Flink pike, sa du?

Nå for tiden trives jeg ikke på soverommet og det er ikke på grunn av ektemannen, takk og lov. 
Jeg elsker å ha et koselig hjem, der det er rom for kreativt rot, men kreativt kan tippe og slippe og da blir det bare rot. Det liker jeg ikke.
Jeg vet ikke hvor lenge jeg kan flyte på at vi nettopp har flytta inn. Strengt tatt var det i fjor, skjønt det var i desember. Jeg klamrer meg til at jeg faktisk fikk kommoden min tilkjørt hit i forrige uke, men innser og at alt dette IKKE stammer bare fra kommoden, da den er forholdsvis full.

Så mens glansede vinterferiebilder flerrer skjermen via facebook, rydder jeg. 

Det skal sies at det er en viss tilfredsstillelse i den litt meditative handlingen, titte på minner, sortere vekk, plukke og velge, et enormt privilegium vi velfødde nordmenn har i vår overflod. 

Den samme overfloden og det samme livet gir rom for flinkpike-konseptet, en diagnose jeg deler med mange medsøstre. 

Etter fjorårets flytting til dette deilige, gamle huset med denne roen i seg (kanskje det er derfor jeg ikke rydder - nok?), har jeg tenkt over dette med jaget vi lever i. Det skal være fint nok , flott, fasader og fine facebookbilder og for å balansere det hele i det jeg skriver, takk og lov for at ikke bare elendet deles, men er det ikke greit at det er god nok? Nok, liksom. Levd liv. Litt rot i krokene. Stillhet. Tid til å tenke. 

Rømmer vi fra den vi egentlig er i alle inntrykk fra sosiale medier, alt vi formidler, alt vi tar inn? 

Jeg har ikke engang  bestemt meg, men likevel stoppet mer opp (herlighet, dette skulle bli et humoristisk blogginnlegg) og prøver finne ut hvem jeg er. Hva er mine verdier? Hva vil jeg og ikke minst, hva er mine prioriteringer?

Jeg leser denne boka for tiden. Den er stille. 

Jeg som elsker krim og spenning har landet i ei bok der jeg stopper opp og tenker. Med mulig åpning for en meget forsinket 40-årskrise, tar jeg meg tiden. Visstnok har jeg tenkt at jeg er en late bloomer, men bedre med indre blomstring sent, enn aldri.

Våg å leve helt og fullt akkurat der du er, er underteksten. Og da må man være litt stille. For det er så innmari mye støy der ute. 

Så jeg rydder videre i livet mitt og på soverommet. Og finner skatter og lærer meg kanskje ikke å bære tyngre, men riktigere.

En av skattene funnet, er selskapsveska på bildet. Ubrukt og med merkelappen på. Den gir jeg bort til den første som vil ha, så bare si ifra!

Nå skal det ryddes videre. Takk for at du tar deg tid til å lese! ♡

På snap ligger hverdagene ute, ofte med mye humor, legg meg gjerne til!

👻 annesudmann

Klemmer!

Hva gjør et hus til et hjem?

God morgen! Det er fredag og det er en uke til jeg skal ha vaska ut huset her.
Mild panikk?
Ikke ennå.
Jeg pakker jevnt og trutt og i går var to av jentene mine og ei venninne her og hjalp meg. Det er gull verdt.
Før tenkte jeg at å flyttesjaue med noen betød at man var der hele tiden og pakket og pakket, men i går forstod jeg hvor verdifullt det er at noen kommer og pakker ned noen esker, samtidig som skravla går. Det er mange esker igjen, alle skal få, om du vil hjelpe meg med en eske eller to, så kom-kom! Kaffemaskinen er på!

I nedpakking av det som har vært et felles hjem med barn i 25 år, vandrer tankene. Først og fremst tenker jeg at jeg har vært vanvittig heldig som har fått dele hus med disse fire barna. For det er menneskene som gjør et hus til et hjem, uansett om man er mange eller få.
Da vi brått måtte flytte til dette huset av årsaker en del av dere kjenner til, var jeg ganske fortvilet. Ikke minst fordi ungene måtte flytte på seg og bryte opp, selv om de gikk på samme skole, bodde på samme sted og så videre. Men jeg sørget for å lage et hjørne i stua der sofaen vår ble plassert med en gang vi flyttet inn. Der sofaen er, der bor vi, sa jeg. Vi elsker den sofaen! Ungene krøp opp i sofaen mellom kartonger og rot og så laget vi oss et nytt hjem ute fra den basen.
Sofaen blir med videre disse dagene. Den skal få danne en ny trygghet, ikke bare for meg, men for dem når de kommer og hilser på og tømmer kjøleskapet på et nytt sted. Så skaper vi et nytt hjem og en ny base.

Jeg sitter med morgenkaffen, kartonger, hunder og bryllupsinvitasjoner. Det er første feriedag og dagene fremover må brukes godt.
Juli har startet, noen er hjemme, noen på ferie, noen jobber, noen er glade, noen lever med en sorg og uansett der du er, håper jeg at du finner en ting som gjør dagen din god.
Ta kontroll over situasjonen du er i om du trenger det, skap gode feriedager, livet skjer ikke bare, vi skaper det. Å velge og ikke gjøre det, er også et valg.


Takk for at du leste!