I forrige uke falt lydpotta på bilen delvis av mens jeg var
ute og kjørte.
Og hei for en lyd som åpenbarte seg! Wabooom!!, sa bilen, bare
ved en forsiktig oppgearing. Hysj litt, da tenkte jeg, vi har naboer.
Baoooommhs! – sa bilen da jeg startet den neste morgen. Det ble sykkel på meg
den dagen.
Så kom min ekstrasønn, bilmekanikeren, og fjernet lydpotta,
bilen kunne kjøres igjen uten fare for at elendet falt av. Det skal bestilles
del og sveises, men før den tid er det meg, bilen og bråket.
Det er for tiden knapt mulig å høre på radioen, men det gir
god tid til å tenke mens kilometerne putrer høylydt i vei og tankegangen gikk
til mennesker uten lydpotte. De høres. Lydpotta demper jo motordur og sikkert
noe annet jeg ikke kan nok om og slipper eksosen mer fritt ut. Som med orda som
tidvis fyker rett ut av mennesker, uten den dempingen en lydpotte ville gitt. Det
er støy og lite dempet prat. Lydpotter
har sin funksjon i konkret og overført betydning.
Jeg savner lydpotta mi, den på bilen. Så prøver jeg også ha
min egen lydpotte påkoblet.
Fin ny og støyfri uke ønskes deg! J
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar