Da er nedtellinga i gang på ordentlig!
1. desember inntraff i år også og gårkvelden ble brukt på å kjøre ut hjemmeinnpakkede julekalendergaver til fire stykk avkom, hvilket betyr 92 pakker!
Den siste pakkegaven får de mot personlig oppmøte på julaften.
Jeg tenker de kommer, jeg.
Forsåvidt hadde de sikkert kommet uansett, men det er jo greit å holde et visst trusselbilde vedlike.
Jeg elsker å lage kalendere til kreti og pleti og har i det stille survet bittelitt over å ikke få en kalender selv, utenom den mamma laget til meg i alle barne- og ungdomsår, dandert lekkert på sirlig sydd kalender med glade nisser og med en liten gullhempe der selve gaven hang.
Det var dengang vi ble glade for en plastikkfigur.
De som har nådd min høye alder, vet hvilken jeg mener. Gule, grønne, røde - og en blyant og et viskelær og slikt noe. Det var oppriktig stas!
Men ettersom jeg har fylt 50 og for lengst fått egne unger, er det kanskje i overkant at mamma fortsatt skal lage kalender til meg.
Derfor har jeg satt min lit til gubben.
Jeg trodde ikke han hadde skjønt det, tross kraftige hint. På facebook har jeg sågar sammen med en felles venninne av oss, nevnt muligheten for alt fra manipulering til grisebank om han ikke tok hintet.
Nå viser det seg at mannen går en god adventstid i møte.
For ikke bare stod det en vakker pakke på bordet denne morgenen, til kona mi, stod det og jeg lurer på om skrifta avslørte en viss skjelving, men han er trygg, for pakken inneholdt min favorittjulesjokolade, denne ballen med appelsinsmak!
Nå er jeg usikker på om han tenker at en båt skal vare for hver dag i jula, i så fall sliter vi, men at han kjøpte akkurat den sjokoladen og det varmet et konehjerte ♡
Og ikke nok med det. Da jeg kom på jobb hadde studentene mine ordnet takk for praksis-gave og den inneholdt både hyacinter som vi sa i gamle dager og te og knekk og brente mandler og en snøkule og enorme mengder sjokolade!
Noe riktig må jeg ha gjort.
Og for å veie opp for, merk deg ordene, alt dette godiset, må jeg trolig spise mengder med mager kesam, for da blir hjernen så opptatt med å registrere denslags, at de brente mandlene kan sige ned i magesekken i stillhet og godgjøre seg der i dagene før jul.
Der tror jeg vi har en plan.
Nyt adventstida, ta deg en mandel eller to, smak på pepperkakedeigen og ikke gi opp håpet om adventskalender om du ikke har fått en på en 20-30 år!
Takk for at du leste!
De tre siste bildene er fra snap 👉 annesudmann
Klemmer!
Jeg fikk kalender av mamma helt til hun gikk bort, savn . Ingen forhåpning om en, men lager i disse dager kalender til noen som overraskende nok får kalender fra meg i år. Gleder meg over å gi 🎅
SvarSlettSå koselig at du gjør det! <3 Jeg har også gjort det i mange år, og så fikk jeg selv i år og det varmer og overrasker veldig, spesielt den fra ungene <3
Slett