Med plaster på hjertet

Tusen takk for alle tilbakemeldinger jeg fikk på gårdagens innlegg som du kan lese her!
Det strømmet inn via statusen på Facebook, på innboksen, via bloggen, via Verdidebatt.no og via Twitter.


Jeg tror på åpenhet og raushet, jeg tror på å snakke sant om livet og å se det helhetlige bildet. Metaperspektivet. Og det er ikke alltid like lett å ha.


Flere skrev til meg i går om den andre parten i en relasjon der en av partnerne holder sin homofili skjult. Der lever det mange tause sorger. De er et stille alibi i relasjonen som skal fremstå som normal.
Jeg var et barn av fortielsen. Å kunne snakke høyt via tastaturet gjorde godt, skjønt det var krevende. Nå håper jeg på en større åpenhet.
Vi skal få slippe å dømme. Budet vi er pålagt, er å elske hverandre. Og kjærligheten tror alt, håper alt, tåler alt.
Men mange har plaster på hjertet sitt.





Jeg har fortsatt en stillhet i meg. En redsel for hva som kunne skje om jeg begynte å pirke i det som er sant, har begynt å slippe taket, men reisen er ikke over.
Nå er det straks helg og jeg gleder meg til å hvile i sofaen hjemme, der haugevis av myke puter er klare til å ta imot familien.


Del gjerne, lik innlegget og følg meg på snapchat: annesudmann.


Takk for at du leste! Dette innlegget engasjerte også veldig! Les og lag deg en god fredag.














I dag er bildene lånt fra Pinterest og Instagram.

Kommentarer