Bristol og en nyutsprungen koordinator

Du vet de dagene når alt går i ett? 
Jeg vet.
I dag har det vært en slik dag og jeg kom ikke på å ta på meg tiaraen min før langt utpå dagen. Det er jo tiaratirsdag! Å være leder er til daglig like glamorøst som en gjennomsnitts flanellspysj. Men for oss som liker slike pysjer kan det med sikkerhet sies at vi liker lederliv as well.
Gårsdagen, derimot, bød på glam i stor stil. Universitetet i Oslo bød på koordinatorsamling for partnerskoler og bare Bristol i seg selv er god nok grunn til å ta oppgaven. Svartkledde kelnere hastet rundt oss og det var mat i alle bauger og kanter. Det er en slik dag det er svært ugunstig å være slankeoperert.
Nå var jeg ikke der bare for maten, men du verden som både den og lokalitetene hjalp på beslutningen om å ta oppdraget. Min vurdering er at ILS ved UiO (Institutt for lærerutdanning og forskning) bør ha samlinger hver måned på Bristol, skjønt det blir trolig en gang i året. Jeg lengter til neste år, for å si det sånn.

Jeg burde sikkert skrevet noen bevingede ord om oss som partnerskole for UiO og vår rolle som lærerutdannere, men nå vil jeg heller reise til kjæresten som er i det nye, gamle huset vårt med levende lys og Rett i koppen, da vi omsider har husket å ta med vannkokeren. Første middagen i nyhuset! 
Ta på deg tiaraen om det enn er sent på dagen, Rett i koppen er og mat (innimellom) og gi noen en klem!

Takk for at du leste. Del gjerne tiaratankene!

Klemmer!

Biblioteksbaren på Bristol, kun for pensjonister?

Gårkvelden tilbragte jeg i bibilioteksbaren på Bristol i Oslo. Har du vært der?
Hvis og hvis ikke bør du unne deg en tur dit. Vi snakker atmosfære. Klavermusikk i bakgrunnen, dempet belysning, sort- og hvitkledde kelnere, dype sofaer, vennlige samtaler og ro.
Nå er ikke dette stedet kun for avdeling unge pensjonister eller eldre i samme gruppe, men for alle.
Jeg glemte nevne maten. Den er utsøkt!

Og prisene er helt normale og overkommelige.
På vei både til og fra Bristol i går, møtte jeg på gamle kjente midt i Oslo, mennesker som har vært i livet mitt før og som av ulike årsaker forsvinner ut, blir mer perifere og plutselig finnes han eller hun der på et fortau i forbifarten i Oslo sentrum. Det gjør at jeg enda mer kjenner at dette er min by, det er stedet mitt, sammen med andre fine steder.
Varmen fra en gammel venn, - danser du tango fortsatt? - undret han, jeg tenkte på deg i går. Lykken fra en ung student og forhenværende elev som nettopp hadde vært oppe til muntlig eksamen i norsk og fått toppkarakterer og som ga meg en brak-klem, tenk å møte deg i dag, jublet hun, det er jo helt perfekt!
Herlighet, som det varmet!

På Bristol tilbragte jeg kvelden med en god, gammel politisk kollega. Å sitte og dele livet slik i flere timer, er gull. Og nei, vi snakket ikke politikk.
Biblioteksbaren på Bristol burde vært på blå resept. Den er rett og slett helsebringende!

Dagen er varm og vakker her på Østlandet, jeg må komme meg ut fra kontoret og nyte solen! Eldste datter og samboer kommer og spiser middag med oss i dag. Familie er fint!


Lag deg en god dag der du er!


For direkte sprell og matbilder, følg meg på snap: annesudmann.


Takk for at du leste!