I stillheten spirer liv. I stillheten er du aldri alene.
Ferdinand Finne
Denne sommeren har jeg gledet meg sånn til. Endelig lande, endelig ferie og hva skjedde? Jeg ble trist. Skikkelig trist de første dagene. Litt tom og en opplevelse av å miste fotfestet. Dette er sikkert ikke ukjent for mange, men er man der i gjørma, så er man. Det tok meg et par dager å ta meg ut av dette og det krevde noen indre runder og litt stillhet. Er det slik at hverdagen er så full av gjøren og laden, at når en litt stille ferie med hav og vind og bok og sol kommer, blir det ... for stille for en stresset sjel? Nettopp da er det vel svært betimelig og riktig å ta den tiden som kreves for nettopp å lande i seg selv, i meg selv. Kjenner du deg igjen?
Den første ferieuka er passert og sammen med stillheten har vi hatt fine kvelder og treff med venner her sørpå - det er en stor glede og vi er rike ❤️
Jeg håper du har gode dager og avslutter dette korte lille innlegget med noen ord fra Trygve Skaug:
Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at de var selve fellesferien.
Lag deg en god søndag, om du er i ferie eller ei, livet er det vi gjør det til selv, som oftest ❤️
Takk for at du leste igjen!
Kaffeklem 🍵
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar