Hjerter av gull og sokker på mikrobølgenovnen

Å ha et hjerte av gull er fine greier. Dyrt, edelt og ikke for hardt metall, om jeg husker barndommens hjemmelekse godt nok. Skjønt jeg kunne sjekka det på google her og nå, men litt farlig får en leva.

Jeg kjenner mange gullhjertemennesker og bor sammen med et. Han er snill, fyren. Da jeg kom hjem i går kveld, hadde jeg ikke mye høy i hatten og planen for kvelden var å gjøre kjempenyttige ting, men ettersom kjerringa satt sammensunket i en stol med tårer i øynene på grunn av tannrot, bokstavelig talt, manøvrerte mannebranne galant over fra økonomisk planleggingsmøte til knaing av skuldre og vil du ligge på armen?

Det ville jeg.

Torsdagen byr trolig på ny tannlegetime og det gledes ikke. Jeg finner ikke tiaraen min heller i skrivende stund, den ligger nok i skittentøyskurven et sted eller muligens har jeg lagt den på mikrobølgeovnen sammen med sokkene som kjæresten bruker å legge fra seg her og der, han aner ikke hvor farlig han lever. Men snill er han. Hjertet er av gull, mykt, edelt metall. Da får det så være med sokkene.

Strø glitter på torsdagen din, sjekk tennene jevnlig og gi kjæresten din et kyss! Har du ikke kjæreste, duger klemmer veldig bra også.

For hverdagsoppdateringer og litt glitter her og der, følg meg på snap: annesudmann.

Takk for at du leste, del gjerne! 

Klemmer!