mandag 16. mai 2016

Herlighet, skal hun gifte seg for tredje gang?



Se det for deg.


Det er sjarmerende vakkert å gå ned en kirkegang en gang. Kanskje to. Men tre?


Orgelet bruser. Dørene åpner. Bruden kommer.
- Nei guriland, nå har hun blitt mye tynnere.
- Har hun sydd om kjolen fra forrige gang?
- Hun har blitt gråere i håret, har hun ikke?


Alle smiler. Og tenker sitt.
Det er mitt skrekkscenario.


Etter et fint, langt ekteskap med barnas far, giftet jeg meg igjen med en mann jeg aldri skulle ha giftet meg med. Ekteskapet varte i under et år. Det var en merkelig reise. Kanskje den skal få mer oppmerksomhet en annen gang. Dere som har fulgt bloggen en stund, har sett bilde fra det som tilsynelatende var lykkelige tider. Jeg trodde det selv, men tok feil. Min største kritiker er meg selv og det har tatt lang tid å tilgi meg selv for feilskjæret jeg tok.


Man står opp til gleder, opp til sorger.


Etter en tid, møtte jeg Jarle som i dag er kjæresten min. Jeg var med i et kor, det var en stor oppsetning og vi skulle leie inn profesjonelle musikere. De satt i salen og lyttet på en øvelse. Og blant dem satt Jarle.
Jeg tittet på ham, gjenkjente og fortsatte med mitt. Vi har vært i samme krets siden 90-tallet, men aldri snakket, kjent hverandre.
En av korweekendene stod han plutselig foran meg med cymbaler under armen.
Jeg tittet på ham.
Han tittet på meg.
Ingen sa noe.


Tror du på Gud? En indre stemme? Folk kaller det så mangt.
For min del, var det som jeg hørte et: her. Her er han!
No way! - repliserte jeg i en indre dialog, snudde på hælen og gikk.
Ikke for at han ikke var en flott mann, men dette var bare et år etter at jeg var grundig bedratt og forlatt.
Men vi ble facebookvenner.
Halvannet år etter dette, begynte vi å snakke sammen på fjesboken.
Jeg ble lykkelig av det. Kjente en fred i magen.
Vi må møtes!
Og det gjorde vi. 13. november 2013 på Pikene på torvet i Lillestrøm.
Den kvelden ble vi kjærester og jeg opplevde noe jeg aldri trodde jeg skulle oppleve igjen.
Jeg ble forelsket!
Etter et år gikk han ned på kne med roser på samme kafe og fridde.


Han her - hjerte<3 p="">



Og nå skal vi gifte oss!
Hans første gang. Min tredje.


Det har vært en lang vei å gå for meg emosjonelt. Ikke fordi jeg ikke vil gifte meg med mannen jeg elsker og som ikke vet hva godt han skal gjøre for meg, men fordi repeterte brylluper på en måte er litt lite sjarmerende.
Derav tankegangen presentert øverst i innlegget. Jeg ler litt her. Og ser det for meg.


Du skal vel ikke ha hvit kjole!! - sier noen.
Kan dere ikke bare gifte dere i utlandet eller noe?


Joda, vi har tenkt på det.
Men ungene sa nei.
Dette har vært en prosess for dem også, men de vil være med på det som skjer. Det varmer mammahjertet.


Bryllupsplanene har tatt form fra barbeint på en strand- tanken, via Lillestrøm kirke, men der smalt alle tankene inn for min del og nei, jeg går ikke ned en midtgang en gang til og er en parodi på meg selv. Slik føles det i hvert fall.
Det blir et annerledes bryllup, men med slekt og venner. Vi vil feire livet og kjærligheten, vi vil ha en fest!
Og om kjolen blir hvit, rød, grå, beige, rosa eller grønn, aner jeg ikke!






Hva synes du?
Bør jeg eventuelt gå i striesekk og aske eller kanskje rett og slett ha en vanlig selskapskjole?
Antrekk er sommerlig pent. Det åpner for løsere snipp på herrene og sommerkjoler på alle skjønne jomfruer. Inklusive bruden.


Jeg kommer til å skrive om bryllupsforberedelsene fremover. Stay tuned!


Følg meg på snap: annesudmann for daglige sprell og tanker om tingene.


Takk for at du leste!


Smil - sa brura!

Collagen øverst har jeg satt sammen av bilde fra:











6 kommentarer:

  1. VELDIG bra innlegg Anne! Et ord fra meg til dere: The Glory strength God gives is a strength that endures the unendurable and spills into joy thanking the Father who makes us strong enough to take part in everything bright and beautiful that He has for us. (Kol 1, kap 12 The Message translation).

    Dette er noe nytt og "bright and beautiful" fra vår himmelske far, og det synes jeg dere skal feire akkurat slik som dere ønsker uten å ta hensyn til andres eventuelle småligheter. Ønsker dere en god planlegging og gjennomføring :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, Margaretha, for utrolig gode og oppmuntrende ord!
      Jeg gjemmer dem i hjertet.

      Slett
  2. Du bør ha en kjole som er like fargerik som deg :-) Skjønner veldig godt tankene dine, har vært gjennom de fleste selv. Men nå har jeg vært lykkelig gift i snart 11 år med verdens beste mann. Debatten gikk for fullt i kristne aviser den gangen om skilsmisse og gjengifte som skapte masse fordømmelse og stress den gangen. Jeg tror på en Gud som er full av nåde og kjærlighet, til tross for at en del av barna hans ikke helt har sett lyset enda. Lykke til med forberedelser. Klem fra Kristin Skj.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, Kristin!
      Jeg er takknemlig for blanke ark med fargestifter til. Det er en gave. Så får vi se hvordan jeg skal farge kjolen. Og blomstene. Lykkelig er jeg som får denne mannen og det er godt å lese om din lykke! Klem fra Anne.

      Slett
  3. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  4. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett