Gidder du sende meg glitteret?

Bli en som forgyller hverdagen din!

Men du vet ikke hvordan jeg har det, sier du.

Nei, og du vet ikke hvordan jeg har det.

Eller hvordan naboen har det. Eller kollegaen. Sånn på ordentlig.

Det sies at det er forskjell på hvordan man har det og hvordan man tar det og jeg mener bestemt at du kan ha det bra - selv når det stormer.

Misforstå ikke, jeg har virkelig hatt mine nedturer, jeg grått håret grått og vært så deppa at min eneste lykke var å finne ut om jeg skulle velge potetgull med havsalt eller løk, samt å stalke eks-boyfriends på facebook!

Been there - done that. Og så har jeg krabba meg opp igjen. Funnet fram glitteret i hverdagen og strødd litt på her og der.

Så har vi det ikke bra hele tida. Det skal være plass til sorg. Å ha glitter på alt hele tida, er utopi.

Om sorgen får riktig plass, er og gleden så mye større når vi går videre.

For det kommer du til å gjøre. Denne gangen også.

Underveis når tenna sitter i tapeten og det hjemmefargede håret blir mørkere og mørkere må man lære seg å ta tak i de små gledene.

De små gyldne øyeblikkene. For de er der.

En kopp kaffe på trammen i en vakker kopp.

Har du ingen vakre kopper, sier du? Da bør du kjøpe deg din første. Eller ønske deg en.

Jeg innser at jeg etterhvert har fått mange vakre kopper og er her og nå usikker på om det er en diagnose eller en konsekvens av mange nedturer. Uansett, jeg har skaffet et stativ til dem, slik at jeg kan nyte synet på benken. Det er glitter, det!

Eller du kan gå en tur, lytte til skogens ro og nå er trolig hjortelusa frosset ihjel, og det bedrer den helhetlige opplevelsen. Eller kanskje du kan møte noen på kafe? Invitere noen på kafe, til og med?

Eller passe barnslig sette et klistremerke i jobbeboka di fordi du har gjort en skikkelig innsats? Klappe deg selv på skulderen og fortelle deg at jammen duger du! Om ingen andre ser det, se ihvertfall deg selv og så kan du kanskje se andre og gi dem en skikkelig lærepenge, sånn i all kjærlighet.

Så gidder du sende meg glitteret?

Tusen takk! Du er god!

Takk for at du leste!

For mer glitter i hverdagen, samt en real dose kopper, følg meg på snap: AnneSudmann

Glitterklemmer!

Hvor mye skal til for å være litt lykkelig?

Slik i hverdagen, du. Vet du at du kan lage din egen lykke?

Det høres ut som en floskel og fnys gjerne av det, men det er sant. En god kopp kaffe eller te. En rolig morgen- eller formiddagsstund. Et godt lite måltid i en vakker skål. Være tilstede der og da i eget liv.

Lev - lev - lev - , skrev en klok venninne til meg.

Og nå sier jeg det til deg.

Jeg ønsker deg en nydelig onsdag!

Under ser du hva som er i lunchskåla mi.



Takk for at du leste!

Flere av onsdagens innfall er på snap: annesudmann :)

Valnøttklem (eller noe sånt) :)

Sønnen

God søndag! Barn er barn, om de er små eller store. Her er et fornøyelig gjensyn med det av innleggene mine som har hatt flest treff, se bildet lengst ned.

Foto: historienet.no



Da jeg i går stod foran en vaskehaug dimensjonert som det skjeve tårn i Pisa, etter Lofotenferie for fire, kom min sønn muntert forbi.
Skal du vaske, mamma?
Mammaen skulle det.
Seriøst, jeg har dritmye skittentøy her, du må bare sette det på, altså. Avkommet viste til en flytteeske som mirakuløst hadde kommet inn i heimen igjen, sammen med sønnen, da kollektivet han bodde i på beste Oslo Vest, dessverre hadde strevet med å finne avknappen på musikanlegget.
Mammaen smilte til den positive fyren som sto der og tenkte no way. Hvorpå han fortsatte: Du, kan jeg låne en vinflaske av deg? Det er den jeg kjøpte til deg, vet du.
Mammaen visste. Den han kjøpte til mammaen etter at han hadde lånt den før der.

Så forsvant han lykkelig ut i sommerdagen. På mammaens sykkel.
Barn er barn, selv når de har blitt voksne 💗.


For andre vaskesprell og moro med avkommet, følg meg på snap: annesudmann.


Takk for at du leste!


Har du noensinne møtt på en ekte prins? Det gjorde jeg i Monaco og det på et toalett, faktisk. Du kan lese det her!


Jeg skjønner jeg burde vært på Blogglisten sist jeg publiserte Sønnen ;-)

Hva rikdom er

I gamle dager, slik omtrent i 2008, da jeg ble grepet av bloggebasillen, ble jeg kjent med et knippe damer som også var bloggere. 

Tidvis hadde vi små konkurranser og tidvis vant vi hos hverandre og de vakreste småting dukket opp i posten. 

Facebook var allerede på arenaen og etterhvert ble vi fb-venner. Noen av disse damene har jeg møtt in real life, andre ikke. 

I dag lå det nok en gang en stor konvolutt i postkassa. Konvolutten duftet litt vår, nesten sommer, og da jeg pakket opp kom denne vakre hjemmelagede veska til syne! 

  

Den var fra min gamle bloggevenn Anna. 

Blant årsoppgaver og en regning, lå en skatt. 

Jeg kjenner på takknemlighet over at en dame jeg aldri har møtt har tatt seg tid til å lage dette kunstverket til meg. 

Så håper jeg at vi en vakker dag møtes på kafe, Anna,  og da skal jeg ha veska mi med ❤️. 

Teller du dine velsignelser eller andres roser?

Foto: Anne Sudmann

Det har kommet meg noe merkelig for øret.

Det er noen som følger med på hvor mange ganger kjæresten gir meg roser! Og det ergres.

Jeg vet ikke helt om jeg skal gråte eller le og jeg er ikke sikker på hvorfor det overhode er tema. Er det fordi jeg a) ikke fortjener det? b) han ikke bør bruke penger på slikt? c) eller er det ren misunnelse?

Jeg vet ikke.

Skal jeg slutte å legge ut gode øyeblikk og bilder av vakre roser? Tro du meg, jeg trenger ikke roser som bevis på hans kjærlighet.  Men jeg synes det er hyggelig å dele de fine tingene.

Kanskje jeg bør slutte med det?

Hva tenker du?

I Norge som i alle andre land, måler vi landets BNP, brutto nasjonal produkt. Bruttonasjonalprodukt, BNP, verdien av de varer og tjenester som er produsert i løpet av et år i et land. Forstavelsen brutto angir at den beregnede verdi av slit og foreldelse for den samlede realkapital i landet (kapitalslit) ikke er fratrukket. Se nasjonalprodukt. BNP brukes ofte som et mål på velstandsnivået i et land. BNP blir nå ofte målt med kjøpekraftsparitet (https://snl.no/bruttonasjonalprodukt/BNP).

I Bhutan måler de brutto nasjonal lykke. Ideen til denne kåringen kom fra kongen i landet, der han i 1971 bestemte at dette fjellandet skal måle sin framgang i «Brutto ­nasjonal lykke» i stedet for i «Brutto nasjonal produksjon».

Bhutan har sitt å slite med 
både når det gjelder fattigdom, korrupsjon, menneskerettigheter 
og analfabetisme. Men landet ble likevel rangert som verdens ­åttende lykkeligste land av bladet 
Business Week i 2013. Bhutan 
ble også rangert som nummer åtte i verden i Adrian G. Whites 
rapport om folks subjektive 
­lykkeopplevelse fra 2007 ­(University of Leicester) (http://www.vl.no/meninger/kommentar/brutto-nasjonal-lykke-1.355631).

Bildet av rosene du ser her, har jeg selv tatt i Provence. Det var et overdådig bryllup på gang i usedvanlig vakre omgivelser. Trolig bør jeg vise mer av det i et eget innlegg? Vel, budskapet er at disse roseoppsatsene ikke er fra kjæresten til meg - smil.

Når jeg viser hva kjæresten min gleder meg med, viser jeg min BNL. Rosene kan koste 39.50 på Rema eller 149,- på Blomsterhuset, det spiller ingen rolle. Det som er viktig, er hjertet til giveren. Og han har råd til denne lille utgiften som inntreffer omtrent annenhver måned. Jeg er ikke sikker på hvor ofte. De som teller vet nok det bedre enn meg.

Så hva synes du? Bør jeg slutte å publisere roser fra mannen?

Takk for at du leste!

 

 

 

 

God lun høsthelg!

 Må bare ønske alle skjønne mennesker i bloggeverdenen, Twitterverdenen og verden forøvrig, en riktig god og lun høsthelg! Løvet begynner å bli rødt og det er så vakkert! Veden er i hus, eller pent stablet opp utenfor hus, vi har fyrt i ovnen et par kvelder, men dagene er fortsatt med et ørlite snev av varme... Det er en deilig tid! 

God natt, god lørdag, god klem!

Bildet har jeg funnet på nettet ~