Her er min store, lille kjærlighet

Bilde tatt på hundemessa i Lillestrøm denne helgen, Dogs4all2016

                                        

Her er min store, lille kjærlighet.

En av dem.
Men han er den yngste. Sju måneder nå og bestemammas lille skatt.

Full av liv, inderlig snill og hengiven.

Han er så hjemmelaga som det går an å bli og født i bestepappas seng, Lille hundemor tok ikke hensyn til rødrutete, lekkert sengetøy og insisterte på å nedkomme nettopp der. Selv var jeg rustet til tennene med alskens remedier, klargjort i en liten kurv. Sterilisert saks, kokt tråd (ren i hvert fall), til nybakte valper, rene håndklær og veterinær i bakhånd.

Veterinæren fikk trolig en samtale å legge til i julebordstalen der halvhysteriske hundeeiere humoristisk omtales, dog med varme og respekt - det er jeg sikker på. 

For på en lørdag kveld i beste sendetid i april utspant seg følgende samtale over telefonen.
Jeg: nå tror jeg det skjer noe altså, hun er så rar!
Anders veterinær: det kan ta tid. Ikke stress. La naturen gå sin gang du, dette kan ta hele natta.

To minutter går. Visstnok har jeg født fire egne valper, men dette er mye skumlere. Nå er det jo jeg som har ansvar for død og liv her. Det er ikke ei jordmor i nærheten. Og selvsagt følger jeg opp da hundemamma klynker til, ved halvhysterisk å ringe Anders igjen
Jeg: du - nå er hun om mulig enda rarere (som om det å være rar kvalifiserer for det å føde). Hun slikker seg bak og ...
Anders - vennlig rolig: det er naturen, det der. Og husk at du ikke trenger ringe meg hele natta. 
Ser du noe der? Hvis ikke, kan du nok ta det med ro.
Jeg ser ingenting, men i det jeg legger på, går vannet.
To sekunder senere er jeg på tråden igjen
Jeg: VANNET GIKK!!! (ingen introduksjon eller hei, det er Anne her)
Anders: ja, men så fint. Det kan fortsatt ta tid. Bare vær hos henne hele tida. Vi snakkes, hei.

Halvannet sekund etter:
Anders: hei, det er deg igjen ja - takk og lov hører jeg at han smiler i stemmen.
Jeg: NÅ KOMMER VALPEN, HVA SKAL JEG GJØRE?
Selv om jeg nå skriver i store bokstaver, betyr det ikke at jeg s k r e k. Jeg var bare veldig tydelig.
Anders: la den komme. Dette order hun trolig opp i selv. 

Vi legger på og ikke et sekund reflekterer jeg over at Anders trolig har andre pasienter.
Herlighet, det kommer en varm liten hvit og sort sak, GURILAND, HVA GJØR JEG MED NAVLESTRENGEN?

Det eneste fornuftige er å ringe - igjen: hva gjør jeg med navlestrengen? 
Jeg har jo sterilisert saks og bomullstråd klar, må vite!
Anders: dette ordner hun høyst sannsynlig selv - la henne jobbe og sørg for ro.

Og det gjorde hun. Og det gjorde jeg. Jeg tror et bånd mellom meg og hundemamma ble skapt der og da.
Valpene kom. Alvin kom først og jeg har ikke vært så tussete siden jeg hadde eget avkom på babystadiet.
En kan bare undre seg over hvordan det skal gå når barnebarna kommer.

En ting er sikkert, og det er at Anders skal slippe å få delta da og at Alvin og jeg skal stå først i køen når nye små skal kosemoses!

Takk for at du leste! Følg meg gjerne på snap for valpestreker av ulikt slag: annesudmann

Klemmer!

   Bildene er tatt av Stine Marie Hov Karlsen   41268523   www.stinekarlsen.com