Du vet de dagene når alt går i ett?
Jeg vet.
I dag har det vært en slik dag og jeg kom ikke på å ta på meg tiaraen min før langt utpå dagen. Det er jo tiaratirsdag! Å være leder er til daglig like glamorøst som en gjennomsnitts flanellspysj. Men for oss som liker slike pysjer kan det med sikkerhet sies at vi liker lederliv as well.
Gårsdagen, derimot, bød på glam i stor stil. Universitetet i Oslo bød på koordinatorsamling for partnerskoler og bare Bristol i seg selv er god nok grunn til å ta oppgaven. Svartkledde kelnere hastet rundt oss og det var mat i alle bauger og kanter. Det er en slik dag det er svært ugunstig å være slankeoperert.
Nå var jeg ikke der bare for maten, men du verden som både den og lokalitetene hjalp på beslutningen om å ta oppdraget. Min vurdering er at ILS ved UiO (Institutt for lærerutdanning og forskning) bør ha samlinger hver måned på Bristol, skjønt det blir trolig en gang i året. Jeg lengter til neste år, for å si det sånn.
Jeg burde sikkert skrevet noen bevingede ord om oss som partnerskole for UiO og vår rolle som lærerutdannere, men nå vil jeg heller reise til kjæresten som er i det nye, gamle huset vårt med levende lys og Rett i koppen, da vi omsider har husket å ta med vannkokeren. Første middagen i nyhuset!
Ta på deg tiaraen om det enn er sent på dagen, Rett i koppen er og mat (innimellom) og gi noen en klem!
Takk for at du leste. Del gjerne tiaratankene!
Klemmer!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar