fredag 23. november 2018

Giveaway Wik & Walsøe

Wik og Walsøe
Jeg er så heldig at jeg i samarbeid med Wik og Walsøe får gi bort to av disse vakre koppene til en følger! Snart er julen her og jeg har allerede tatt frem mine kopper, litt sånn på tjuvstarter´n. De som har fulgt fruen en stund, vet at et av dagens høydepunkt er nettopp morgenkaffen! 


Nå kan du og få nyte kaffen din, eller gløggen kanskje, i dine egne kopper som heter noe så vakkert som Julemorgen!


Hvordan delta?
1. Gå inn på Instagram og lik siden til Wik og Walsøe og siden min Anne Sudmann
2. Legg igjen kommentar hos Anne Sudmann på Instagram der du tagger en venn. Du kan skrive så  mange ganger du vil
3. Trekning lørdag 1. desember 2018 kl.23.59 ❤️
4. Er du ikke på Instagram, legg igjen en kommentar her på bloggen hvor du skriver Julemorgen

Klemmer!

torsdag 22. november 2018

Amelie fra Montmartre


Har du sett filmen Den fabelaktige Amelie fra Montmartre ? Det har ikke jeg, men etter å ha vært der i forrige uke, vet jeg to ting. 1. Jeg må tilbake. 2. Jeg vil se filmen. 3. Jeg tenker nå vi sier Anne fra Montmartre. Det er et sted som passer meg godt.


Uten å skjønne at vi gjorde oss selv en supertjeneste, entret vi den fargerike lille restauranten L'ete en pente douce Paris som ligger rett ved en bratt steintrapp opp til Sacre Coeur (rene, hellige hjerte) og etter å ha besøkt kirken, gikk vi nettopp hit, til denne lille salon de thé. Ikke drakk vi te, som bildet viser, men vin og åkkesom må man elske en restaurant med kunst på do og med farger og morsomme detaljer over alt! Mor, eg vil tilbake, som det heter i sangen.


Selv om TripAdvisor var installert på den medbragte hjernen, falt det ikke denne damen et sekund inn å sjekke poengene til denne fargeglade pletten svevende over Paris. Jeg hadde ikke blitt skuffa. Det har ikke andre blitt heller. Her kan du se litt av hva andre tenker om restauranten! Om du er ute etter ekte fransk stemning, er dette et sted å anbefale. Stolene er litt vaklete, men maten er utrolig god, vinen fransk og billig, det er farger over alt og det er kunst på do. Nå skal jeg være stille, slik at du bare kan nyte bildene nedover ♡















Her satt vi i forrige uke i sol og 17 grader, mamma og jeg ♡ Livet kan være veldig godt!

Klemmer!

fredag 16. november 2018

Tre ting du må gjøre i Paris

Seil på Seinen ♡

Jeg har vært tre dager i Paris. Tre dager i november.
Bli med til Paris, sa mamma, og så dro jeg. Nesten slik var det. Å handle litt mer på impuls og leve litt mer, følge hjertet i større grad og hoppe i ting - det øver jeg på.
Jeg har bare vært på gjennomreise i Paris før, og da med mild panikk for å miste Gare de Lyon av sikte, selv hovedjernbanestasjonen. Men denne gangen hadde jeg erfarne Parisfarere med meg (de har i hvert fall vært der to ganger) og de tok meg med rundt, mamma og Hans Høyhet (Henrik).

Sainte-Chapelle ♡

Jeg skjønner at jeg må tilbake og ta byen inn bit for bit. Det er mye å tygge i seg på en gang, men jeg har fått en viss oversikt. Om jeg nå skal gi deg noen tips basert på mine tre dager, må det være disse:
1. Seil på Seinen! Turistbåter går hele dagen og du får med deg byen fra elva. Vi var så heldige at vi fikk Eiffeltårnet i solnedgang og dette var så vakkert, at det må få et eget innlegg.
Det neste du bør få med deg, er å besøke Sainte_Chapelle. Bygget ble påbegynt på 1100-tallet og fremstår med en glassprakt så stor at selv den minst kulturelle griper til smarttelefonen for å ta bilder. Og ja, jeg tok bilder!


Skal du noen gang benytte deg av pikekyss, bør det være et skikkelig et ♡


På tide med Prada, jada. Jeg fant dem nederst i en skuff. Min egen vel og merke ♡

Fra den ene severdigheten til den andre og til den tredje ♡
 3. Gjør noe du ikke bruker gjøre hjemme. For min del ble det å drikke litt søtvin til frokost, servert av min gode mamma. Og du, drikk vin bare når konteksten tilsier at det er ok. Det er ikke ok om det er med unger ved bordet eller om jeg skulle kjørt bil eller gått på jobb, men min kontekst var slik at jeg hadde helt fri ♡. Greia er, gjør noe du ikke bruker gjøre hjemme. Lag en forskjell i livet ditt ♡

Drikk søtvin til frokost ♡
Det var også en drøm for meg å besøke Montmartre. Den drømmen ble oppfylt og skal følges opp! Jeg ante ikke hva jeg gikk til da fru mor ville ha meg med i Sacré Coeur og kanskje aner ikke du heller, så derfor skal jeg lage et eget innlegg fra denne dagen, inklusive besøk på en vidunderlig te-salong med tusen farger. Vil du være med? ♡

Klemmer!

lørdag 10. november 2018

Hvordan kan du bli snillere mot deg selv?


"Be kinder to yourself.
And then let your kindness flood the world."
--Pema Chödrön



Det der med å være snill mot seg selv er lettere sagt enn gjort. Er du som meg av arten flink pike, har du sannsynligvis svært tungt for dette. Snill-knappen er trolig ikke aktivert i ditt eget liv, mens medmennesker ivaretar du høyst sannsynligvis på høyde med Bree Van de Kamp i Frustrerte fruer. Effektivt, smilende og alltid tilstede med en kurv mat, fysisk eller emosjonell.

Derfor vil jeg slå et slag for selvmedfølelsen. Det handler om å være vennligere mot seg selv. Har du tenkt på det noen gang?
Jeg tenkte ikke på det før jeg bikka 50, så har du vært inne på tanken og er yngre, er det poeng til deg!


 Jeg har strevd og jobba og vært i komiteer og politikk og solgt sminke og fulgt opp venner og alskens løsbikkjer ved siden av full jobb i mange år. Det blir stress av sånt. Det sier seg selv.

Noen av oss har for eksempel utnytta skattepenga ved å benytte oss av offentlig transport i form av ambulanse noen ganger i løpet av et par års tid fordi kroppen hylte stopp, mens vettet ikke hang med. Slike turer bør pirke bort i et bortglømt sted i hjernen hvor stopp-knappen ligger. Altså ikke hjerte-stoppen, men streve-stoppen. Og selv om enkelte av oss har usedvanlig tungt for det, har budskapet omsider nådd inn. Ta det mer med ro. Ha åpne dager. Ledige kvelder. Stopp. Nyt livet. Gjør mer av det som gjør deg lykkelig. Gjøre mer av det som gjør meg lykkelig. For jeg er bra nok. Og du er bra nok ♡ Og da blir vi genuint snillere mot andre, sånn uten Bree-kurv på armen.


Var ikke dette noen fine tanker? Tanker om selvmedfølelsen.
Det er skrivetanker som nå er ute hos dere. Jeg er en tenkeskriver og penn og bok ligger stort sett alltid klar. I morgen drar jeg til Paris for å nyte noen dager med mamma og da er denne snasne lille skriveboka fra Poppydesign med. Og om jeg nå ikke har med meg håndkleet på turen, som forteller at jeg skal gjøre mer av det som gjør meg lykkelig, så er det en nydelig reminder på kjøkkenet.

Gjør mer av det som gjør deg lykkelig. Vær snillere mot deg selv og da også mot resten av verden. Jeg begynner i Paris!

Klemmer! ♡

mandag 22. oktober 2018

Tre tips for å overleve mandager

Foto: ukjent Pinterest

Mandag. 
Tips nr. 1. Humor. De av dere som har fulgt meg en stund, vet at jeg ikke er spesielt god på mandager. På Instagram er det en konto som enn så lenge ikke er så stor, men som jeg tror kan treffe mange med humoren sin, den heter Angsthumor og der er det et bilde som omtaler mandagen som Smandag. Ta en titt! 

Foto: ukjent Pinterest

Tips nr. 2. Nok kaffe. Drikk av en kul Tiffanykopp, av en vakker kopp fra PiP eller som meg i dag, fra Statoilkoppen (jeg nekter å kalle den for noe annet). 
Der andre hyller mandagen, har jeg mer sett på den som et nødvendig onde. Den fører oss til tirsdagen, som tross alt fører til tiaratirsdager 👑. Mandager er noe enkelte av oss må øve på. Jeg er tilhenger av et mellomdøgn mellom lørdag og søndag, alternativt mellom fredag og lørdag. Hva synes dere om det?


Tips nr. 3. Tenk på noe fint og vakkert.
Apropos lørdager, denne lørdagen brukte jeg på å kjenne litt på en gryende julefølelse hos Home & Cottage på Jessheim. For de av oss som har en hang til julekuler og glitrende tendenser, bør alle betalingskort legges hjemme. Det var så mye vakkert!


Undertegnede er bittelitt skeptisk til biller som julepynt ↑. Hva tenker du? 


Hvert år kjøper jeg en ny julekule og denne fikk bli med hjem i år. Slik får juletreet fortelle en historie fra år til år. Jeg liker det ❤️


Er det noen som kjenner igjen bilene som var svært aktuelle i fjor? Jeg kjøpte noen i puteform og som dekorasjon 💗


I skrivende stund har mandagen passert ganske så greit. Det gikk bra denne gangen også. Er det flere som har det som meg?

Takk for at du leste!
Klemmer

søndag 21. oktober 2018

Kjøpte barnevogn uten å ha barn, har det klikka for dem?

SØNDAGSTUREN
Vi har kjøpt barnevogn! Ettersom den yngste egenproduserte ungen nå er 19 år, kan man jo undre seg over hvorfor? 
Barnebarn! - tenker du kanskje.
Det tenker jeg og. Jeg truer og hinter og smisker med avkommet, men enn så lenge er ingen småttiser underveis.
Men barnevogn er kjøpt (visstnok brukt via Finn.no) og er i bruk og her ser dere årsaken 😅


Vicky er blitt en aldrende dame og ved siden av at hun er en veldig happy hund, er hun svært pesende hund. Det ralles og peses i den grad at hun fint kunne fått jobb hos et lugubert telefonselskap. Kondisen er ikke helt på topp, og hun trener og trimmer med et stort lykkelig glis, men hun må ha noen hvileskjær. Så matmor kjøpte vogn til pelskidden. Her avbildet på første tur. Hun skjønte konseptet med en gang og la seg oppå vogna neste gang den ble tatt frem for å legges i bilen. Det skal ikke stå på det!


Den første turen med vogna gikk langs Glommas bredd på den nyrestaurerte turveien på Sørumsand. Den anbefales! 
Visstnok møtte vi noen smil, noen ekte og noen litt overbærende, med denne hunden i en barnevogn, men vi er blitt så voksne og lite opptatt av hva folk måtte mene, at de overbærende dragene over ansiktene prellet av som vann på gåsa. Vicky tror tidvis at matfar Jarle heter Gåsa, så den var jeg heldig med for de internt involverte i familiens hundeliv 😆


Om du har prøvd å ha med deg fire småhunder på tur eller på utekafe eller i det hele tatt bevegd deg der det finnes mer enn 10 mennesker samlet med en slik liten skare pelsdyr som bjeffer og driter der det måtte passe, forstår du også at hundevogn er av det gode. 
Som innehaver av fire egenproduserte barn, sa jeg en gang at jeg alltid skulle ha barnevogn. Ikke bare fordi det fysisk sett holder ungen samlet på et sted mens de andre kan holde i vogna, det er i tillegg uhorvelig mye man kan putte i en vogn av ting. Håndveske, mobil, jakke, skjerf, lue, hansker, flaske - lista er nesten uendelig (men stopper ved store gjenstander som hester og biler). 
Nå har jeg vogn til å putte ting i igjen! Når jeg nå står der og holder i håndtaket (som nå har blitt utstyrt med koppeholder, det må jeg si jeg liker, det var det ikke da mine var små), kjenner jeg at dette har jeg savnet og at dette fortsatt faller naturlig for meg.


Men som med unger ellers, vil ikke pelskids sitte i vogna hele tiden.  Nei slett ikke! I motsetning til å gå på tur med egenproduserte unger, vekker disse hårballene mer positiv oppmerksomhet fra forbigående. Kan jeg klappe? .- sier de. Det opplevde jeg takk og lov ikke da de tobente kidsa satt i vogna eller vraltet rundt. Hadde jeg blitt spurt, hadde jeg glodd olmt og mistenksom og sagt nei med et beskyttende snerr, mens nå - nå smiler jeg blidt javisst, han er så snill, bare klappe, det går fint!
Det er merkelig hva et sett ekstra bein og litt pels gjør med folk.


Som med unger, så er det også med hunder. Noen vil ikke sitte i vogna. Noen vil gå sjøl! Sånn er det og det får være greit. Men jammen syntes denne yngste lille krabaten vår at det passet fint med vogn da vi hadde spisepause ute på et nes og sola ikke varmet så godt lenger. Tepper og lunt rede passa brått fint. Så lenge han hadde tid til denslags 💗


Men har man plass til fire hunder i ei vogn da, - spør kanskje du. Nei, man har ikke det. 
Så vi har kjøpt en til!
For å samle dem når vi er på kafe og sånt. Og for å varme seg litt i når vinden blåser rett igjennom små hunder. Og for ikke å få dyrevelferden og slikt på nakken, for det meste løper hundene våre fritt eller går i bånd og gjør alt hunder skal gjøre, men om verden blir for stor - har de nå en bag å krype opp i på tur.
Så får folk mene hva de vil.
Vi koser oss 💗
Takk for at du leste! Del gjerne!

Klemmer!


lørdag 20. oktober 2018

Bookazine - veien til interiørlykke?



GOD LØRDAG, DERE!
Da jeg var på fjellet i høstferien, fant jeg dette bladet i litt hyllefillete utgave, så jeg kjøpte det ikke.
Og angra litt på det. For innholdet var kult, det var bra, jeg likte det!
Så prøvde jeg google litt - hva het dette bladet igjen. Teflonhjerne inntraff.
Dagene gikk og med dem langt mer presserende ting og tang man må ta tak i her i livet enn å kjøpe et blad, men plutselig åpenbarte bladet seg igjen på den lokale butikken og tanken som var sådd der på fjellet førte til umiddelbar handling. Bladet ble med hjem. Betalt, for ordens skyld.

BOOKAZINE
Det overgår egen forventing til blogginnlegg å skrive om et blad og selvsagt skal jeg gå bittelitt dypere inn i det psykologiske aspektet litt lenger ned, men først skal det nevnes at MIN STIL - et bookazine fra Costume er noe av det lekreste, inspirerende og mest innbydende jeg har lest av interiørblader.
Om du hadde sett den haugen jeg har av leste magasiner, hadde du undret deg dypt og alvorlig over denne påstanden, men ettersom du sannsynligvis ikke har det, skal jeg utdype for deg; dette bookazinet (kult ord) tar for seg portretter av mennesker i like stor grad som det går inn på interiør og hva man måtte like av pynt og stæsj. Et menneskemenneske som jeg liker sånt. Jeg føler meg rett og slet beriket av dette bladet (og nei, jeg er ikke betalt for å si dette).

HYLLEFILLETE
Så til dette med det hyllefillete bladet.
Det var rift i det og det så litt slitent ut. Kanskje hadde mange tatt i det og bladd i det før meg. Men innholdet var utmerket, akkurat som i den glatte, fine utgaven jeg kjøpte.
Er det ikke slik med mennesker og?
Utsida tiltaler oss kanskje ikke, men om vi åpner opp og ser innafor fasaden, kan det hende at innholdet er magnifique!
De fleste av oss kan oppleve oss hyllefillete iblant. Bladd i og brukt og plassert på hylla igjen.
Men så er vi så mye mer!
Om vi blar om i oss selv og i et medmenneske, kan vi finne gull!
Bladgull!

Takk for at du leste!
Klemmer

Ps:
Den fine pennen anbefales, den er god å skrive med i tillegg til at du støtter en god sak, den er selvsagt fra Rosa sløyfe
Tallerkenen er fra et servise jeg har begynt å spare på, Moments fra Maria Montazami hos Firkløveren. Jeg har trua på å gjøre dagene litt vakrere ved å strø litt glitter på dem der man kan!

fredag 19. oktober 2018

Hemmeligheten bak å planlegge julegaver!

ANNONSE - Memo of Norway

MORS GAVER
Har du lest boka Mors gaver av Cecilie Enger? 
Denne boka kjøpte jeg fordi min egen mor alltid har ført lister over julegaver vi har gitt i familien. Om jeg ikke husker feil, første hun opp hva vi fikk også, noe som kan være utrolig kjekt for å huske å takke riktig tante for riktig gave - noe som er helt innafor høftlighetsmessig. Og som sparer deg for mengder av trøbbel 😅

Hvert år da mamma tok frem julegaveoversikten, steg forventningen i meg. Derfor bestemte jeg meg for da jeg fikk barn, at jeg ville gjøre det samme. Boka ble kjøpt inn da jeg fikk mitt første barn for 27 år siden og siden da har boka vært i bruk hvert år. Til i fjor. Da var den skrevet ut - helt til permen etter siste side!

Foto: Gyldendal




VÅR GAVEBOK
Det er vel ikke et eneste barn i familien som ikke har sniktitta i gaveboka vår. Derfor har jeg alltid skrevet inn gaver til barna til slutt. En gavebok er gromgod for å holde orden på hva du ga i fjor og året før der, men det er og en historiebok. Det er navn som kommer til å stå der, som kanskje går ut av tiden. Det er bok der du kan lime inn adresser og bilder og utklipp og inspirasjon til nettopp denne julen og hvor du neste jul titter tilbake og smiler eller mimrer fordi minner går i sesonger. De blir ofte sterkere rundt høytidene.


Har du aldri gjort det, sier du? Da kan du starte nå!
Har du aldri hatt system på det? Det kan du få nå!
Har du gitt samme gave til samme person et par år på rad og fått overbærende blikk? Det kan du unngå nå 😉.
Jeg gleder meg over å ha fått en ny juleplanlegger der jeg både skal skrive ned gaveoversikt og andre ting som inspirerer før jul og du, skynd det å bestille, for jeg har hørt det selges godt nå hos Memo of Norway
Bruker du rabattkoden anne20 får du 20% rabatt også! 💝

Klemmer!

onsdag 18. juli 2018

Hvordan skal man nå mestre dette livet?


Det blir bedre tid i ferier til ting som bare farer forbi ellers.  I hvert fall om man stopper litt opp. Jeg puster og stopper det jeg kan og i skrivende stund sitter jeg hjemme ved kjøkkenbordet, der er det veldig godt å sitte - også i ferier.

Jeg har lagt ut mange bilder fra ferien. Facebook-feeden min og Istastoryen min er også spekket av glade mennesker, vinglass i solnedgang (må ha overtatt for elgen), hav og himmel, sjø og land. Ingen (nesten) legger ut bilde av en sandal som gikk i stykker (min gjorde det!), en plastkopp med kaffe eller et flatt dekk. Eller jo - ei venninne la ut bilde av et flatt dekk, men også hvordan hun likevel mestret dagen og livet og fikk pruta seg til god pris.

For dette innlegget handler om livsmestring. Hva vi gjør når livet butter i mot, for det gjør det for oss alle. Om du er en av de som det ikke butter for, meld meg - jeg trenger oppskriften!

Og når vi nå er inne på dette med dekk. En annen venninne har kreft denne sommeren med gjentatte cellegiftkurer som hun blir veldig dårlig av. Dette er hun tydelig på i snapper, men vet dere hva hun i tillegg gjør? Hun maler gamle bildekk rosa i sommernatten og lager en hel vakker gruppe av dem og planter blomster i dem, samtidig som hun erklærer f..k cancer! Hun klager og har vondt og skaper og går på igjen. Jeg er stum av beundring! ❤️

Dette er et vågalt emne å begi seg inn på, men altså, er du en syter eller er du en yter?
Syte er lov! Det er lov å si ifra når livet er vondt. Men det er dumt å bli der.
Selvmedlidenhet er viktig, du skal være snill mot deg selv, men det er også snilt å ta tak i livet og male noen dekk rosa, prute på pris, si ifra om sandalene og protestere på det som ikke er bra.

Har du en dritt-sommer? Gjør noe med det!
Hjemmesomre kan være bra og det er mengder av ting man kan gjøre likevel, ting som ikke koster mye. For noen år siden satt jeg ganske forlatt og bedratt tilbake i livet og hadde ikke råd til noe som luktet av tur hit eller tur dit, men jeg fikk en gratisbillett på båttur av jobben (alle som ville ha, fikk). Jeg dro på tur - med en to-tre unger. Og du, som vi koste oss! Og vi la ut biler som i dag er gode minner fra den ferien som egentlig kunne vært historiens verste, men som i stedet ble minner fra en god tur . En annen venninne må også nevnes. Hun fyller bilen med campingutstyr og drar på tur og villcamper - det er billig, det er ferie, det er herlig!

Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det - sies det. Det er noe sant i det. Man skal ta tid til å sørge, det er lov å være sint og protestere, men bruk det til noe som gir vekst, noe som gir livsmestring. Jeg tør skrive dette, fordi jeg så inderlig har vært der - uten kule feriebilder, uten penger, men da med ny erfaring i å se gledene i de små tingene, tilfredsheten i en kopp kaffe på trammen, selv om den var i møte med min egen sorg. Det gir vekst. Det gir overlevelse.

Og husk at bildene i sosiale medier fokuserer på det vi vil skal synes, les mer om det her ❤️

Til deg som synes livet er kjipt, til deg som kjemper en kamp vi ikke ser, til deg som kjemper en kamp vi ser, til deg som er trist og lei - en stor ekstra klem fra meg til deg! ❤️

Takk for at du leste!

onsdag 11. juli 2018

Har du riktig fokus?


I skrivende stund rydder jeg i reklame-eposter og melder meg av både her og der.
We´re sorry to let you go, responderer nettstedene. 
Mens jeg er glad for å fjerne alle disse tingene som tar fokus vekk fra hvile, ro, kontemplasjon, familietid - de viktige greiene. 
Det blir så mye av alt, at fokus forsvinner. Personlig trenger jeg ikke flere glass, gryter, abonnementer og vitaminer som forbrukssamfunnet forkynner at jeg vil bli lykkelig av. Jeg blir ikke det, vet du. Trolig ikke du heller. Det blir for mye. 
Jeg slår et slag for det å ha det litt enklere.

For mange ting og for mye i livet kan forårsake stress. 
Stress fører til at hormonet kortisol blir frigjort, noe som kan skade hjernen og på lang sikt redusere immunforsvaret og skade hjerte- og karsystemet, sier nevropsykologen Rick Hanson (fra artikkelen Umiddelbare stressdempere/Mindfulness). 

Vi er som aldri før utsatt for inntrykk og uttrykk konstant via smarttelefoner og nettbrett, der travelhet og det perfekte bildet gir oss inntrykk av et lykkelig liv.
Det kan være et lykkelig liv, men bildet er mye større enn det som er i fokus. 
Det er ikke lenge siden jeg postet et vakkert bilde på Instagram fra kjøkkenbenken min. Haugevis trykket liker (og det likte jeg jo), men til høyre for bildet bugnet oppvasken. 
Helhetsbildet er som regel mye større. Det er viktig å ha fokus på de vakre tingene, det er nydelig å dele gode ting, men pass på at helhetsbildet ikke stresser deg - for da må du rydde.
Ferietiden er en fin tid til å rydde i eget liv og kanskje i egen mailboks.
Hvis vi rydder mer i eget liv, åpner det seg muligheter for å kunne vise et større bilde i fokus - til og med oppvaskbenken kanskje.
Hvis vi rydder mer i det store bildet og tar bort alle små ting vi egentlig ikke trenger, blir det også mindre travelt. 

Stop the glorification of busy, står det på en Instagramkonto jeg nettopp har begynt å følge (homegrown_halo).

Forbrukssamfunnet hyler av slike ord. La det hyle.
Rydd, pust og skap deg godt fokus.

Nydelig dag ønskes deg! ❤️



mandag 9. juli 2018

Er du klar for uka?


Jeg vet ikke i hvor mange år jeg har gruet meg for mandager. De av dere som har fulgt meg en stund, vet at jeg har øvd på å bli god på mandager, rett og slett.
Ny uke, nye muligheter, kvitrer noen. 
Det har ikke vært mye kvidder fra denne fuggern, for å si det slik. Heller noen hese host i det kaffen har gjort sitt for å vekke madamen innfor en ny uke. 
Man kunne jo tro at et høyst utagerende helgeliv kunne gjort sitt til denne mandagsfobien. Men nei. Her elskes sofaliv, hekling og gullrekka.
Så hva har da vært feil?
Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i dette, men altså - jeg har proppa for mye inn i livet. Ikke fordi jeg må, men fordi jeg synes ting er morsomme og interessante. Og kanskje det også er dypereliggende årsaker til engasjementet. Kanskje er det slik for både deg og meg at vi hiver oss rundt i nye aktiviteter for å slippe og gå litt ned i eget grums?
Og da blir man sliten og da blir helga for kort å få hvilt seg på.

Jeg er nok en usedvanlig late bloomer, men jeg har altså begynt å legge om stilen. 
Disse mandagene - de har jeg blitt bedre på. 
Jeg har tatt grep og innsett at om jeg ønsker flytte på meg og gjøre endringer, kan jeg det. Jeg er ikke et tre. Jeg kan endre posisjon og ståsted. 
Jeg har slutta med ting (engasjement) og øvd meg på å ikke begynne med nye ting, men heller ta tomrommet når det kommer og ha vett til å hvile. Jeg har skrevet inn "fri" i boka mi som en forpliktende avtale med meg selv, for å få pustet nok. Det får kanskje være måte på hvor tungt en skal ha for det, men noen ganger må ting inn med teskje.

Det har faktisk gjort mandagene bedre.

Kanskje du kan kjenne deg igjen i noe av dette. Kanskje kan du tenke noen nye tanker og gjøre noen valg du ikke hadde tenkt på eller ikke hadde våget vurdere.

Kanskje det. Kan skje, det ❤️

Er det forresten noen lesere som vet hva disse blomstene på bildet heter? Jeg tok bildet da vi var i Lillesand her om dagen. Vakre rødsorte blader og rødorange blomster.

Klem fra Anne 

søndag 8. juli 2018

Rett i feriedepresjonen!

I stillheten spirer liv. I stillheten er du aldri alene.
Ferdinand Finne


Denne sommeren har jeg gledet meg sånn til. Endelig lande, endelig ferie og hva skjedde? Jeg ble trist. Skikkelig trist de første dagene. Litt tom og en opplevelse av å miste fotfestet. Dette er sikkert ikke ukjent for mange, men er man der i gjørma, så er man. Det tok meg et par dager å ta meg ut av dette og det krevde noen indre runder og litt stillhet. Er det slik at hverdagen er så full av gjøren og laden, at når en litt stille ferie med hav og vind og bok og sol kommer, blir det ... for stille for en stresset sjel? Nettopp da er det vel svært betimelig og riktig å ta den tiden som kreves for nettopp å lande i seg selv, i meg selv. Kjenner du deg igjen?



Den første ferieuka er passert og sammen med stillheten har vi hatt fine kvelder og treff med venner her sørpå - det er en stor glede og vi er rike ❤️






Jeg håper du har gode dager og avslutter dette korte lille innlegget med noen ord fra Trygve Skaug:

Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at de var selve fellesferien.

Lag deg en god søndag, om du er i ferie eller ei, livet er det vi gjør det til selv, som oftest ❤️

Takk for at du leste igjen!
Kaffeklem 🍵