Innhold i en veske ~

For en tid tilbake fikk jeg en av disse småsøte og tidvis merkelige utfordringene her på blogger. Utfordringen var å legge ut bilde av favorittvesken. Kvinner og vesker hører unektelig sammen og hvem vi er, avspeiler seg gjerne i hva vi bærer på armen ~ eller hvem vi ønsker vise at vi er, mon tro?

En veske er bare en fasade, en praktisk sak som rommer andre ting. Disse tingene har kun eieren lov til å dukke ned i, andre fortrolige kan også få tilgang. Vesker rommer, som mennesker, verdifulle ting. Og noen ganger endel søppel. Min egen veske for eksempel, rommet for et par dager siden blant annet en sykkelpumpe. Den er fjernet på grunn av vintersesong. Det er så sannelig en tid for alt. I dag rommer vesken to utgaver av Morgenbladet, lommebok, sminke, to notatbøker, en rosa Bibel, sakspapirer fra KrF og litt annet smånyttig. De smånyttige tingene har ofte en egen evne til å havne helt på bunnen av vesker, de fleste kvinner vil kjenne seg igjen der. Dette ofte fordi store ting og unyttige ting ligger over. En gang jeg lette etter nøklene mine, bemerket en venn lakonisk: det er mulig de ligger under campingstolen du har liggende i veska. Den satt!
Det finnes jålevesker, det finnes akademiske vesker, det finnes store og små vesker. Felles for alle, er at de rommer ting vi ikke umiddelbart ser og ikke får vite om, med mindre vi tar oss tid til å bli kjent med eieren.

 

 

Da kan det vise seg at jålevesker inneholder bøker av Kafka. For eksempel. Tidvis ligger de nyttige tingene på bunnen fordi store ting ligger over. Tid for å rydde litt i veska? Tid for å plukke ut noe som ikke tilhører sesongen? Kanskje finner du en skatt der på bunnen også. I deg selv.

A touch of France ..

~
... er deilig å kose seg med når vinteren holder hardnakket tak her i gamlelandet. I skrivende stund har faktisk terrassedøren stått åpen, bikkja har ligget salig i sola og Nanni har kjent på en touch of spring.
~

~
.. og så kommer disse meterologene og sier at neida, kuldeperioden er ikke over, du bare TRODDE det, lille kalde nordame (påminner om 8. mars, søstre)... Men jeg vil, vil ha vår, vil tusle ut på bare føtter og kjenne sola varme på terrassebord...
~

~
Til overmåte er Nanni a very bad blogger by the time, innleggene kommer sjeldent (men godt?), MEN jeg koser meg uansett med å titte inn her og der. Nydelig inspirasjon er å finne hos mine bloggemedsøstre, takk for alt dere deler!
Uuups! Bildet over er ikke fra Frankrike, men fra Monaco. Tatt på klippen ved fyrstepalasset, det eneste stedet der Nanni har "stært" med overlegg... En avlegger, 10 små centimeter av en vakker hengeplante (hallo, den hadde allerede laget røtter ut i lufta, somebody had to save it, and that somebody became me..) som Nanni knipset av, nervøst tittende etter fyrstelige kameraer som villig ville avsløre den kriminelle handlingen, påfulgt av barske vakter som ville hente Nanni inn i palasset, slik at Nanni måtte gjøre rede for seg for selveste FYRSTEN (det var den gamle, men skitt au, fyrste er fyrste) og fyrsten ville la seg sjarmere og straks be om Nannis hånd.. At Nanni på nevnte tidspunkt var gift og hadde 4 barn var kun en detalj. Men akk, ingen oppdaget udåden. Det hører med til saken at planten ikke overlevde mer enn et års tid i det kalde nord. Så forbrytelser lønner seg ikke, må være moralen.
~

~
Før middagslaging kaller her i heimen, vises litt fra fru mors kjøkken i Antibes og et glimt fra takterrassen, der det er nydelig utsikt over Middelhavet ~ eia var vi der.
~

~
Enn så lenge får vi i det Nanniske hjem nyte vårdrypp på terrassen her (uten utsikt til Middelhavet) og det faktum at dagene blir lengre og lysere for hver dag som går.

Drodleklem fra