I dag begynte dagen hos politiet

Fast plass for ting og tang er fint. Denne mammaen har alltid hatt fast plass for familiens pass. Inntil i fjor sommers flytt.

Her er en historie fra virkeligheten.

Den nevnte sommeren 2016 fikk Miriam nytt pass, fordi det gamle gikk ut. Nytt pass ble brukt til København. og alle var enige om at det hadde vært en fin tur ☺

Da vi kom tilbake, ble Miri og mammas pass liggende i for eksempel mammas veske.

Der lå de lenge og vel.

Her kan de ikke ligge, tenkte mammaen en dag, de kan jo bli borte! Stjært! - rett og slett.

Så mammaen la passene på et lurt sted.

Det lure stedet lurer vi fortsatt på hvor er.

For i morgen skal Miri til Spania med KG.

Da må hun ha nødpass. Derfor dro vi avgårde på torsdag fordi nøden var stor. Pappaen hadde sendt med dokumentasjon på farskap og velvilje, mammaen møtte i egen person med det snart voksne barnet på slep og damen bak skranken sa at dette går fint.

Helt til hun så at Miriam, som den eneste av fire barn her i hurven, har hatt nødpass en gang før.

Man kan ikke få utlevert nytt nødpass uten å ha levert det gamle, sa damen.

Du kødder, sa mammaen (neida, hun sa ikke det, men hun TENKTE det).

Hvem vet hvor et flere år gammelt nødpass er i et flyttelass like digert som et plastfjell ute i Atlanterhavet?

At nødpasset skulle vært innlevert til politiet straks etter bruk, er en annen sak.

I leteaksjonen etter det gamle (nesten nye) passet, hadde mammaen likevel observert det eldgamle pass og tenkt at det er da en skjebnens ironi å finne det, liksom, men ikke passet.

Så mammaen dro hjem til gårdshuset på Kløfta og ba til høyere makter og kommanderte dertil også eksmannen om å henvende seg til samme instans for umiddelbar husk om hvor nødpasset var (ettersom det ordentlige passet nå var passe´ - for å si det slik). Det må ha virket.

I andre leteskuff lå passet, det til nød.

Fredag morgen ble nødpasset innlevert, slik at det nye nødpasset kunne utleveres og i morgen reiser mammaen til Gardermoen for å levere nødpasset til det nesten voksne barnet og når vi bestiller nytt ordentlig pass etter alt dette styret, skal det nye passet på en fast plass hos henne eller meg.

Og mens vi venter på det, kan vi fortsatt lure på hvor mammaens ennå gyldige, men gjemte pass befinner seg.

Legg merke til at nødpasset matchet dagens outfit

Har du hengt med til hit, ønskes det deg en vidunderlig fredagskveld!

Pass på passene, vern om de faste plassene! ♡

Etter den sure svie fulgte den søte kløe, makroner hos Garcon

Freddan sin likevel!

Takk for at du leser ♥

Snap: annesudmann

Klemmer ♥

Gidder du sende meg glitteret?

Bli en som forgyller hverdagen din!

Men du vet ikke hvordan jeg har det, sier du.

Nei, og du vet ikke hvordan jeg har det.

Eller hvordan naboen har det. Eller kollegaen. Sånn på ordentlig.

Det sies at det er forskjell på hvordan man har det og hvordan man tar det og jeg mener bestemt at du kan ha det bra - selv når det stormer.

Misforstå ikke, jeg har virkelig hatt mine nedturer, jeg grått håret grått og vært så deppa at min eneste lykke var å finne ut om jeg skulle velge potetgull med havsalt eller løk, samt å stalke eks-boyfriends på facebook!

Been there - done that. Og så har jeg krabba meg opp igjen. Funnet fram glitteret i hverdagen og strødd litt på her og der.

Så har vi det ikke bra hele tida. Det skal være plass til sorg. Å ha glitter på alt hele tida, er utopi.

Om sorgen får riktig plass, er og gleden så mye større når vi går videre.

For det kommer du til å gjøre. Denne gangen også.

Underveis når tenna sitter i tapeten og det hjemmefargede håret blir mørkere og mørkere må man lære seg å ta tak i de små gledene.

De små gyldne øyeblikkene. For de er der.

En kopp kaffe på trammen i en vakker kopp.

Har du ingen vakre kopper, sier du? Da bør du kjøpe deg din første. Eller ønske deg en.

Jeg innser at jeg etterhvert har fått mange vakre kopper og er her og nå usikker på om det er en diagnose eller en konsekvens av mange nedturer. Uansett, jeg har skaffet et stativ til dem, slik at jeg kan nyte synet på benken. Det er glitter, det!

Eller du kan gå en tur, lytte til skogens ro og nå er trolig hjortelusa frosset ihjel, og det bedrer den helhetlige opplevelsen. Eller kanskje du kan møte noen på kafe? Invitere noen på kafe, til og med?

Eller passe barnslig sette et klistremerke i jobbeboka di fordi du har gjort en skikkelig innsats? Klappe deg selv på skulderen og fortelle deg at jammen duger du! Om ingen andre ser det, se ihvertfall deg selv og så kan du kanskje se andre og gi dem en skikkelig lærepenge, sånn i all kjærlighet.

Så gidder du sende meg glitteret?

Tusen takk! Du er god!

Takk for at du leste!

For mer glitter i hverdagen, samt en real dose kopper, følg meg på snap: AnneSudmann

Glitterklemmer!

Hvor mye skal til for å være litt lykkelig?

Slik i hverdagen, du. Vet du at du kan lage din egen lykke?

Det høres ut som en floskel og fnys gjerne av det, men det er sant. En god kopp kaffe eller te. En rolig morgen- eller formiddagsstund. Et godt lite måltid i en vakker skål. Være tilstede der og da i eget liv.

Lev - lev - lev - , skrev en klok venninne til meg.

Og nå sier jeg det til deg.

Jeg ønsker deg en nydelig onsdag!

Under ser du hva som er i lunchskåla mi.



Takk for at du leste!

Flere av onsdagens innfall er på snap: annesudmann :)

Valnøttklem (eller noe sånt) :)

Sønnen

God søndag! Barn er barn, om de er små eller store. Her er et fornøyelig gjensyn med det av innleggene mine som har hatt flest treff, se bildet lengst ned.

Foto: historienet.no



Da jeg i går stod foran en vaskehaug dimensjonert som det skjeve tårn i Pisa, etter Lofotenferie for fire, kom min sønn muntert forbi.
Skal du vaske, mamma?
Mammaen skulle det.
Seriøst, jeg har dritmye skittentøy her, du må bare sette det på, altså. Avkommet viste til en flytteeske som mirakuløst hadde kommet inn i heimen igjen, sammen med sønnen, da kollektivet han bodde i på beste Oslo Vest, dessverre hadde strevet med å finne avknappen på musikanlegget.
Mammaen smilte til den positive fyren som sto der og tenkte no way. Hvorpå han fortsatte: Du, kan jeg låne en vinflaske av deg? Det er den jeg kjøpte til deg, vet du.
Mammaen visste. Den han kjøpte til mammaen etter at han hadde lånt den før der.

Så forsvant han lykkelig ut i sommerdagen. På mammaens sykkel.
Barn er barn, selv når de har blitt voksne 💗.


For andre vaskesprell og moro med avkommet, følg meg på snap: annesudmann.


Takk for at du leste!


Har du noensinne møtt på en ekte prins? Det gjorde jeg i Monaco og det på et toalett, faktisk. Du kan lese det her!


Jeg skjønner jeg burde vært på Blogglisten sist jeg publiserte Sønnen ;-)

Et lite spark i språkbaken til Electrolux

 

Ettersom kjøleskapet mitt (Electrolux) nå produserer mer varm enn kald luft, ringte jeg i dag til kundeservice hos produsenten, der følgende samtale fant sted (forkortet):

Jeg: ja, hei, det gjelder et kjøleskap som har sluttet å fungere igjen.

Dame på vegne av reparasjonsavd: Ja, hallå! Har du försökt stänga dörren på kylskåpet?

Jeg tror ikke helt hva jeg hører, og stotrer frem et ja.

Dame: okeiiii, så du har stängd dörren? Har du försökt sätta på kylan? Skru ner värmen?

Jeg svarer bekreftende ja og kjenner på en mild irritasjon.

Dame: har du tatt ut kontakten på kylskåpet?

Jeg: ja, vi har på en måte prøvd alt, tatt ut kontakten og til overmål satt den inn igjen og dette at kjøleskapet blir et varmeskap, er et gammelt problem, det hender jevnlig og slik skal det jo ikke være?

Dame: jag förstod inte.

Nå har irritasjonen tatt over og jeg forklarer at det før har blitt slik, fordi det samler seg puss i renna hvor overflødig kondens renner inne i kjøleskapet, men at denne er gullende ren nå.

Damen: puss?

Jeg: ikke svensk puss! Møkk!!

Forhåpentligvis holder alle kjøleskap i pinsen. 

Takk for at du leste! Lag deg en god lørdag! 

Følg meg gjerne på snap: annesudmann og vil du lese mer humor, trykk her !

Daniel Wellington

Jeg får kjærlighetsgaver av kjæresten min. Han er så god på det.
Det kan være roser.
A-magasinet på fredager.
Og i fjor sommer ~ denne Daniel Wellington-klokken. Er den ikke fin?


Den er kjøpt i Strømstad og det formelig lukter sol og saltvann av den. Og ferie!

På dette bildet er Alvin. Er han ikke skjønn? Her har han spist og bare sluknet i hendene mine. Å snuse på den lille valpemagen er fantastisk! Til lørdag er han og søsteren 3 uker gamle og vi nyter hver dag med dem!


God onsdag!
Del gjerne innlegget, smil til noen som ikke forventer det og følg meg på snap og instagram: annesudmann.


Klem fra Anne

Livet uten lydpotte

 

 

 

I forrige uke falt lydpotta på bilen delvis av mens jeg var ute og kjørte.

Og hei for en lyd som åpenbarte seg! Wabooom!!, sa bilen, bare ved en forsiktig oppgearing. Hysj litt, da tenkte jeg, vi har naboer. Baoooommhs! – sa bilen da jeg startet den neste morgen. Det ble sykkel på meg den dagen.

Så kom min ekstrasønn, bilmekanikeren, og fjernet lydpotta, bilen kunne kjøres igjen uten fare for at elendet falt av. Det skal bestilles del og sveises, men før den tid er det meg, bilen og bråket.

Det er for tiden knapt mulig å høre på radioen, men det gir god tid til å tenke mens kilometerne putrer høylydt i vei og tankegangen gikk til mennesker uten lydpotte. De høres. Lydpotta demper jo motordur og sikkert noe annet jeg ikke kan nok om og slipper eksosen mer fritt ut. Som med orda som tidvis fyker rett ut av mennesker, uten den dempingen en lydpotte ville gitt. Det er støy og lite dempet prat.  Lydpotter har sin funksjon i konkret og overført betydning.

Jeg savner lydpotta mi, den på bilen. Så prøver jeg også ha min egen lydpotte påkoblet.

Fin ny og støyfri uke ønskes deg! J

Bildene er lånt fra www.astina.dk og blog.euroflorist.no

Novembers følgergave, Søstrene Grene og en dæsj svineinfluensa ~

Nanni har oppdaget Søstrene Grene, disse herlige butikkene med gode priser og mye koselig. Da vi var på Nordbysenteret for noen uker siden (ok... harryhandel), var jeg innom butikken for første gang og ble begeistret! Så månedens følgergave kommer derfra; en oppvaskkost, en deilig såpe og lekre juleservietter! Hvorfor dette bildet er så mye mindre enn de andre, aaaner jeg ikke. Min tekniske innsikt er mildt sagt begrenset ;-)

~

~
~
Julepynten var kommet... Bildet ble så som så med mitt lille kamera, men likevel..
~
~
Utstilling i vinduet, herlig glitrende med et snev av glammejul... ;o)
~

~

Så ryddig du har det i hyllene dine, kommenterte en venninne på dette bildet. Åja, slik har Nanni det alltid hjemme ~ og med matchende lys må vite..

Nuvel... Søstrene Grene igjen...

Her herjer svineinfluensaen. To barn og en stk mann er syke. Selv føler jeg litt for å legge meg på sofaen nå, men holder så langt stand mot svineriet. Skal få sendt gavene til vinnerene mine når vi er litt mer på beina.

Og forresten, vi overtar det nye huset i dag i tillegg. Vi kan med andre ord begynne å male, flytte over osv..., men det orker vi nok ikke....

Håper dere holder dere friske der ute! Jeg krysser syltelabbene for det!

Svinaktig god klem fra

Gooood ny jobbehøst med GreenGate!

Nanni er et b-menneske av dimensjoner... Nå har fruen vært oppe to tidlige morgener og deretter tilbragt halve kvelden nonsosialt sovende og purkende i sofaen...

Mobilen er vekkeklokke og sender ut smekrende melodier på tider om morgenen som Nanni for en uke siden var søtt sovende. Smekrende mobilmelodier kan man kjapt sove litt lengre til. Nanni trenger hardere skyts. Nanni trenger en ekte gammeldags hardtslående vekkeklokke!

~

~

GreenGate har disse lekre vekkeklokkene. Nanni er overbevist om at Nanni trenger en.

~

~

Men sensommer og høst, tenner vi også lys og kryper opp i sofaer med pledd og blogge-pc... som Nanni her og nå...

~

~

..... med kaffe eller te og litt småkaker...

~

~

Vet ikke om flere av dere har begynt å tenke litt jul? Litt? Nanni er et håpløst juledyr... og har begynt så smått å tenke julegaver... bare slik litt i boka mi... samtidig som sensommeren nytes... jada.

~

~

Og for å komme seg opp på jobb denne høsten, må nok det nok investeres i en vekkeklokke.

Og den kan jo like godt være pen!

Alle bilder er fra

GreenGate sin høstkolleksjon.

Er det fler b-mennesker som sliter der ute?

Klem fra