Framtida er avlyst

På Bloggerne følger jeg min venn Anne Brith, venn tilbake til tiden der hun drev konditoriet som ble en møteplass hver fredag. Anne Brith er et varmt, raust, sterkt, hardtarbeidende og inspirerende menneske. Hun våger fremstå sårbar og irriterer og inspirerer med utspill og innslag. Hun er så anti-jantelov at det er helt herlig!
Mens vakre makroner har flerret skjermen, har jeg sett slitenheten - og ærlig talt, da jeg hørte henne si på Bloggerne her om dagen, at framtida er avlyst - for slik føles det noen morgener, da kjente jeg meg igjen.

Alenemamma med ansvar for økonomi, fulltidsarbeidende og mer enn det, og nå snakker jeg om meg, har jeg våknet motstrebende og overhode ikke hatt lyst til å starte på dagen. Mange ganger.

Men man gjør det. Starter dagen. Hvorfor?
Man må.
Komme igang og tjene penger. Men det finnes og en verdi under.
Hvorfor vi gjør ting vi ikke alltid har lyst til. Vi gjør dem likevel fordi det er riktig. Det er riktig å gå ut og bidra til fellesskapet og ikke minst fordi det er viktig å ta kontroll i eget liv.
Ditt "hvorfor" ligger i dine verdier og bidrar til at du er lederen i eget liv.

Lag deg en god søndag og en god ukestart i morgen ♡

Takk for at du leser! Daglige sprell finner du på snap: annesudmann

Bildene er fra min egen Instagram og fra deilige fredager med Anne Briths cupcakes.

Klem fra Anne ♡

Seriøst, - tiara?

Jeg har jobbet som lærer siden 1993. Det kan jeg sikkert gjøre til jeg går av med pensjon, skjønt det er noen år til. Men jeg vet ikke om jeg vil. Mer om det en annen gang.
Så har det seg slik at jeg er så innmari glad i rosa og stæsj. Det er ikke så mye rosa og stæsj i skolen, skjønt jeg har en tiara jeg fikk av kollega Marianne.
Jeg trengte mer tiarafeeling i hverdagen, derfor lanserte jeg Tiaratirsdagensvenner på facebook. Det er en uhøytidelig side for oss som bruker tiara til hverdags og til fest, om kvinner, om lederskap. Om gleder, sorger og utfordringer. Om kvinneliv, rett og slett ♥


Tidvis på tirsdagene tar jeg på tiaraen og går til time. tidvis når jeg har glemt den ikke helt usynlige tiaraen, etterlyses den av ungdomsskolejentene, haha.


Mener jeg konkret at det hjelper å putte på seg en tiara på tirsdagene? For sin egen selvhøytidelighet, kan det være lurt. Men mest av alt er det en reminder på at vi er verdifulle hele gjengen.
Tidvis er tiaraen helt på skeiva.
Tidvis har vi glemt å ta den på.
Derfor trenger vi tiaratirsdager, der vi damene påminner hverandre.


Det er plass til herrene også. Det skal nevnes!


Apropos rosa og stæsj, driver jeg med mer innen den sjangeren, men det skal jeg skrive mer om en annen dag. Dette skal tross alt være en rosablogg for voksne damer.

Lag deg en fantastisk tiaratirsdag!


For tiaraer på snei og andre viderverdigheter, følg meg på snap: annesudmann.


Takk for at du leste!


Smil :)


Bilder: Queenofyourownlife og selvkomponert og redigert fra Pinterest.

Prokrastinerer du?

Etter x-antall høyskole- og universitetseksamener og ditto oppgaver, har jeg lært det meste om prokrastinasjon.
Å prokrastinere er i følge Storenorskeleksikon dette: kronisk utsettelsesatferd. Alle utsetter ting som skal gjøres, men prokrastinering kjennetegnes ved at utsettelsene er til ulempe for personen. Personen er ofte klar over dette selv, og anger og stress oppstår. I det lange løp har prokrastinering negative konsekvenser for prestasjon, velvære og helse.
Prokrastinering skilles fra begrunnet utsettelse og omprioritering, da slike former for utsettelse gjerne er fornuftige. Prokrastinering er derfor en ufornuftig eller «irrasjonell» form for utsettelse.


Altså en ganske alvorlig ting. Dypest sett.


Å utsette noe man må, er ganske vanlig. Og i helgen har jeg utsatt all verdens retting og vurdering frem mot at standpunktkarakter må være satt på fredag.
Det betyr at jeg må sluttføre i uka som nå ligger foran oss. Hvilket jeg rekker.
Men jeg tenkte jeg skulle være så flink.
Og så orket jeg ikke.


I stedet heklet jeg og nøt solen og var på Frognerseteren med kjæresten min og delte på en av disse gigaeplekakene de serverer der.


Lurt? Ja.
Lurt å pålegge seg selv å jobbe når man bør hvile. Nei.
Prokrastinering? Litt. Sånn passe.


Hekling er avkobling for meg og nå har jeg gitt meg i kast med et pledd. Å la fargene ta over for hverandre og mønstre vokse frem, er sjelefred.
Man blir ikke rik på det, for dette er arbeid som tar tid.
Men kanskje noen kan tenke på meg når mange år er gått, og tenke at det pleddet, det har Anne laget og kanskje smile lite grann.
Slik jeg gjør når jeg finner heklerier mormor har laget.




Men nå er det mandag og det må jobbes med helt andre ting.
Likevel kan vi fylle dagen med farger og mønstre og skape hverdagslykke, akkurat der vi er.

Lag deg en god mandag!


Trykk gjerne på blogglisteknappen øverst til høyre, del innlegget og lik og rop hurra med innestemme om du allerede er på jobb denne mandags morgenen og når du har pause, finn meg på snapchat på annesudmann :)
Og til slutt: TAKK for alle tilbakemeldinger på forrige innlegg: Slankeoperasjon, juks eller hjelp? Det ble delt og lest i rekordfart og tilbakemeldingene på facebook var overveldende og varme og på Twitter vidunderlig varmkritiske. Det gleder meg om det jeg skriver kan berøre.


Takk for at du leste!
Mandagsklem!

SLANKEOPERASJON ~ juks eller hjelp?

Sommeren for snart to år siden begynte det en prosess for min del. Jeg satt på motorsykkelen til kjæresten fra Oslo til Gøteborg og for ei som er vant til å pusle med noe hele tiden, fikk tankene her ro.
De ble tvunget til ro, er vel mer riktig å si.


For det er ikke stort å ta seg til der bak en rygg på en motorsykkel. Man er. Man ser, lukter, senser på en helt annen måte enn når man kjører bil. Landskap farer forbi. Tanker kommer og går. Man får ikke sjekket facebook eller snappet. Det er bare å la livet være som det er.


Man merker sine kilo der bak på sykkelen, selv om sykkelen er stor. Og der og da, i nyinnkjøpt sykkelbukse størrelse XXL og noe, tenkte jeg for alvor på tanken om slankeoperasjon.
Men jeg sa ingenting før senere den sommeren.
En slik operasjon er en prosess. Den skal være grunnfestet i egen vilje og overbevisning. Ikke på hva andre tenker og tror.
Samme året, sent på høsten, nevnte jeg tankene for fastlegen min.
Han er en handlingens mann og der og da i samme legetime, hadde vi søkt om utredning ved Bærum sykehus, der det var kortest ventetid.
Like over jul i 2015, var jeg innkalt til ernæringsfysiologen ved Bærum sykehus, veid og funnet tung nok. Allerede i april samme år begynte jeg på åtteukerskurset alle må ta som får operasjonen av det offentlige.
Jeg kan ikke få fullrost kurset!
Foruten å få bli kjent med fine mennesker i sårbare situasjoner, var jeg i en modningsprosess i forhold til operasjonstanken. For man må ikke opereres, det finnes alternativ.
Sommeren 2015 kom og gikk og jeg bestemte meg for operasjon.
Sist i november 2015 var det min tur og jeg tuslet inn til operasjonsbordet og la meg der høyst frivillig. Der og da lurte jeg litt på hva jeg gikk inn i, men har man bestemt seg, så har man.


Operasjonen gikk fint og det var ingen komplikasjoner, men hei du, så dårlig jeg var da jeg våknet av narkosen. Det er visst vanlig etter operasjoner generelt. Dette er med andre ord ikke et rosa eventyr.


For å gjøre en lang historie kortere, nærmer jeg meg nå minus 25 kg. Det er helt vidunderlig! Jeg savner ikke å kunne spise mye. Jo, kanskje bittelitt under mini-cruiset for noen dager siden, da vi spiste på buffet. Jeg gleder meg over balansen som har kommet inn i livet mitt. Jeg gleder meg over tøy som er blitt for stort og over å kunne gå rett inn i en butikk og handle noe jeg har lyst på.


Det ble satt fokus på komplikasjoner rundt slankeoperasjoner i media for noen dager siden. Og komplikasjoner forekommer. Men de fleste angrer ikke.


Da jeg gikk inn i dette, hadde jeg mange tanker om man kunne forsvare dette samfunnsøkonomisk (å jada, det hadde jeg), om dette var juks (herlighet, det er jo bare å slanke seg) og om konsekvenser (kan jeg bare spise most mat resten av livet? Nei, det trenger jeg ikke). Du kan lese om det her.


Jeg har gått fra å kun ta ansiktsbilder og bilder av føttene (*humre*) til å så vidt våge å ta bilder av hele meg. Målet er å kunne legge det og ut på bloggen.


Kommer alt av seg selv etter en slankeoperasjon? Niks. Endringen skjer i hodet. Kroppen får drahjelp, men hele meg, hele deg, må henge med. Disse prosessene skal jeg si mer om senere.

 Sommeren 2015

 Høsten 2015

Våren 2016

Følg meg gjerne på snapchat for mat- og treningssprell: annesudmann, lik gjerne og del innlegget.

Lag deg en god søndag og takk for at du leste!

SAIL AWAY ~ timeouts og mammaliv

Unner du deg små pauser i hverdagen? Små oaser med timeouts der humla kan suse og tankene fly?
Det er ikke så lett, jeg vet.


Jeg elsker å jobbe. Jeg kan jobbe sent og tidlig med ulike prosjekter, men jeg elsker og å nyte livet mens jeg gjør ingenting.


Å ha fire barn innebærer som oftest at pausene med ingenting er få og sjeldne, selv om barna nå er store. Men det har de ikke alltid vært.
Her i huset kom de trillende på en snor på under åtte år. Da har man nok å holde på med. Det tok litt tid, men etter hvert forstod jeg at om jeg skulle være en god mamma, måtte jeg ta litt tid til å hvile, tid til å fylle på egen tank. Så jeg begynte å ta bittesmå timeouts, der jeg tuslet ned på den lokale kafeen med en bok i veska. Der satt jeg alene og leste, nøt kaffen min, lot tankene få hvile ~ og så tuslet jeg hjem. Det må nevnes at pappaen til barna var der for dem mens jeg tok min lille luftetur.


Nå er yngste blitt 17 og den eldste fyller 25 til sommeren. Det betyr at jeg kan ta lengre lufteturer enn en time og ja, jeg nyter det. Noe av det fineste jeg vet, er å tilbringe tid med barna, når alle fire er samlet, er mammahjertet komplett, eller når en av dem som har flyttet hjemmefra plutselig låser seg inn, går rett til kjøkkenet og åpner kjøleskapet, da er mammaen lykkelig. Og jeg trenger fortsatt og likevel me-time.


Det hadde jeg fra Kristi Himmelfartsdag på torsdag til fredag, da dro Jarle og jeg på et mini-cruise til Danmark. Med Stena Line. Så enkelt, så deilig. Vi har oppdaget spa-avdelingen der og den er fantastisk! Noe av det beste med den, er utedekket som er skjermet fra passasjerdekkene for øvrig. Det er deilige stoler og boblebad der og årets første soløkt ble gjennomført der i går. Etter klokka 12 er spaavdelingen kun for voksne på skipet og trenger man helt timeout fra all verdens søte små, er det tidspunktet man bør velge for deilige timer der tankene kan fly.

Hva slags timeouts skaper du deg?


Hurra for oss damene! Vi klarer så mye, men vi må og ta vare på oss selv. Enig?
Del gjerne både tanker og dette innlegget :)


Følg meg gjerne på snap: annesudmann, der dagens øyeblikk formidles når det måtte passe.


Smil og lag deg en god dag!