lørdag 12. november 2016

En politisk bekjennelse





Dette er ikke et innlegg om det amerikanske presidentvalget. Er det ikke deilig?
Det er tvert imot inderlig lokale tanker om politikk og sånt.

Sannheten er at jeg har prøvd å være politiker i mange år og nå prøver jeg å ikke være det. Å være et politisk talent er ikke for hvermannsen, de fleste av oss må jobbe beinhardt og skjønne ting etterhvert. Og som regel medfører det og en viss empatisk evne - eller dumskap om du vil. Man skjønner på en måte at man ikke er et geni. Det medfører i sin tur mangel på fenomenet spisse albuer.
Det kan virke som om politiske ambisjoner bør ha lokalt tilpassede kroppsdeler for virkelig ha suksess.
Skjønt noen få har den gullglitrende kombinasjonen av politisk talent, hardt arbeid og et varmt hjerte. 

Tilbake til min politiske vandring, som jeg tenker avslutte, skjønt man må nesten på politisk avrusning for å få det til og jeg skal love det at tilbakefallene står i kø!
For noen år siden, for eksempel, hadde jeg lovet meg selv real nedtrapping i politikkens verden. Så røyk jeg på en smell i form av et landsmøte og da var det gjort. Lukta av nye verv tirret neseborene og fellesskapet dere, fellesskapet og alle talene, foredragene fulgt av nikkende hoder og sylskarpe replikker og noen ikke så sylskarpe, men for all del, en show off på talerstolen ble det i hvert fall. Og vips var jeg i et par styrer igjen.

Tilbake til mitt manglende politiske talent, skjønt godt erstattet av trofast arbeid og oppmøte i komiteer og styrer. Jeg tenker slutte med det der. Oppmøtebiten.
Når man har tatt slike avgjørelser, er det naturlig å klokt lene seg tilbake og nikke mildt med hodet, klappe seg selv på skulderen og tenke at noe har man i hvert fall fått igjennom i det stille. Og uten å sammenliknes med møbelhandleren fra Jessheim, har jeg da fått gjort litt og takk og lov, er det eneste vi har til felles en lidenskap for møbler og bosted på Øvre Romerike.
Men å kunne smile lurt inni seg tidvis, over utspill, innspill og mennesker som har kommet i riktige posisjoner, det er ganske fint.



Så takk for meg, politikken!
Jeg skal bare gjennomføre noen få komitemøter til, og feire med et døgns seminar med skolerings-utvalget i Akershus KrF, så er det slutt.
Tror jeg.

Takk for at du leste! Lag deg en lystig lørdag!

Klemmer

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar