Litt sånn nesesprayavhengig, sa du?

Du vet hvordan det er når stemmer senkes og det snakkes f o r t r o l i g om et tema. For eksempel om når folk gjemmer vinflasker i skuffer og skap. Jeg er i samme liga. Jeg gjemmer, men det er nesesprayen. 

Jeg tror du er litt avhengig, sier mannen min, hvorpå jeg protesterer mildt og med et tett snøft. Og helt i skjul roter i veska mi for å forsikre meg at den er der. Den elskede nesesprayen.

Som avhengig sørger jeg for at det er påfyll før den gamle går tom og jeg er ikke alene, kan du si. Det er ikke uten grunn de har plassert nesespray, røyk og snus ved kassa i butikken.

Og så en nesespray, sier man lett henslengt når alle varer er passert over båndet etter endt handling. Er litt forkjøla, skjønner du, legger man likegyldig til.

Som om det spiller noen rolle for de i kassa.

Og så tusler man hjem med nyervervet nesespray i veska og kjenner på en viss ro.

Her om dagen tok jeg livet med nesesprayen til nye høyder. Jeg hadde nettopp kjøpt en ny, men det var selvsagt litt igjen i det gamle. I et svakt, men glupt øyeblikk, syntes jeg selv der og da, satte jeg den gamle nesesprayen i badeskapet mitt mellom hudpleieproduktene.

Det så ikke bra ut.

Der og da innså jeg at jeg var blitt avhengig på ordentlig.

Så her er vi, nesesprayen og jeg. Til sommer´n er det slutt, tenker jeg. Da skal jeg klare noen klaustrofobisk tette timer akkompagnert av sjøsprøyt på Sørlandet, en eneste diger saltvannsgjennomgang via naturen på mine tette nesevegger og da, da skal jeg ikke kjøpe ny nesespray igjen, i hvert fall ikke på en stund.

Er det forresten noe som heter Anonyme Nesespraybrukere? Jeg vurderer et besøk der, i så fall. Sånn for å møte likesinnede. Snakke litt om den med eller uten menthol er den beste. Mens vi slutter sammen. Til sommeren.

En aldeles utmerket lørdag ønskes deg fra kjerringa med forholdsvise frie luftveier i skrivende stund!

Du finner meg på snippsnap: annesudmann

Klem 👃

Når kjerringer på fylte 50 ser lyset!

Jeg er av de som ikke helt overbefolker treningssentrene. Jeg er heller ikke glødende entusiastisk på morgenene. Jeg merker meg at enkelte er oppe før fuglene fiser og har løpt halvmaraton før jeg i det hele tatt har vurdert å komme til bevissthet. Her en morgen hadde jeg en skremmende opplevelse. Jeg våknet klokka fire på natta, trodde jeg, tuslet på toalettet og gledet meg til å krype under dyna igjen, bare for å innse at klokka var seks, 06.00!, altså verken fugl eller fisk, ikke vits i å være våken, heller ikke vits i å sove. Akk, hva man skal igjennom. I fare for at dette skal høres ut som en floskel, fikk jeg en dag et nytt liv, nesten slik over natta. Ettersom jeg hadde møtt Jesus fra før, møtte jeg FitLine denne gangen, og begge deler er grundig helsebringende. Jeg har rett og slett begynt å glede meg litt til å stå opp og finne morgenjuicen min fra FitLine. Det ække jug engang.

Jeg satt faktisk hos frisørdama mi, Ingvild, og hadde så vondt i hodet at væla knapt stod til påske, da frisørmadamen kom svinsende med et glass gul drikke og erklærte bottoms up! Lydig som jeg er, helte jeg i meg innholdet og det tok ikke lang tid før virkningen kom. Hodepinen seg bort og jeg satt forundret tilbake. Siden har det ikke vært mye hodepine. En må forstå sitt eget beste og jeg begynte å abonnere på FitLine. FitLine er et næringstilskudd i pulverform som man blander ut i et glass med vann. Jeg går på Optimalsettet, som er et sett med tre bokser: Basic, Activize og Restorate. I hverdagen min er det én cocktail til frokosten (Basic + Activize), og et glass til kvelds eller etter trening med Restorate. Kort fortalt gir dette produktet deg det kroppen trenger og eventuelt mangler av næringsstoffer. I lett angst over at Helsetilsynet skal komme og slå meg i hodet med kvakksalverloven, må jeg likevel fortelle at produktet har økt livskvaliteten til venner og unger og at min yngste nærmest forlanger en slik morgenjuice før hun i det hele tatt vurderer å stå opp. Dette virker, med andre ord! 

Jeg er slik laga, at jeg ikke orker selge noe jeg ikke brenner for, men dette altså, det holder meg igang og ikke minst holder det ektemannen igang (kurr), så hei hipp hurra, vil du vite mer, spør meg på anne.sudmann@gmail.com eller trykk direkte her! Jeg har sakset litt fra PM-International sine sider og de har på en måte oppsummert det bedre enn meg med følgende velvalgte og sanne ord: 

Næringstilskudd

Permanent prestasjonspress, stress og feil ernæring – dette er hovedårsakene til at stadig flere mennesker ikke lenger takler kravene som stilles i det daglige, både på jobb og på fritida. 

Næringstilskuddsproduktene fra FitLineserien vår hjelper deg å mestre utfordringene i hverdagen. Dermed beholder du helse og prestasjonsevne – uansett alder!

Vitenskapsteamet vårt har utviklet Nærings-Transport-Konseptet (NTC®), som transporterer næringen nøyaktig dit den trengs og når den trengs - til cellene våre. Ikke bare immunforsvar styrkes, også hjerte og kretsløp nyter godt av riktig ernæring. Slik at du kan gå frisk og prestasjonssterk gjennom dagen. 

FitLine har positiv innvirkning også på hud, negler og hår. Fresh hud, glatte negler og sunt hår er synlig tegn på en avbalansert og næringsrik ernæring. Mange idrettsutøvere fra hele verden har også skjønt betydningen av våre produkter.

For uforanderlig høy kvalitet og absolutt rene næringstilskuddsprodukter garanterer sertifiserte produksjonsmetoder.

Takk for at du leste!

Energirik og balansert onsdag ønskes!

Følg meg på snap for hverdagsbetraktninger og litt sprell: annesudmann.

Klemmer!

Når vekt ikke lenger er en privatsak

Når man går inn i en prosess med vektreduksjon, må man over en terskel. En årsak til at man søker operasjonen eller forandringen, er jo at vekt i utgangspunktet er et ømtålig tema.

Da jeg skulle veie meg på legesenteret da jeg skulle søkes inn til Bærum sykehus, orket jeg ikke se hva jeg veide.

- Jeg bare skriver det her, jeg, - sa sykepleieren med et smil. Kvinner og kiloer. Hun var godhjerta. Jeg var tung.

Da jeg ankom ernæringsfysiologen og skulle veies for å vurderes til operasjon, ble vekta veldig tydelig.

Jeg måtte opp på denne maskinen som viser vekt, muskelmasse, BMI osv. Jeg lurer på om den vekta og tok med skostørrelse, bh-størrelse og intelligens.

Jeg bikket så vidt 40 i BMI, det må man ha for å få operasjon i det offentlige uten tilleggssykdommer.

Jeg ble veid og funnet tung nok. Aldri før har det vel vært stas å veie nok - smil.

De forholdt seg profesjonelt til vekt på sykehuset. Det var ingen som offet eller ojet seg over tallenes tale.

Operasjonen ble gjennomført og vekta skulle begynne å gå nedover. Hvilket den gjorde.

Tidvis har det vært såkalte platåer hvor jeg har stått stille en stund, så har det seget nedover. Å holde hodet kaldt og hjertet varmt i stilleperioder, har vært nødvendig. - Jeg kan ikke unngå å gå ned i vekt av det jeg spiser, har jeg tenkt.

Å rydde tid til trening og et mer aktivt liv, er også nødvendig. En slik operasjon er en livsstilsendring.

Jeg har fortsatt en liten vei å gå der. Men jeg har blitt langt flinkere, sikkert også fordi det er langt færre kilo å gå på tur med og trene med.

Om du lurer på hvordan det er, ta med deg en 25 kilos sekk på tur neste gang og bær den i armene dine, oppover bakke, nedover.

Jeg gleder meg til jeg runder 35 kilo mindre enn utgangspunktet.

Livet har på mange måter blitt lettere!

En dag håper jeg at jeg har et så avslappet forhold til vekt som Alvin har på bildet :)

Har du spørsmål om vektreduksjon og operasjonen, ikke vær redd for å spørre!

Del gjerne innlegget!

Følg meg også på snapchat: annesudmann

Vil du lese mer om prosessen med vektreduksjonen, les dette innlegget: Har_bloggere_fortsatt_en_misjon_?

Takk for at du leste!

Lag deg en god torsdag! Snart helg!