Er du klar for uka?

Jeg vet ikke i hvor mange år jeg har gruet meg for mandager. De av dere som har fulgt meg en stund, vet at jeg har øvd på å bli god på mandager, rett og slett.
Ny uke, nye muligheter, kvitrer noen. 
Det har ikke vært mye kvidder fra denne fuggern, for å si det slik. Heller noen hese host i det kaffen har gjort sitt for å vekke madamen innfor en ny uke. 
Man kunne jo tro at et høyst utagerende helgeliv kunne gjort sitt til denne mandagsfobien. Men nei. Her elskes sofaliv, hekling og gullrekka.
Så hva har da vært feil?
Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i dette, men altså - jeg har proppa for mye inn i livet. Ikke fordi jeg må, men fordi jeg synes ting er morsomme og interessante. Og kanskje det også er dypereliggende årsaker til engasjementet. Kanskje er det slik for både deg og meg at vi hiver oss rundt i nye aktiviteter for å slippe og gå litt ned i eget grums?
Og da blir man sliten og da blir helga for kort å få hvilt seg på.

Jeg er nok en usedvanlig late bloomer, men jeg har altså begynt å legge om stilen. 
Disse mandagene - de har jeg blitt bedre på. 
Jeg har tatt grep og innsett at om jeg ønsker flytte på meg og gjøre endringer, kan jeg det. Jeg er ikke et tre. Jeg kan endre posisjon og ståsted. 
Jeg har slutta med ting (engasjement) og øvd meg på å ikke begynne med nye ting, men heller ta tomrommet når det kommer og ha vett til å hvile. Jeg har skrevet inn "fri" i boka mi som en forpliktende avtale med meg selv, for å få pustet nok. Det får kanskje være måte på hvor tungt en skal ha for det, men noen ganger må ting inn med teskje.

Det har faktisk gjort mandagene bedre.

Kanskje du kan kjenne deg igjen i noe av dette. Kanskje kan du tenke noen nye tanker og gjøre noen valg du ikke hadde tenkt på eller ikke hadde våget vurdere.

Kanskje det. Kan skje, det ❤️

Er det forresten noen lesere som vet hva disse blomstene på bildet heter? Jeg tok bildet da vi var i Lillesand her om dagen. Vakre rødsorte blader og rødorange blomster.

Klem fra Anne 

Rett i feriedepresjonen!

I stillheten spirer liv. I stillheten er du aldri alene.

Ferdinand Finne

Denne sommeren har jeg gledet meg sånn til. Endelig lande, endelig ferie og hva skjedde? Jeg ble trist. Skikkelig trist de første dagene. Litt tom og en opplevelse av å miste fotfestet. Dette er sikkert ikke ukjent for mange, men er man der i gjørma, så er man. Det tok meg et par dager å ta meg ut av dette og det krevde noen indre runder og litt stillhet. Er det slik at hverdagen er så full av gjøren og laden, at når en litt stille ferie med hav og vind og bok og sol kommer, blir det ... for stille for en stresset sjel? Nettopp da er det vel svært betimelig og riktig å ta den tiden som kreves for nettopp å lande i seg selv, i meg selv. Kjenner du deg igjen?

Den første ferieuka er passert og sammen med stillheten har vi hatt fine kvelder og treff med venner her sørpå - det er en stor glede og vi er rike ❤️

Jeg håper du har gode dager og avslutter dette korte lille innlegget med noen ord fra Trygve Skaug:

Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at de var selve fellesferien.

Lag deg en god søndag, om du er i ferie eller ei, livet er det vi gjør det til selv, som oftest ❤️

Takk for at du leste igjen!

Kaffeklem 🍵

Man skulle vært bjørn om vinteren og lærer om sommeren, ikke sant?

Har du hørt uttrykket i overskriften før?
Det har jeg. Mange ganger.
Nettopp denne holdningen og dette uttrykket er årsaken til at jeg har vurdert meg bort fra skolen. Det er synd. Jeg er en god lærer.
Jeg har altså ikke vurdert å slutte i skolen på grunn av elevene, men på grunn av alt annet som tillegges jobben inkludert småmorsomme kommentarer som dette.
Har du hørt om MOT? MOT er et program der elevene bevisstgjøres på egne holdninger, egne valg, eget liv, interaksjon med andre. Her kan du lese mer om MOT :)
I en av MOT-øktene sitter det en gutt eller ei jente og elevene står i rekke foran ham/henne. Den første går frem og buster ham/henne til på håret. Godmodig. Gutten/jenta smiler. Så går neste elev frem og gjør det samme. Og den neste. Og den neste. Til slutt har 25 elever bustet og rufset eleven som sitter der i håret og det er ikke gøy lenger.
Ingen av elevene mente vondt med det de gjorde i den iscenesatte hendelsen, men for den som sitter der, er det mer enn nok.
Uten sammenlikning for øvrig, føles det slik når man årlig hører om lærerferien.
Jeg har vært lærer siden 1993.
Jeg er ufattelig trett av å få kommentarer om friukene.
Faktum er at vi har like mye eller lite ferie som alle andre arbeidstakere. Det er regnet ut på timen. Forskjellen for lærerne, er at vi ikke får ta ut avspaseringen vår når det passer oss best.
Om vi blir syke i avspaseringsukene, kan vi ikke få sykmelding og ha ferie til gode. For vi har ikke ferie.
Vi må ta ut avspaseringen når alle priser er på topp. Vi kan ikke legge avspaseringen til billige uker og heller ikke ta den ut når svigermor skal feire 75-årsdag på Kreta i november eller når Hurtigruta har billigere turer utenom sesongen.
Niks.
Lærerferien er som ferien til alle andre, bare mer regulert, mindre fri å plassere tidsmessig.
Så er det også slik, at alle som ønsker disse ekstra to ukene på sommeren, kan utdanne seg til lærere eller begynne å jobbe i skolen. Vi trenger god arbeidskraft. Vi tok selv valget da vi tok utdanningen og det er ikke synd på oss. Men mange av oss er bittelitt lei feriesytet.
Som lærer må du orke mye.
Spesielt i sesongen oktober frem til jul og fra april og ut juni. Da er det Texas og arbeidsmuskler er påkrevd.
Det er nemlig da vi jobber inn avspaseringen. Og vi jobber mye.
Vi ramler heller ikke ut skoledørene sammen med elevene. Vi jobber til vi er ferdige, selv om det er avspasering.
Så tar vi velfortjent fri, like velfortjent som andres feriedager, dine og dine, dagene deres, dere som leser. Det er faktisk ikke forskjell.


Nyt sommeren, nyt late dager, sol, sommer, svaberg, fjell og fjord, hav og himmel, lad batteriene og ha gode dager!


Og følg meg for sommersprell på snapchat: annesudmann :)


Takk for at du leste!

Nanni goes to Køben ft NoaNoa !

~
Altså, Nanni innser at Nanni totalt har forsømt seg mht dagens outfit. Jeg har rett og slett glemt det! Men for å bøte på dette, kommer det herved bilder av kjolen jeg faktisk har på meg her og nå, men mens den ennå hang i prøverommet i København. Sånt teller, gjør det ikke?
~

~
Vi hadde noen deilige, men så hete dager og netter i København denne sommeren. Hete i den betydning at det var varmt, veldig varmt! Nanni hadde den store glede å dele rom med tre stk døtre på et firekvinnersrom rett oppunder taket og med hems på et hotell midt i København. Tordenvær den ene natten har aldri vært så velkomment!
I NoaNoa butikken var det imidlertid airkondition, og gjett om vi kosa oss der! Den siste dagen var det yngste Nannibarnet aldeles i rervers, tur til Nyhavn, is, smoothie, klem, trusler (ooops!) og bønn hjalp ikke. Barnet var, ærlig talt, dritsurt. Helt til Nannimammaen begynte å fortelle om en vakker liten butikk, der det var kjølig og godt og endatil ... salg! Barnet lot seg overbevise og tuslet med den gode mor bortover Strøket der NoaNoa-himmelen forbarmet seg over oss og Nannibarnet fikk sine første NoaNoa-klær i lekker liten pose for barn og deretter var alt fryd og lykke ... Sånn stort sett.
~

~
Mer København-lykke for store jenter ..
~

~
Og som alltid ~ kaffe og deilige kaker på Kafe Norden!
Litt sånn smådeilig å minnes nå når høstmørket senker seg, noe som også har sin egen sjarm.
God helg alle sammen!

Slik bor vi ...

~
... trolig vist litt av dette før, men slik bor vi altså ... Det er en drøm å gå ut på takterrassen og hver morgen møtes av Middelhavet og sol ....
~

~
Denne lille butikken fant jeg i Antibes, fryd og lykke! Noen deilige produkter ble med meg hjem med høytidelige løfter om at nu, ja NUH, skulle Nannimor begynne å stryke tøy! Ja... strykevann fra L´Occiante ble med hjem i lekker liten pose, samt verdens deiligste deodorant (som jeg har langt lettere for å bruke) ..
I skrivende stund har vi kjørt over Alpene og langs Napoleons rute og er i Grenoble. En utrolig vakker vei som starter rundt Cannes og går via Grasse opp hit.. Turen anbefales! Og jeg savner allerede terrassen hos mamma OG mamma .. C´est la vie.
Bonne nuit, mes amis, a bientot!

Det gode liv i Provence ...

~
Jeg er der nå...
Bare nyter.
Fortsatt god sommer til alle!!
God klem fra

Ulike sommerskatter

~
Sommern er her og endelig er det late dager for the Nanni family... Nytt hus i skrekkelig orange farge med depresjonsgrønne karmer er fortsatt ikke malt grunnet Arbeid og Slitne Mennesker..., men herlig bord fra lokal blomstermann Thomas er innkjøpt ...
Bærre lækkert!

~

~

~

~
Nannimannen prøvde i sitt overmot å kaste den gamle sparken, men den har altså Nannimor reddet og nå har gammel spark fått nytt liv ...
~

~
Ny utekrok med gratis sofa fra finn.no, jordbær, is og kaffe, ei av gromvenninnene og skjell plukket av yngste unge i Nice lagt på håndtverk fra København, ei lekker lita skål med blondetrykk .... smak av sommer ~
~

~
Det Nanniske kjøkken
~

~
Og litt mer uteplass på forsiden av huset, som jeg gleder meg til huset en gang blir malt .... , men det blir itte akkurat nå... for her nytes dagene i lange drag ....
Kos dere!
Klem fra

Sommerlese-tips!

~
En klok sjel ga Nanni denne boken til bursdagen, og i tillegg til at det er en bok jeg fint kunne kjøpt bare fordi den er så pen, så inneholder den en historie som er så morsom, varm og klok ~ slik at denne boken egentlig burde være obligatorisk i alle hjem!
~

~
Fra baksiden på boka leser vi:
" At nød lærer naken kvinne å spinne, gjelder i aller høyeste grad de gamle frøknene Tilda og Elida. Søstrene på 72 og 78 år bor fortsatt i barndomshjemmet i en liten svensk by hvor tiden nærmest står stille. Alt er som det pleier, inkludert utedoen, hvor en visitt ofte blir en kald opplevelse.
Da den galante og sjarmerende Alvar Klemens flytter inn i nabohuset og begynner å pusse opp, skjer det store endringer i søstrenes liv. De kjøper seg nye kjoler og glemmer helt at broren deres helst vil ha dem på gamlehjem så han kan overta barndomshjemmet som sommerhus. Ikke minst vil de også ha et skikkelig innendørs toalett, slik Alvar har skaffet seg. Men det koster så mye, og nå er gode råd dyre.
De to oppfinnsomme søstrene får en strålende idé til hvordan de kan skaffe seg pengene: postordresalg av potensmiddel. Dermed setter de en annonse i avisen, og fra den dagen blir ingenting som før for Tilda og Elida...."
~

~
"En hyllest til både landsbygda og vennskapet." Fædrelandsvennen

Latter og småhumring hele veien gjennom boka, så lett og god å lese som jordbær på strå er å spise... og minst like godt!
Det mener