Nei til Black Friday!

Om jeg hadde fått betalt for antall pling i mobilen i dag for alle Black Friday-tilbud som har ramla inn, hadde jeg kunne finansiert en gallamiddag til fem. Minst! Og om vi legger på all reklame i radioen i tillegg, ja da snakker vi kronasje!

Det kan da ikke være en sjel som handler i dag?

For i morra er dagen!

Jeg vet ikke hva det er med oss sidrumpa bondeknøler fra nord, men når vi først finner på å favne et eller annet amerikansk, da gjør vi det med hele vårt hjerte og sjel og med lommeboka. Det er Halloween og nå Black Friday,

Men hvorfor ikke Thanksgiving - eller høsttakkefesten, som den heter på norsk?

Trolig tjener man ikke mange nok penger på den. Kalkun er tross alt billig kjøtt og familieverdier gratis.

Mitt forslag er at vi gjør om Black Friday til White Friday og lager det til en hvit dag, slik man har hvite perioder som innebærer avholdenhet.

Erru blitt helt gæern, tenker du kanskje. Men her og nå mens jeg skriver, ramler sms nr 548 inn med Black Friday-reklame inn på mobilen og jeg er enda mer sikker i min sak.

Ja til Blåmandag der man heller selger det man har for mye av og får rydda i overfloden. Det innebærer og gjenbruk og gjenbruk liker vi.

Ja til verdier som ikke koster penger, som turer sammen til Ekebergåsen med kaffe på termos eller et slag Uno mens latteren runger i veggene.

Så mens halve Norge hutrer i kø klokka sju fredag morgen for å skaffe de billigste tingene vi ikke trenger, nyter jeg kaffen min i fred og ro i kjøkkenvarmen og tenker gjennomføre en kjøpefri dag.

Kanskje du blir med meg på det?

God hvit fredag og takk for at du leste! ♡

For festlige fredager, følg meg på snap: annesudmann

Klemmer!

En katastrofeberedskapers bekjennelser

Noen ganger går det på en måte opp for en, at man lever på en bestemt måte. Dag etter dag. Uten å reflektere over det, er man i et spor. Et av mine spor har vært bekymringer og frykt. Frykt faktisk. Å skrive noe om det kan kanskje hjelpe andre, kanskje hjelpe deg.

Å stadig leve i en indre katastrofeberedskap krever sitt. Det trenger ikke gjelde de store tingene. Det kan handle om regninger. Om uforutsette ting som oppstår. Om svik. Om aleneliv. Om barn. Om familie. Om en gammel bil som trolig svikter når som helst og hvordan skal en klare å betale for reparasjonen? Og for sårt tiltrengte nye vinterdekk. Det kan handle om ansvarsfølelse som strekker seg alle veier og man ser at man ikke klarer innfri over alt. Om at man bærer andres byrder i for stor grad og glemte seg selv et sted langs veien. 

Når livet smeller en i bakhodet en del ganger, kan disse følelsene oppstå uten at man reflekterer over dem til daglig - faktisk. 
Høres det rart ut? Kanskje ikke for deg som kjenner deg igjen.

Så en dag når tryggheten og kjærligheten innhenter en eller gode dager kommer, forstår man at man har levd med for høye skuldre for lenge og at det kanskje har forårsaket fibromyalgi og andre kroppslige plager. Vi henger sammen, kroppen og sjelen. Deretter tar det tid å la katastrofeberedskapen senkes. Kjenne på gode ting i livet igjen. Forstå med hele kroppen og sjelen at det er greit. Livet er faktisk greit.

Ja, jeg skriver om meg. Ante du det? At jeg har hatt det slik bak humoren og smilet? At jeg har våknet i nærmest panikk noen netter og ikke ant hvordan jeg skulle betale den regningen eller hvordan jeg skulle løse den saken? Så har jeg snakket til meg selv, påmint meg om jeg ikke får gjort noe med dette midt på natta - og prøvd å sove videre. Søvn er tross alt viktig om man skal klare å fungere neste dag.
Jeg tror mange har det slik jeg beskriver. Og jeg tror det finnes medisin mot dette. Her er min medisin:

1. Definer problemet. Det blir ikke borte. Du må ta tak og jobbe og spise elefanten bit for bit. Om du må ringe noen for å begynne å nøste rundt problemet, så ring.
2. Ting er som de er. Problemet blir ikke borte selv om du stikker hodet i sanda. Dessuten får du ikke puste heller da.
3. Alt er perioder. At livet er vanskelig, er en periode. Nye perioder kommer, de kan være gode, men det kan hende du må jobbe aktivt for det selv.
4. Hard jobbing hjelper. Problemer løses sjelden ved sutring med mindre man er to år gammel og andre løser problemene for deg. Ettersom du leser dette, er du trolig ikke to år.
5. Begynn å jobbe målbevisst for å løse problemene du har definert. Du vil trolig oppleve at frykten blir mindre og mestringsfølelsen større.
6. Når du gjør dette, vil selvfølelsen og den indre styrken øke, samt opplevelsen av din egen verdighet. 
7. Du vil bli gladere. Helt sant :)

Men du skriver jo så mye om glitter i hverdagen, sier du. Dette henger jo ikke på greip. Joda, det gjør det. I de tøffeste tidene er det så viktig å kunne sette seg på trammen med en kopp kaffe eller te og høre småfuglene kvitre (forutsatt at det er vår, sommer eller tidlig høst - slik at du ikke fryser rumpa av deg og får blærekatarr og enda en bekymring) og kjenne glitterstøvet danse litt rundt hodet ditt. Så gjør det. Jobb hardt på din måte og strø glitter på hverdagen. Det er min oppskrift i livet.

God fredag og takk for at du leste!

Hardtarbeidende glitterklemmer 

Hurra, jeg skal til tannlegen!

 Bilde: Pinterest

Rekk opp hånda, de som har lyst til å gå til tannlegen!
Tenkte jeg det ikke. 
Ikke en.
Jo vent, jeg har! I dag har jeg lyst til å gå til tannlegen, enda jeg gruer meg for å sitte der med gapet åpent en times tid.

 Bilde: Pinterest

Men det er verdt det. For i dag skulle tanna ut! Du veit du går på en hestekur av antibiotika når det lukter apocillin når du tisser og at du går på rimelig heftig smertestillende, når det går snurr rundt for deg bare ved å ha gjort noe så utagerende som å ta et bad i håp om å lukte bittelitt bedre for omgivelsene. Men så ender det med at du kryper ned i den samme duvende dyna og dunster videre. Da er du ikke i form, for å si det slik. Og alt på grunn av ei litta tann som forpester kjevebein og omegn. Men i dag skulle tanna ut! 

 Bilde: Pinterest

Men. Det er alltid eller ofte et men. Men på morgenen nå har tannlegen min, dr. Hannani ved Solheim tannklinikk og ettersom antibiotikaen nå virker, bestemt at skal tanna få ro og betennelsen få fortsette å gå tilbake, hvilket er det beste. Så skal jeg smile tappert til omverdenen en tann fattigere etterpå, men det er først på tirsdag. Det er takk og lov ikke en fortann! Og jeg skal fortsette med antibiotika og smertestillende til tirsdag (og sikkert onsdag og torsdag) og fra nå av gå trofast til tannlegen på kontroller både titt og ofte, det har jeg lovt meg selv. 
Så smil på en halv antibiotikasnurr, det er fredag!

 Bilde: Pinterest

Takk for at du leste!

Tanndrama og annen sjukdom kan oppleves nærmere på snap; annesudmann

Fredagsklem!