Jeg mener, av de som er skikkelig ordentlige, som ikke kommer for sent, ikke kjører for fort og som aldri tar den halve skiva ekstra med appelsinmarmelade (den sukkerholdige varianten) selv om du egentlig er litt mer sulten? Leverer du alltid bøkene i tide på biblioteket og er bilen din nyvasket? Tar du av deg skoene når du går inn og setter du aldri inn en tom melkekartong i kjøleskapet?
Det er bra.
Hvis ikke måtte vi gitt deg anmerkning.
I hvert fall om du var i en skolesituasjon. Og kanskje ville du vært av den typen som lot seg korrigere og straks bli forholdsvis plettfri, men like sannsynlig ville du glemme deg bittelitt bort igjen og kanskje komme for sent en gang eller to og da ville vi selvsagt gitt deg anmerkning.
Selv om vi kom for sent selv.
Men det gjør ikke noe, for vi er makta.
Trolig ville du etter hvert gi opp, for antallet anmerkninger ville vokse og når de oversteg 15 eller 20, ville du uansett bli satt ned i orden eller oppførsel eller begge deler - så løpet ville uansett være kjørt og du kunne like så godt fortsette å komme for sent og synes de voksne var urettferdige.
Med rette, trolig.
Mora mi er klok. Hun har jobbet i skolen i et langt liv.
På personalrommet spurte hun en gang en lærer som strødde om seg med anmerkninger, om han kom for sent på jobb noen ganger. Det gjorde han. Deretter pepret hun ham videre og stakkaren kom til den konklusjonen at han tok seg friheter både her og der, hvorpå mora mi repliserte at da måtte hun nok inndra bilnøklene hans som en slags anmerkning.
Han ble stille. Men jeg tror han tross alt kjørte hjem den dagen,.
Jeg tror på oppdragelse og grenser. Jeg tror på kommunikasjon, relasjon og respekt.
Men jeg tror ikke at anmerkninger hjelper i særlig stor grad for å forme ungdommer dit vi vil ha dem. Like lite som anmerkninger ville bidra til å strø glitter på din arbeidsdag og bidra til at du fikk ut ditt fulle potensiale.
Å ha troa på, å støtte, oppmuntre og være forutsigbar derimot, det tror jeg også på. Samtidig som man stiller krav.
Men anmerkninger satt i hytt og kanari og ofte uten at advarsel er gitt, har liten eller ingen positiv effekt, er min påstand - uten at jeg kan følge opp med verifiserbare data (mulig jeg får anmerkning for det), men heller basert på mange år i skolen med utallige ungdommer med ulike vansker og samtaler med disse.
Så bør anmerkninger aldri brukes?
Joda. Når ting virkelig er alvorlige. Konsekvens er viktig.
Men for at det hele skal ha virkning, må tiltaket ikke ha mistet sin kraft fordi det har blitt oppbrukt. Omtrent som når du vet du har tapt fordi du oppdager at du skriker der du burde brukt innestemme. Been there ;-)
Takk for at du leste!
Ps. ~ jeg har jo giftet meg og lovte lage et blogginnlegg fra bryllupet. Det kommer selvsagt! Med bilder!
Flott stykke, Anne;-) Du skriver godt - ikke overraskende, så talefør og reflektert som du er!
SvarSlettEllers takk for sist og for et framifrå bryllup! Fortsatt god søndag til deg - kos deg videre med gubben og bikkjene i godværet;-) Hils så masse
Per
Tusen takk for gode ord, Per! Jeg liker å skrive, og håper jeg kan sette søkelys på enkelte ting uten for mye pekefinger, heller med undring. Vi hadde et fantastisk bryllup og takk for det du bidro med! Gaven i det å ha dere fantastiske vennene der, var helt enorm! Hils fruen, vi håper å se dere snart igjen!
Slett