiment (det kan virke som han tenker at jeg ofte har hue nede i telefonen og han har bittelitt rungende rett, det skal innrømmes). Jeg skal ha en uke fri fra facebook og snapchat på mobilen. Det er disse kanalene jeg bruker mest og jeg tror det vil holde hardt for snapchat. Derfor må jeg fjerne disse to appene i denne perioden (jeg gråter allerede litt i abstinens). 
Hvorfor gjør jeg dette?
Fordi jeg har merket at jeg bruker mindre tid på dagdrømmer, noe jeg var rasende god på i ungdomstida, og jeg bruker mindre tid på bare å titte ut av vinduet. Jeg vil være mer til stede her og nå uten at det må dokumenteres. I følge professoren kan og fylte tomrom med mobilen føre til økt oppmerksomhetsbehov (no sayin) og gryende narsissisme og til den siste kategorien vil vel de fleste av oss ikke bekjenne oss til.
Når jeg tar toget til studiene på Blindern, ser jeg at alle inkludert meg selv, sitter med snuten i mobilen. Nå vil jeg heller titte ut. La tankene fly og kreativiteten komme tilbake.
For å ikke avsondre meg totalt fra det tross alt, gode livet som kan være på facebook, kommer jeg til å sjekke innom via pcen en gang om dagen. Poenget er at jeg skal hvile fra mobilen.

Så folkens. De neste dagene finner dere meg ikke på snap (herlighet jeg gruer meg), men jeg kan treffes på iMessage eller via fjesboken og messenger. Skjønt jeg vil sjekke mindre der og.
Og det er ikke tull
Når denne perioden er over, skal jeg fortelle dere hvordan det gikk og hva jeg opplevde.

Wish me luck!

Antinarsissistisk klem fra Anne ♡

Kilde: A-magasinet #13 31.3.17, Viten skjermbruk

Lørdagsregn

God formiddag!

Da jeg satte meg ned for å skrive forrige fredag, var tanken å følge opp med et innlegg dagen derpå. Nå er det neste lørdag og i mellomtiden har vi hatt fødsel av tre valper, stor sorg da en av dem døde og omgangssjuke. Livet, ganske enkelt og fint og rått. I dag er valpene en uke gamle og vidunderlig skjønne. Jeg gleder meg til de får opp øynene snart. Bilder kommer!

Men først brunch!

Lag deg en god dag!

  

 

Smil !

Følg meg gjerne på snap 👻 AnneSudmann

Endelig fredag!

Endelig fredag!

Er du også av de som jobber mye? Puh, så godt det skal bli med helg!

Som pedagog jobber jeg i utgangspunktet mye og jeg liker det. Ved siden av har jeg også Mary Kay-jobben min, som jeg elsker og lærer masse av. 

Slike som meg må rett og slett ha vett til å hvile nok. Og til å trene. 

Jeg kan jobbe ivei som en duracell-kanin, men om man ikke passer seg, kan man gå totalt tom for batterier. 

Been there. Har du og?

Problemet er at jeg har lyst til så mye. Det er så mye som er gøy! Jeg vil blogge, selge, lære, reise, jobbe og så videre. Å ha en slik livslyst er en fordel, men det finnes en ulempe. Eller to. Man må lære seg å si nei. For å holde fokus og for å ikke løpe rundt uten å få noe gjort av alt man med gode intensjoner ønsker. 

Så nå skal jeg avslutte dagens jobbeøkt og komme meg ut på en liten treningsøkt. Det var et mål jeg satte i morges og herved iverksetter!

Smil ~ og del gjerne både det og innlegget!

Har bloggene fortsatt en misjon?

 

A girl should be two tings,

classy and ambitious.

Coco Chanel

En bekjent av meg lurte i sin snapchat på om bloggene som konsept var en døende rase. Jeg tror han konkluderte med at det ikke var tilfellet.

Jeg merker at jeg i større grad følger med på hva som skjer i bloggverdenen, ikke minst på grunn av venninne Anne-Brith som drev bloggen Villa Perlesukker, men som nå blogger om både kaker og livet på www.annebrith.no. Hun jobber under konseptet United Bloggers, som har mange spennende bloggere.

Jeg ble oppmerksom på en blogger som ikke er i den stallen, men som jeg savner som ide hos United Bloggers, nemlig Helene Drage. Helene har siden 2011 på egen hånd gått ned 60 kilo, hvilket er en bragd. For oss som ikke er så plagsomt superslanke, er det inspirerende å se gleden og at hun stolt lar seg avbilde slik hun er nå, ikke sylslank, men wow! – så flott!

Jeg tror mange av oss lett kan relatere til henne. Selv har jeg begynt min egen kamp for meg selv og er på vei til et sunnere liv. Jeg blogget om dette for noen uker siden i innlegget  Er det juks? Innlegget ble delt 210 ganger på Facebook og hadde 4-500 visninger, hvilket er bra for en blogg som ikke markedsføres i stor grad. Men det betyr at jeg traff en nerve hos folk. Jeg ble sett og fikk utrolig gode tilbakemeldinger. Takk!

Så hvorfor blogger vi da? For å bli sett? Fordi vi har et budskap? For å tjene penger? For å hjelpe andre? Fordi det er en jobb?

Jeg har tittet på mine egne motiver og kommet frem til at det er en blanding av ytringsglede kombinert med et ønske om å synes, men også være i dialog med mennesker.

Jeg kommer til å skrive mer om vektprosessen, om GBP, gastric bypass, og sleeve, en nyere metode innen kirurgi, samt konservativ behandling.

Vi blir fetere og fetere i vår del av verden og det er et tankekors at vi må foreta den slags behandling, mens folk en flytur unna dør av sult. Vi lever her og myndighetene ønsker vi skal være slankere og koste staten mindre i livsstilssykdommer. Derfor er det nå stort fokus på helse.

Ære og kred til Helene Drage som har klart dette selv!

Jeg er så takknemlig for at jeg nå er under Vestre Vikens vinger (Bærum sykehus) og ikke minst for de menneskene jeg har truffet der som er i samme situasjon som meg. For første gang er jeg ikke alene, sa en av deltakerne på den siste kursdagen før sommeren. Det er sant.

Og via kurset, men også gjennom en mengde tilbakemeldinger fra dere i nevnte blogginnlegg, skjønner jeg også at jeg ikke er alene. Vi trenger hverandre og bloggene er et fint kommunikasjonsmiddel, tenker jeg.

Takk for at nettopp du leste!