Jeg prøver være balansert i det jeg skriver her på bloggen. Utfordre uten å støte.
Men nå, akkurat her og nå, er det nok.
Jeg klarer ikke høre mer om hvordan massedrapsmannen Breivik opplever seg urettferdig behandlet.
Han er isolert, sier advokaten. Breivik lider.
Han syter. Tenker jeg.
Og man syter ikke når man har påført mengder av familier en lidelse over all forstand da han kaldblodig myrdet barna deres, det kjæreste de hadde, selve hjertet, i ungdommene varmt pumpende som deretter måtte bli kaldt og stille. Og man syter ikke når man påførte de overlevende traumer psykisk og fysisk. Arr for evig.
Jeg skriver når og ikke da. For dette følger et menneske livet ut. Dengang da er hver gang når - selv om tiden leger litt.
Da bør et hvert menneske som har utført en slik gjerning være stille og skamme seg evig - evig. Helt stille bør man være.
Mitt forslag er at Breivik får bytte plass med Joshua French.
I fengselet der i Kongo kan Breivik ikke bare bli oppdratt i forhold til ulike kulturer og farger, han kan også realitetsorienteres i forhold til hva som gjør en mentalt sårbar og hva som er et soningsregime.
Les gjerne mamma Frenchs blogg her.
Takk for at du leser.
Helt enig.
SvarSlettTakk Åshild! Jeg ble rett og slett så VRED da jeg hørte på nyhetene i kveld, at dette blogginnlegget ramlet ut av fingrene mine. Fortvilet over at disse som har mistet ungene sine og disse som lever mer arr etter hendelsene både i Oslo og på Utøya skal måtte oppleve denne mannen stå der og kreve og kreve. Han burde bøye hodet sitt og være stille. Da kunne vi kanskje begynt å prate med ham.
SlettKunne inne vært mer enig, mitt mammahjerte gråter hver dag for lidelsene, traumene og at han påførte min kjære Synne de lidelsene hun har idag. En ødelagt ungdomstid, uten mulighet til å greie å gjennomføre annet en å kjempe for å greie å leve. Hun spurte idag hva jeg syntes om morderen, jeg blir stille mens tårene triller hos Synne som sier, jeg greier ikke å hate men heller ikke se på han som et menneske.
SvarSlettKlem Sissel
Kjære, kjære Sissel, jeg husker ordene dine på fb denne gruskrekkelige dagen, der det stod at din Synne hadde klart å svømme i land og de ordene realitetsorienterte meg på en helt ny måte i kaoset av alle meldinger som kom i nyhetene. Du gav det et ansikt for meg, Synne sitt ansikt og ditt morshjerte og mitt morshjerte gråt med ditt og gråter fortsatt i dag over at denne mannen ikke kan bøye hodet og være ydmyk.
SlettTakk for at du deler dette her.
God klem.
Vet du hva Anne!! Dette er jeg så enig i. Veldig bra skrevet.
SvarSlettKlem til deg
Tusen takk, Anna! Det er svært mange som har lest innlegget og det er alltid hyggelig med respons! Klem til deg fra meg.
Slett