Du vet når det er slik at livet er fullt av så mange gode ting du vil delta på, når desember ligger full av klementiner og sjokolade og deilige måltider og gode venner ~ og så orker du ingenting.
For noen netter siden våknet jeg med vanvittige magesmerter. Dagene før hadde jeg vært smådårlig, omgangssyke, tenkte jeg. Men dette var noe annet. Smertene var uutholdelige. For første gang kjente jeg på en dødsangst. 113 ble ringt og kom raskt. Veien tilbake til sykehuset gikk fort. Prøver ble tatt, ting ble utelukket, undersøkelser gjort og det ble konkludert med innvendig brokk eller tarmslyng, det sistnevnte har da rettet seg opp selv. Jeg ropte til Gud der jeg lå før ambulansen kom og jeg tror ting skjedde. I tillegg er jeg så takknemlig for norsk helsevesen! For engledamene ikledd rødt som kom i ambulansen, stabiliserte meg og fikk meg til sykehuset ♡
Jeg skal utredes videre og det vil jeg. Å tro på Gud og den tryggheten det finnes i det, har ikke en motpol i medisin, leger og undersøkelser slik jeg ser det. Nå er jeg hjemme igjen og deler av bilder jeg tok før jeg ble syk, Jeg er ufattelig sliten og trenger litt tid på å komme meg og har i dag konsultert en gammel venn, dr. Phil og vi har hatt gode formiddagstimer 😊
Venner ringer, familie ringer og eldstedatter kommer og hjelper til med hunder i dag ♡
Og mens jeg blir frisk, kan jeg glede meg over at det jules sakte, men sikkert her hjemme
♡
♡
♡
♡
♡
Takk for at du leste! Kos deg med juleforberedelser ♡
Litt slitne klemmer ♡
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar