Invitasjon!

God formiddag på en regntung søndag i juni!

Gårdagens terrassefest med vimpler og rosa champagne hos en venninne ligger mildt i minnet og i dag er det en fin dag å kose seg inne på.

Det må pakkes videre. Om to uker er jeg inne i mitt nye hjem. Før den tid må minst 58 esker til fylles og sorteres. Når jeg får oversikt, har jeg tenkt å fylle smia i nyhuset, som for øvrig slett ikke er nytt, men en aldrende kjempe, med ting og tang jeg strengt tatt ikke trenger - og jeg skal love det at det er ganske mye, og der skal jeg ha loppis med utropspris på kr. 1,- ca.

Enda mer presserende og viktig her og nå, er at invitasjonene til bryllupet må ut! Selvsagt har jeg valgt en klipp og lim variant, men det er koselig. Roen ligger over heimen, til og med valpene døser. Jeg tusler frem og tilbake mellom livlinjen min, kaffemaskinen, og pcen og tankene flyter. I alt som skjer, har tanken slått meg at det hadde vært deilig med et barbeint-på-stranda-bryllup. Ikke noe annet enn en lett sommerkjole, hav og måker (som driter) og mannen i mitt liv. Så ønsker vi og å feire med familie og venner, ha fest og feire livet og vennskapet, la musikk og moro forene og gi folk og fe en god dag. Med vimpler. Og rosa champagne kanskje.

Det er verd en fest å feire kjærligheten!

Og jeg vet at kjærligheten mellom min prins og meg er så sterk, at vi vil velge hverandre hver dag livet ut.

For kjærlighet på direkten, følg meg på snap: annesudmann

Takk for at du leste!

Something new, something blue ~

Juni fyker avgårde og jeg er i en slynge av jobb og gjøremål. Snart står flytting for døren og jeg skal for alvor bo sammen med mannen jeg skal gifte meg med.
Etter noen år alene, er det litt uvirkelig, litt skummelt, litt fint. Eller veldig fint egentlig.


Jeg er slik laget at jeg blir mer og mer fokusert rundt oppgaver som ligger foran. De ligger i bakhodet og jeg samler ting jeg trenger til forestående begivenheter. I gamle dager og min situasjon, hadde det vel kaltes en brudekiste :)


For en uke siden var jeg på brudedag hos Brukte_Brudekjoler og det skal jeg skrive mer om senere. Gjenbruk er fantastisk og de hadde et hav av vakre kjoler! Der fikk jeg kjøpt det vakre blå båndet som er på bildet.
En liten historie om slike strømpebånd: da jeg giftet meg med barnas far langt tilbake i forrige årtusen, hadde jeg silkemyk strømpebukse og et strømpebånd over. I det orgelet bruste (eller muligens var det et piano) og jeg skred inn (gikk nervøst over dørterskelen), kjente jeg at strømpebåndet begynte å gli ned. Hva gjør man da? Stopper og trekker opp brudekjolen og korrigerer strømpebåndet? Lar det synke stille mot jorden og håpe at ingen merker at det ligger noe lite blått på gulvet der bruden har gått? Eller gå med bena tett, tett sammen, slik at man ved egen lårkraft holder strømpebåndet oppe?
Jeg valgte den siste løsningen.
Det innebar også at jeg måtte fokusere på strømpebåndet da vi sto foran presten, da vi skulle knele og reise oss, da vi sto foran menigheten som nygifte herr og fru og da vi skulle marsjere ut!
Gode tips mottas denne gangen for hvordan man best får et strømpebånd til å holde seg oppe!

Something old,
something new,
something borrowed,
something blue,
and a silver sixpence in her shoe.

Jeg fikk en del penger til 50-årsdagen min og for noen av dem har jeg blant annet kjøpt dette vakre smykket fra Våga. Jeg har flere armbånd og øredobber derfra og liker virkelig produktene deres. Dette smykket tror jeg at jeg kommer til å bruke til mye. Blant annet i morgen når jeg skal i et spennende møte! Deretter skal jeg besøke mellomdatter Martine på den nye hybelen hennes, det gleder jeg meg til!

I dag skal vi jobbe med bryllupsinvitasjonene og det blir koselig! Om noen lurer på hvorfor de ikke har fått invitasjon, er det trolig derfor.

Lag deg en deilig søndag! Her er det kaffe, Vi på Saltkråkan og en skål med twist og historien bak skåla og twisten skal dere få en annen dag :)

For utagerende twistspising og valpespam, følg meg på snap: annesudmann.

Takk for at du leste!