Hudprodukter en tiaratirsdag verdig!

Hei alle fine tiaradamer! På denne tiaratirsdagen vil jeg vise deg noen nye deilige produkter jeg har fått noen testere på og jeg digger dem! Jeg kommer til å ha en giveaway på disse, så følg med - følg med! Produktene er fra Bnatural og er rene og økologiske produkter. 

Kapuluan Kokosolje er et  100% økologisk multiprodukt og er laget av bare de ferskeste kokosnøttene som kommer fra landlige, økologiske gårder på Filippinene. Denne håndpressede kokosoljen er av fineste kvalitet, med et bredt spekter av helse- og hudpleiefordeler. Kapuluan kokosnøttolje er helt naturlig, ren og med en eksepsjonelt høy klasse for skjønnhet og personlig pleie. Silkeaktig glatt med en vakker, subtil kokosnøtt aroma, absorberer oljen raskt og er svært fuktighetsgivende, mens den er rik på næringsrik E-vitamin og antioksidanter. Kapuluan kokosnøttolje er et fundament for en sunn, vakker hud, og påvirker ikke dyr eller vår jord. Vår håndpressede, kokosnøttolje er laget på gårder, uten bruk av industrielt utstyr, slik at små oppdrettsfamilier kan produsere kokosnøttoljen i et sunt og godt miljø. Prosessen med å lage oljen er ekstremt enkel, man unngår varme og produserer den vakreste, fineste kvalitet kokosolje på 1 time. Det som virkelig gjør Kapuluan Coconut unikt, er at de er en helt med et oppdrag: å forbedre levebrødene til fattige landbrukssamfunn på Filippinene hvor over 60% av bønder lever i ekstrem fattigdom (kilde: https://bnatural.no/butikk/kapuluan-coconut)

Jeg kan love deg at dette er en deilig olje! Ikke bare dufter den helt nydelig, den trekker godt inn i huden og gjør den myk og smidig, noe som er ekstra viktig dess eldre vi blir. Huden begynner å tape elastitet etter fylte 25 ca, er det ikke fint 😆. Man antar at vi mister produksjonen av kollagen med en hastighet på 1,5% per år, det vil si at ved rundt 35 års alder har mistet 15% og ved 45 års alder ca 30%. Det er da en for alvor merker endringer i hudens struktur og elastitet. Jeg er 52, jeg tør nesten ikke tenke på kollagenproduksjonen i egen skrott! 😁

Hos Bnatural finner du også hudpleie for ansikt. CÎME er en serie av økologisk sertifiserte kosmetikprodukter i luksusklasse, som på ærlig og naturlig vis fremhever dine vakreste sider. CÎME tar utgangspunkt i naturens egne ingredienser. CÎME mener at naturens ingredienser er langt mere effektive enn syntetisk fremstillte produkter. Deres hudpleie er luksuriøs og samtidig ærlig, og deres unike produkter har et høyt innhold av aktive og naturlige ingredienser fra fjellene i Himalaya. De aktive ingrediensene stammer fra planter som vokser høyt oppe i den rene og klare bergluften i Himalaya. I en høyde på over 3000 meter har villroser, tindvedbær, edelweiss blomster og et hav av andre planter tilpasset seg de barske forholdene. Disse kan motstå en ekstrem kulde, hard vind og intenst sollys. Dette resulterer i en unik intensitet og en usetvanlig høy mengde av aktive stoffer.  Himalaya planteekstrakter og oljer er grunnlaget for CÎME`s økologiske hudpleieprodukter, som med andre ord gjør sluttproduktene mere effektive enn ved bruk av sammenlignelige ingredienser, som vokser i lavere høyde (kilde: https://bnatural.no/butikk/cime)

Naturlig, etisk og velpleiende produkter - det er rene kinderegget på en tiaratirsdag og for at du skal huske at du er så bra - i likhet med produktene - sjekk armbåndet her: Born to sparkle! 🌟

Klemmer!

Følg meg gjerne på Intstagram, Snap og Facebook - AnneSudmann over alt ♡

Takker du for gavene dine?

Jeg tenker på dette med julegaver.
Når vi får en gave der og da, takker vi ofte som en umiddelbar reaksjon.
Men hva når julegaver sendes og gis til noen som ikke er i samme rom, hva skjer da?

Noen takker med en gang. Ikke bare med et enkelt takk for gaven, men de vet hva de har fått.
For meg betyr det at jeg har truffet blink når jeg har planlagt gaven. For jeg planlegger. Og gromkoser meg med det.
Men det skal sies at gromkosen avtar litt når respons uteblir.
Spørsmålet er da - skal man gi for å få takk? Eller gi av godhet uansett?
Det er mulig jeg ikke er god nok 😁. Jeg kjenner at det er litt vrient å si det. Jeg er altså ikke bare en kilde av godhet -😄

Eller kanskje jeg kan våge meg på å etterlyse takknemlighet.
Glasshuset gjør seg gjeldende. Jeg vet, jeg sitter i det og har ikke alltid fulgt opp det å takke selv. Men jeg prøver og ønsker fordi noen har faktisk tenkt på meg og på hva som kan glede meg når de gir meg noe.
For det å gi gir glede. Forskning viser at du blir lykkeligere ved å gi. Systemet vårt responderer når vi har overskudd slik at vi kan gi. Om man har lite penger, gir det også en lykkefølelse ved at man likevel kan gi noe til noen andre.

En stund vurderte jeg å innføre sanksjoner mot dårlige takkere, men trolig har jeg glemt dette til neste november og desember og du skal se det ramler inn en gave til deg og.

Så her er vi mellom balansen i det å gi for det gir oss lykkelige og å være takknemlige for det vi får. Egentlig en vinn-vinn situasjon!
Og så kan vi ikke kreve takknemlighet, da. Det blir jo feil.
Likevel tenker jeg at det kan være en grei generell påminnelse til oss alle om i større grad vise takknemlighet over alt det gode som kommer i vår vei. Jeg skriver til meg selv, jeg skriver til deg!

En lykkelig dag ønskes deg! 😄

En diger bøtte varm sjokolade med krem gir meg lykke, men mest roen med den jeg sitter sammen med, i dette tilfellet Forbrukerfrue ♡

Det er gavepapir igjen til jula 2019 og dermed håp!

Giveaway Wik & Walsøe

Wik og Walsøe

Jeg er så heldig at jeg i samarbeid med Wik og Walsøe får gi bort to av disse vakre koppene til en følger! Snart er julen her og jeg har allerede tatt frem mine kopper, litt sånn på tjuvstarter´n. De som har fulgt fruen en stund, vet at et av dagens høydepunkt er nettopp morgenkaffen! 

Nå kan du og få nyte kaffen din, eller gløggen kanskje, i dine egne kopper som heter noe så vakkert som Julemorgen!

Hvordan delta?
1. Gå inn på Instagram og lik siden til Wik og Walsøe og siden min Anne Sudmann
2. Legg igjen kommentar hos Anne Sudmann på Instagram der du tagger en venn. Du kan skrive så  mange ganger du vil
3. Trekning lørdag 1. desember 2018 kl.23.59 ❤️
4. Er du ikke på Instagram, legg igjen en kommentar her på bloggen hvor du skriver Julemorgen

Klemmer!

Amelie fra Montmartre

Har du sett filmen Den fabelaktige Amelie fra Montmartre ? Det har ikke jeg, men etter å ha vært der i forrige uke, vet jeg to ting. 1. Jeg må tilbake. 2. Jeg vil se filmen. 3. Jeg tenker nå vi sier Anne fra Montmartre. Det er et sted som passer meg godt.

Uten å skjønne at vi gjorde oss selv en supertjeneste, entret vi den fargerike lille restauranten L'ete en pente douce Paris som ligger rett ved en bratt steintrapp opp til Sacre Coeur (rene, hellige hjerte) og etter å ha besøkt kirken, gikk vi nettopp hit, til denne lille salon de thé. Ikke drakk vi te, som bildet viser, men vin og åkkesom må man elske en restaurant med kunst på do og med farger og morsomme detaljer over alt! Mor, eg vil tilbake, som det heter i sangen.

Selv om TripAdvisor var installert på den medbragte hjernen, falt det ikke denne damen et sekund inn å sjekke poengene til denne fargeglade pletten svevende over Paris. Jeg hadde ikke blitt skuffa. Det har ikke andre blitt heller. Her kan du se litt av hva andre tenker om restauranten! Om du er ute etter ekte fransk stemning, er dette et sted å anbefale. Stolene er litt vaklete, men maten er utrolig god, vinen fransk og billig, det er farger over alt og det er kunst på do. Nå skal jeg være stille, slik at du bare kan nyte bildene nedover ♡

Her satt vi i forrige uke i sol og 17 grader, mamma og jeg ♡ Livet kan være veldig godt!

Klemmer!

Tre ting du må gjøre i Paris

Seil på Seinen ♡

Jeg har vært tre dager i Paris. Tre dager i november.
Bli med til Paris, sa mamma, og så dro jeg. Nesten slik var det. Å handle litt mer på impuls og leve litt mer, følge hjertet i større grad og hoppe i ting - det øver jeg på.
Jeg har bare vært på gjennomreise i Paris før, og da med mild panikk for å miste Gare de Lyon av sikte, selv hovedjernbanestasjonen. Men denne gangen hadde jeg erfarne Parisfarere med meg (de har i hvert fall vært der to ganger) og de tok meg med rundt, mamma og Hans Høyhet (Henrik).

Sainte-Chapelle ♡

Jeg skjønner at jeg må tilbake og ta byen inn bit for bit. Det er mye å tygge i seg på en gang, men jeg har fått en viss oversikt. Om jeg nå skal gi deg noen tips basert på mine tre dager, må det være disse:
1. Seil på Seinen! Turistbåter går hele dagen og du får med deg byen fra elva. Vi var så heldige at vi fikk Eiffeltårnet i solnedgang og dette var så vakkert, at det må få et eget innlegg.
Det neste du bør få med deg, er å besøke Sainte_Chapelle. Bygget ble påbegynt på 1100-tallet og fremstår med en glassprakt så stor at selv den minst kulturelle griper til smarttelefonen for å ta bilder. Og ja, jeg tok bilder!

Skal du noen gang benytte deg av pikekyss, bør det være et skikkelig et ♡

På tide med Prada, jada. Jeg fant dem nederst i en skuff. Min egen vel og merke ♡

Fra den ene severdigheten til den andre og til den tredje ♡

 3. Gjør noe du ikke bruker gjøre hjemme. For min del ble det å drikke litt søtvin til frokost, servert av min gode mamma. Og du, drikk vin bare når konteksten tilsier at det er ok. Det er ikke ok om det er med unger ved bordet eller om jeg skulle kjørt bil eller gått på jobb, men min kontekst var slik at jeg hadde helt fri ♡. Greia er, gjør noe du ikke bruker gjøre hjemme. Lag en forskjell i livet ditt ♡

Drikk søtvin til frokost ♡

Det var også en drøm for meg å besøke Montmartre. Den drømmen ble oppfylt og skal følges opp! Jeg ante ikke hva jeg gikk til da fru mor ville ha meg med i Sacré Coeur og kanskje aner ikke du heller, så derfor skal jeg lage et eget innlegg fra denne dagen, inklusive besøk på en vidunderlig te-salong med tusen farger. Vil du være med? ♡

Klemmer!

Hvordan kan du bli snillere mot deg selv?

"Be kinder to yourself.
And then let your kindness flood the world."

--Pema Chödrön

Det der med å være snill mot seg selv er lettere sagt enn gjort. Er du som meg av arten flink pike, har du sannsynligvis svært tungt for dette. Snill-knappen er trolig ikke aktivert i ditt eget liv, mens medmennesker ivaretar du høyst sannsynligvis på høyde med Bree Van de Kamp i Frustrerte fruer. Effektivt, smilende og alltid tilstede med en kurv mat, fysisk eller emosjonell.

Derfor vil jeg slå et slag for selvmedfølelsen. Det handler om å være vennligere mot seg selv. Har du tenkt på det noen gang?

Jeg tenkte ikke på det før jeg bikka 50, så har du vært inne på tanken og er yngre, er det poeng til deg!

 Jeg har strevd og jobba og vært i komiteer og politikk og solgt sminke og fulgt opp venner og alskens løsbikkjer ved siden av full jobb i mange år. Det blir stress av sånt. Det sier seg selv.

Noen av oss har for eksempel utnytta skattepenga ved å benytte oss av offentlig transport i form av ambulanse noen ganger i løpet av et par års tid fordi kroppen hylte stopp, mens vettet ikke hang med. Slike turer bør pirke bort i et bortglømt sted i hjernen hvor stopp-knappen ligger. Altså ikke hjerte-stoppen, men streve-stoppen. Og selv om enkelte av oss har usedvanlig tungt for det, har budskapet omsider nådd inn. Ta det mer med ro. Ha åpne dager. Ledige kvelder. Stopp. Nyt livet. Gjør mer av det som gjør deg lykkelig. Gjøre mer av det som gjør meg lykkelig. For jeg er bra nok. Og du er bra nok ♡ Og da blir vi genuint snillere mot andre, sånn uten Bree-kurv på armen.

Var ikke dette noen fine tanker? Tanker om selvmedfølelsen.
Det er skrivetanker som nå er ute hos dere. Jeg er en tenkeskriver og penn og bok ligger stort sett alltid klar. I morgen drar jeg til Paris for å nyte noen dager med mamma og da er denne snasne lille skriveboka fra Poppydesign med. Og om jeg nå ikke har med meg håndkleet på turen, som forteller at jeg skal gjøre mer av det som gjør meg lykkelig, så er det en nydelig reminder på kjøkkenet.

Gjør mer av det som gjør deg lykkelig. Vær snillere mot deg selv og da også mot resten av verden. Jeg begynner i Paris!

Klemmer! ♡

Tre tips for å overleve mandager

Foto: ukjent Pinterest

Mandag. 

Tips nr. 1. Humor. De av dere som har fulgt meg en stund, vet at jeg ikke er spesielt god på mandager. På Instagram er det en konto som enn så lenge ikke er så stor, men som jeg tror kan treffe mange med humoren sin, den heter Angsthumor og der er det et bilde som omtaler mandagen som Smandag. Ta en titt! 

Foto: ukjent Pinterest

Tips nr. 2. Nok kaffe. Drikk av en kul Tiffanykopp, av en vakker kopp fra PiP eller som meg i dag, fra Statoilkoppen (jeg nekter å kalle den for noe annet). 

Der andre hyller mandagen, har jeg mer sett på den som et nødvendig onde. Den fører oss til tirsdagen, som tross alt fører til tiaratirsdager 👑. Mandager er noe enkelte av oss må øve på. Jeg er tilhenger av et mellomdøgn mellom lørdag og søndag, alternativt mellom fredag og lørdag. Hva synes dere om det?

Tips nr. 3. Tenk på noe fint og vakkert.
Apropos lørdager, denne lørdagen brukte jeg på å kjenne litt på en gryende julefølelse hos Home & Cottage på Jessheim. For de av oss som har en hang til julekuler og glitrende tendenser, bør alle betalingskort legges hjemme. Det var så mye vakkert!

Undertegnede er bittelitt skeptisk til biller som julepynt ↑. Hva tenker du? 

Hvert år kjøper jeg en ny julekule og denne fikk bli med hjem i år. Slik får juletreet fortelle en historie fra år til år. Jeg liker det ❤️

Er det noen som kjenner igjen bilene som var svært aktuelle i fjor? Jeg kjøpte noen i puteform og som dekorasjon 💗

I skrivende stund har mandagen passert ganske så greit. Det gikk bra denne gangen også. Er det flere som har det som meg?

Takk for at du leste!
Klemmer

Kjøpte barnevogn uten å ha barn, har det klikka for dem?

SØNDAGSTUREN

Vi har kjøpt barnevogn! Ettersom den yngste egenproduserte ungen nå er 19 år, kan man jo undre seg over hvorfor? 

Barnebarn! - tenker du kanskje.

Det tenker jeg og. Jeg truer og hinter og smisker med avkommet, men enn så lenge er ingen småttiser underveis.

Men barnevogn er kjøpt (visstnok brukt via Finn.no) og er i bruk og her ser dere årsaken 😅

Vicky er blitt en aldrende dame og ved siden av at hun er en veldig happy hund, er hun svært pesende hund. Det ralles og peses i den grad at hun fint kunne fått jobb hos et lugubert telefonselskap. Kondisen er ikke helt på topp, og hun trener og trimmer med et stort lykkelig glis, men hun må ha noen hvileskjær. Så matmor kjøpte vogn til pelskidden. Her avbildet på første tur. Hun skjønte konseptet med en gang og la seg oppå vogna neste gang den ble tatt frem for å legges i bilen. Det skal ikke stå på det!

Den første turen med vogna gikk langs Glommas bredd på den nyrestaurerte turveien på Sørumsand. Den anbefales! 

Visstnok møtte vi noen smil, noen ekte og noen litt overbærende, med denne hunden i en barnevogn, men vi er blitt så voksne og lite opptatt av hva folk måtte mene, at de overbærende dragene over ansiktene prellet av som vann på gåsa. Vicky tror tidvis at matfar Jarle heter Gåsa, så den var jeg heldig med for de internt involverte i familiens hundeliv 😆

Om du har prøvd å ha med deg fire småhunder på tur eller på utekafe eller i det hele tatt bevegd deg der det finnes mer enn 10 mennesker samlet med en slik liten skare pelsdyr som bjeffer og driter der det måtte passe, forstår du også at hundevogn er av det gode. 

Som innehaver av fire egenproduserte barn, sa jeg en gang at jeg alltid skulle ha barnevogn. Ikke bare fordi det fysisk sett holder ungen samlet på et sted mens de andre kan holde i vogna, det er i tillegg uhorvelig mye man kan putte i en vogn av ting. Håndveske, mobil, jakke, skjerf, lue, hansker, flaske - lista er nesten uendelig (men stopper ved store gjenstander som hester og biler). 

Nå har jeg vogn til å putte ting i igjen! Når jeg nå står der og holder i håndtaket (som nå har blitt utstyrt med koppeholder, det må jeg si jeg liker, det var det ikke da mine var små), kjenner jeg at dette har jeg savnet og at dette fortsatt faller naturlig for meg.

Men som med unger ellers, vil ikke pelskids sitte i vogna hele tiden.  Nei slett ikke! I motsetning til å gå på tur med egenproduserte unger, vekker disse hårballene mer positiv oppmerksomhet fra forbigående. Kan jeg klappe? .- sier de. Det opplevde jeg takk og lov ikke da de tobente kidsa satt i vogna eller vraltet rundt. Hadde jeg blitt spurt, hadde jeg glodd olmt og mistenksom og sagt nei med et beskyttende snerr, mens nå - nå smiler jeg blidt javisst, han er så snill, bare klappe, det går fint!
Det er merkelig hva et sett ekstra bein og litt pels gjør med folk.

Som med unger, så er det også med hunder. Noen vil ikke sitte i vogna. Noen vil gå sjøl! Sånn er det og det får være greit. Men jammen syntes denne yngste lille krabaten vår at det passet fint med vogn da vi hadde spisepause ute på et nes og sola ikke varmet så godt lenger. Tepper og lunt rede passa brått fint. Så lenge han hadde tid til denslags 💗

Men har man plass til fire hunder i ei vogn da, - spør kanskje du. Nei, man har ikke det. 

Så vi har kjøpt en til!

For å samle dem når vi er på kafe og sånt. Og for å varme seg litt i når vinden blåser rett igjennom små hunder. Og for ikke å få dyrevelferden og slikt på nakken, for det meste løper hundene våre fritt eller går i bånd og gjør alt hunder skal gjøre, men om verden blir for stor - har de nå en bag å krype opp i på tur.

Så får folk mene hva de vil.

Vi koser oss 💗

Takk for at du leste! Del gjerne!

Klemmer!

Bookazine - veien til interiørlykke?

GOD LØRDAG, DERE!
Da jeg var på fjellet i høstferien, fant jeg dette bladet i litt hyllefillete utgave, så jeg kjøpte det ikke.
Og angra litt på det. For innholdet var kult, det var bra, jeg likte det!
Så prøvde jeg google litt - hva het dette bladet igjen. Teflonhjerne inntraff.
Dagene gikk og med dem langt mer presserende ting og tang man må ta tak i her i livet enn å kjøpe et blad, men plutselig åpenbarte bladet seg igjen på den lokale butikken og tanken som var sådd der på fjellet førte til umiddelbar handling. Bladet ble med hjem. Betalt, for ordens skyld.

BOOKAZINE
Det overgår egen forventing til blogginnlegg å skrive om et blad og selvsagt skal jeg gå bittelitt dypere inn i det psykologiske aspektet litt lenger ned, men først skal det nevnes at MIN STIL - et bookazine fra Costume er noe av det lekreste, inspirerende og mest innbydende jeg har lest av interiørblader.
Om du hadde sett den haugen jeg har av leste magasiner, hadde du undret deg dypt og alvorlig over denne påstanden, men ettersom du sannsynligvis ikke har det, skal jeg utdype for deg; dette bookazinet (kult ord) tar for seg portretter av mennesker i like stor grad som det går inn på interiør og hva man måtte like av pynt og stæsj. Et menneskemenneske som jeg liker sånt. Jeg føler meg rett og slet beriket av dette bladet (og nei, jeg er ikke betalt for å si dette).

HYLLEFILLETE
Så til dette med det hyllefillete bladet.
Det var rift i det og det så litt slitent ut. Kanskje hadde mange tatt i det og bladd i det før meg. Men innholdet var utmerket, akkurat som i den glatte, fine utgaven jeg kjøpte.
Er det ikke slik med mennesker og?
Utsida tiltaler oss kanskje ikke, men om vi åpner opp og ser innafor fasaden, kan det hende at innholdet er magnifique!
De fleste av oss kan oppleve oss hyllefillete iblant. Bladd i og brukt og plassert på hylla igjen.
Men så er vi så mye mer!
Om vi blar om i oss selv og i et medmenneske, kan vi finne gull!
Bladgull!

Takk for at du leste!
Klemmer

Ps:
Den fine pennen anbefales, den er god å skrive med i tillegg til at du støtter en god sak, den er selvsagt fra Rosa sløyfe
Tallerkenen er fra et servise jeg har begynt å spare på, Moments fra Maria Montazami hos Firkløveren. Jeg har trua på å gjøre dagene litt vakrere ved å strø litt glitter på dem der man kan!

Hemmeligheten bak å planlegge julegaver!

ANNONSE - Memo of Norway

MORS GAVER

Har du lest boka Mors gaver av Cecilie Enger? 

Denne boka kjøpte jeg fordi min egen mor alltid har ført lister over julegaver vi har gitt i familien. Om jeg ikke husker feil, første hun opp hva vi fikk også, noe som kan være utrolig kjekt for å huske å takke riktig tante for riktig gave - noe som er helt innafor høftlighetsmessig. Og som sparer deg for mengder av trøbbel 😅

Hvert år da mamma tok frem julegaveoversikten, steg forventningen i meg. Derfor bestemte jeg meg for da jeg fikk barn, at jeg ville gjøre det samme. Boka ble kjøpt inn da jeg fikk mitt første barn for 27 år siden og siden da har boka vært i bruk hvert år. Til i fjor. Da var den skrevet ut - helt til permen etter siste side!

Foto: Gyldendal

VÅR GAVEBOK
Det er vel ikke et eneste barn i familien som ikke har sniktitta i gaveboka vår. Derfor har jeg alltid skrevet inn gaver til barna til slutt. En gavebok er gromgod for å holde orden på hva du ga i fjor og året før der, men det er og en historiebok. Det er navn som kommer til å stå der, som kanskje går ut av tiden. Det er bok der du kan lime inn adresser og bilder og utklipp og inspirasjon til nettopp denne julen og hvor du neste jul titter tilbake og smiler eller mimrer fordi minner går i sesonger. De blir ofte sterkere rundt høytidene.

Har du aldri gjort det, sier du? Da kan du starte nå!

Har du aldri hatt system på det? Det kan du få nå!

Har du gitt samme gave til samme person et par år på rad og fått overbærende blikk? Det kan du unngå nå 😉.

Jeg gleder meg over å ha fått en ny juleplanlegger der jeg både skal skrive ned gaveoversikt og andre ting som inspirerer før jul og du, skynd det å bestille, for jeg har hørt det selges godt nå hos Memo of Norway

Bruker du rabattkoden anne20 får du 20% rabatt også! 💝

Klemmer!