Morsdagsbetrakninger - bør man selge unga mens de fortsatt er små?

I dag er det morsdag i kongeriket. Det er alltid stas, skjønt i år er det første året uten kidsa i huset. Hunder stiller ikke med frokost på senga, så her sitter jeg med en kopp kaffe og en eske Toffifee. Yngste har farta avgårde til Spania, du vet, det var den historien om politiet. I min uendelige morskjærlighet hadde jeg pakket et par makroner til henne og flyturen. Det vites ikke om barnet spiste dem, skjønt jeg lot henne forstå at makroner er ikke billige. Hun ringte forresten fra Spanialand i stad, slikt varmer et moderhjerte ♡ Jeg glemte å spørre om makronene.

Det der med unger er mye jobb. Det er veldig fint og veldig mye jobb. De griper deg langt inn i hjerterota og utvider hjertet på en måte du ikke ante før de ankom. 

Før den første ankom her i huset, var eksmannen og jeg på svangerskapskurs. Det er et merkelig ord, for akkurat det å bli svanger hadde man jo forsåvidt allerede klart og forstått. Nå venta resten. På beste Oslo vest satt vi i regi av Mental barnehjelp eller noe i den dur. 

Hva gjør man hvis den nybakte mora er så sliten at hun bare har lyst til å slenge ungen ut av vinduet, spurte kurslederen.

Hjelper henne å åpne det? - sa eksmannen, daværende husbond.

Det er et mirakel at vi ikke ble meldt til øvrigheta der og da. 

Det må nevnes, jeg elsker stickersa fra PoppyDesign!

En ting er barnevernet, tenker jeg, men hvor i huleste er voksenvernet? Når kidsa er våkne på femte døgnet når tennene kommer i småbarntida (de sover bare på dagtid når du må få gjort bittelitt av de allerede ekstremt senkede kravene du hadde til husarbeid) og når de gror til og du ikke vet sist du tok en bitteliten slurk vin 34. fredag på rad fordi du er i kjøremodus i tilfelle avkommet skulle finne på å legge seg i en grøft et sted. Da kjenner du at du er mor. 
Her om dagen stod en utslitt kollega midt på gulvet på personalrommet med stor mage og en allerede født unge på litt over et år i tankene.
Du må selge dem mens de er små, vet du. Det kommer jo en til der, sa jeg, og pekte på magen hennes.
Det er i de øyeblikkene man bør kjenne dem man stiller forslaget til.
Ofte er det ikke langt mellom gråt og latter i de situasjonene. Heldigvis for meg, ble det latter.
Og ærlig talt, har du barn, kan du trolig kjenne deg igjen.

Etter å ha blitt mor for snart 26 år siden forstår jeg hva kjærlighet er. Vi hadde aldri orka alt styr, alt for lite søvn, legoklosser i kaffekoppen og under beina og minst Disneychannel og Hanna Montana, om det ikke var for den vanvittige kjærligheten som legges i hjertene våre når barna kommer. 

Grei påminnelse fra Boka ♡

Så vi selger dem ikke. Vi elsker dem herfra og til evigheten og forbi, for å blande inn litt Buzz Lightyear og ToyStory som holdt mine små rolige under mang en ammeøkt, der jeg i fred kunne titte på det lille ansiktet ved brystet og vite at dette er alt jeg trenger. Denne ungen, denne roen, disse små som sitter og titter på Buzz og gjerne 39 timers sammenhengende søvn. Men det kan jeg ta senere.

Nå kan jeg sove de timene. Det er en tid for alt og i fare for å høres gammelklok ut, vi har dem til låns - unga. De er hos oss i hektiske, krevende, vidunderlige år og deretter skal de ut å fly (om det så er med nødpass) på egen hånd. Vår oppgave er å gi dem vinger til å fly med og dype røtter, slik at de er godt jorda.

I dag kommer tre av fire hjem til middag. Den fjerde har allerede ringt fra Spania ♡.

Selv skal jeg ringe min mamma som gav meg livet, som stiller opp og som ennå ikke helt har gitt opp å oppdra meg bittelitt, som bekymrer seg når jeg har det tøft, som ringer for å bare høre stemmen min, som skriver lange, fargerike mailer med hjerter i alle bauger og kanter. Gratulerer med morsdagen, mamma ♡!

Så alle mammaer der ute, englemammaer, bonusmammaer, tantemammaer, ekstramammaer, - gratulerer med dagen og takk for den du er i de barnas liv som er rundt nettopp deg! ♡

Kaffeskål for oss alle som har en plass i disse barnas liv!

Takk for at du leser! ♡

Klemmer!

Snap: annesudmann 👻

25 tips når du fyller 50

Å bli 50 var noe jeg tenkte på og forberedte meg på i hele mitt 49-ende år. Å bikke 50 er en stor sak. Man er ikke lenger mellom 40 og 50, men mellom 50 og 60! How scary er ikke det?

Det hjalp ikke at folk generelt sa jeg så så ung ut og de som synes jeg så gammel ut, holdt vel klokelig munn om det, jeg ser den. 
50 er 50 og det er og var en stor dag. 
Fram til fylte 50 vil jeg dele noen tips og råd med deg, visdom og humor som har blitt klarere og klarere med åra og skrevet med gullskrift - ihvertfall noen av dem. Her er de 25 første:

1.   Det er helt ok og innafor å ikke være perfekt
2.   Vi sitter alle i glasshus
3.   Vi kan velge glede
4.   Å tilgi gir en gladere sjel
5.   Velg å vokse i hvert vennskap du er i
6.   Om noen sladrer til deg, sladrer de trolig om deg (uuuups)
7.   Høye forventninger er ok, folk vil gjerne strekke seg etter dem
8.   Depresjoner tar slutt
9.   Livet er perioder. Vanskelige perioder går over etterhvert
10. Det er glede i små, små ting hver dag
11. Noen ganger er det verdt å kjøpe en kaffe til 48 kroner
12. Alle vil ikke forstå alltid
13. Noen synes at du (og jeg) er litt håpløse . Det er greit. 
14. Denne må jeg ta på engelsk: You can not please everybody. You are not at Nutella Jar.
15. Vi er sterkere enn vi tror.
16. Vi kan være modige
17. Noen ganger er Netflix og en isboks den beste løsningen på problemet der og da.
18. Det kommer alltid en morgendag, ha en plan, arbeid etter den.
19. Alle ønsker å bli sett og å få være viktige i livet sitt
20. Vi kan velge takknemlighet - hver dag
21. Barna våre er vår største arv
22. Familie kommer først
23. Takk og lov for venner som fortsatt er der etter hektiske jobbeperioder
24. Gamle, lange vennskap er gull
25. Sommerfugler har ikke alltid vært vakre

Og denne er for tiaratirsdagen: bruk tiara når det passer deg! Du er sjefen over din egen tiara.

Takk for at du leste!

Kloke klemmer